Hender med tatovering som sier "Planet Earth First".
Folk har tatovert «Planet Earth First» i forbindelse med et G20-toppmøte i Hamburg i Tyskland. © Sandra Hoyn / Greenpeace

Det er normalt å føle seg sint eller bekymret på grunn av klimakrisen. Først når følelsene tar helt overhånd, kan det bli et problem og gå ut over helsa. I denne artikkelen får du noen råd om hvordan man kan håndtere klimaangst. 

Det er vanskelig å forholde seg til klimakrisen. Vonde følelser bobler til overflaten når vi innser at vi er i ferd med å ødelegge jorda vår og livsgrunnlaget for planter, dyr og mennesker. Man kan late som om det ikke skjer, bli overmannet av håpløshet, bli så bekymret at man ikke får sove, eller kjempe så hardt for endringer at man blir utmattet.

Uansett om man kaller det økosorg, klimaangst eller miljøfortvilelse, kan alle rammes. Under kan du lese fem råd om hvordan vi kan ta bedre vare på planeten vår og den mentale helsa samtidig.

Hva er klimaangst?

En mye brukt definisjon på klimaangst er negative følelser knyttet til klimaendringene. Det kan for eksempel være sinne, nedstemthet eller bekymring på grunn av økologiske katastrofer som er forårsaket eller forsterket av menneskelig aktivitet. Klimaangst kan også gjelde negative tanker om framtiden eller fortvilelse over at andre ikke deler samme bekymring. Klimaangst er ikke en anerkjent diagnose. Derfor er det et vagt begrep som favner mye, ifølge forsker Thea Gregersen ved NORCE.

1. Følelsene dine er rasjonelle

Den tøffe virkeligheten er at klimakrisen er den største eksistensielle trusselen menneskeheten har stått overfor noensinne. Fossile brensler, overforbruk, plastproduksjon, overfiske, kjøttproduksjon og andre skadelige aktiviteter ødelegger planeten, vårt eneste hjem. Politikerne handler altfor tregt. De støtter skadelig industri og undergraver tilliten vår til at problemene kan løses politisk. Klimaangst er en naturlig reaksjon på en reell trussel, og følelsene er ikke farlige, selv om de kan være ubehagelige.

2. Du er ikke alene om å føle på klimaangst

Det høres kanskje ut som en klisjé, men du er ikke alene! Hvis vi sjelden omgås andre som forstår hvordan vi har det, kan det virke som om vi er de eneste som opplever klimaangst.

I en studie undersøkte forskere følelser og handlinger knyttet til klima hos 23-åringer i 28 ulike land, deriblant Norge, Canada, Finland, Australia, Malaysia og Uganda. I alt svarte nesten 11.000 på spørreundersøkelsen, og resultatene er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Journal of Environmental Psychology.

48 prosent av nordmennene svarte at de var «ekstremt bekymret» for klimaendringene. 28 prosent svarte at de var «ekstremt engstelige». Det betyr at over 1 av 4 nordmenn har klimaangst.

Noen velger å ikke få barn på grunn av klimakrisen, noe du kan lese eller høre en podcast om her. Det er altså mange som deler de samme bekymringene.

3. Gi rom for følelsene dine 

Det kan være fristende å legge lokk på følelsene sine i frykt for at de skal ta overhånd, men man kan også forsøke å gi dem plass. For å greie det kan man sette av ti minutter hver dag til å tenke over klimakrisen og hvordan man har det. Følelsene kan bearbeides ved å for eksempel skrive, tegne, snakke med noen eller gå en tur mens man tenker. Ved å gi rom for følelsene, blir man i bedre stand til å håndtere livet til tross for klimaangsten.

4. Dyrk håpet

Uten håp og optimisme er det vanskelig å gjøre noe med det man brenner for. Man er ikke likegyldig selv om man ikke bekymrer seg hele tiden. Hvis det er vanskelig å holde håpet oppe når man hører og leser om utfordringer med klimakrisen, kan det være lurt å begrense nyhetsstrømmen til man føler seg bedre. Grønne framskritt gjøres hele tiden, og vi vinner stadig store seire for klimaet og naturen. Et forslag er å abonnere på et nyhetsbrev med gode klima- og miljønyheter, som Sam Bentleys “Good News”-nyhetsbrev. Han finnes også på Instagram og TikTok.

5. Flytt fokus fra negative tanker til positive handlinger

Bekymringer kan motivere oss til å gjøre noe for å bedre situasjonen. Klimaangst og følelser av apati eller handlingslammelse kan bearbeides ved å snakke med familie og venner, eller man kan søke likesinnede for eksempel gjennom frivillig arbeid i Greenpeace eller andre organisasjoner. Man kan finne små og store måter å engasjere seg på for å ta vare på jorda vår og tilføre mer håp i verden. Handling kan gi en følelse av kontroll som motvirker klimaangsten.

Ifølge studien publisert i Journal of Environmental Psychology er nordmenn blant dem som scorer høyest på en sammenheng mellom følelser knyttet til klima og det å handle.

Forskerne bak studien forklarer at bevissthet og angst rundt klima kan slå to veier: positivt og negativt. Bevissthet og angst kan føre til handling, sier forskerne. Handling kan innebære å ta klimavennlige valg, eller å delta i aktivisme.

Om angsten kan gjøres om til handling, kan klimaangst til syvende og sist være en fin ting, mener forskerne.

På vær-med-sidene våre kan du skrive under på underskriftskampanjer, melde interesse for å bli Greenpeace-aktivist og lese mer om hvordan du kan bidra på andre måter. På nettsiden kan du også finne flere artikler om hvordan du kan leve mer i overensstemmelse med klimaet og naturen. Se for eksempel disse artiklene:

Greenpeace sine artikler faktasjekkes av faglige eksperter, men vi er ikke leger eller psykologer. Hvis du har psykiske utfordringer, er det viktig at du får profesjonell hjelp. Hvis klimaangst påvirker livet ditt så mye at du står i fare for å utvikle en angstlidelse eller depresjon, bør du snarest ta kontakt med legen din.