Vi kickstarter høsten med seks gode nyheter for klima og miljø fra den siste tiden.
1. Gigantisk potensielt oljeutslipp forhindret i Jemen
Etter mer enn åtte års iherdig arbeid har FN i samarbeid med Greenpeace og flere andre organisasjoner lykkes med å fjerne og frakte over én million fat olje fra det forlatte oljetankskipet FSO Safer, som har lenge har rustet utenfor kysten av Jemen. Dermed har en potensiell humanitær og økologisk katastrofe blitt avverget.
FSO Safer har fungert som et flytende oljelager siden 1988. Det gigantiske tankskipet er ikke vedlikeholdt siden 2015, og ifølge FN har det vært stor fare for at fartøyet skulle eksplodere eller begynne å lekke.
2. Belgiske myndigheter forbyr eksport av giftige plantevernmidler
I slutten av juni vedtok den belgiske regjeringen et forbud mot eksport av plantevernmidler som allerede var forbudt for bruk innenfor EU.
Undersøkelser utført av Greenpeace UK har avslørt Belgia som en av Europas største eksportører av forbudte plantevernmidler, til land i det globale sør, som Algerie, Tunisia, Kasakhstan og Bangladesh. Inntil nå. Plantevernmidlene er knyttet til hjerneskade på fostre og barn, dreper viktige pollinatorer som bier og forurenser vannforsyninger.
Greenpeace vil fortsette å arbeide for et omfattende forbud mot eksporten av giftige plantevernmidler over hele Europa og Storbritannia.
3. Historisk klimadom i Montana i USA
En ny klimadom i Montana fra august er den første av sitt slag i USA. 16 unge mennesker i alderen 5 til 22 år hevdet at staten krenket retten deres til et «rent og sunt miljø» ved å fremme bruken av fossilt brensel – og de vant i delstatsdomstolen.
Retten slo fast at en bestemmelse i Montanas miljølovverk har skadet miljøet og de unge saksøkerne ved å hindre delstaten i å vurdere klimapåvirkningene av energiprosjekter. Bestemmelsen er dermed grunnlovsstridig, står det i dommen.
– Dette er en stor seier for Montana, for ungdom, for demokratiet og for klimaet vårt. Flere avgjørelser som dette vil helt sikkert komme, sa Julia Olson, administrerende direktør i Our Children’s Trust, som tok saken til domstolen.
LES MER om det nye klimasøksmålet i Norge
4. Vern i Grand Canyon beskytter urfolks hellige land
Lenge har urfolk rundt Grand Canyon i USA kjempet mot uranutvinning. Gruver har blitt bygd på urfolks territorium, og radioaktiv forurensning fra tungmetallet har ført til hundrevis av tilfeller av kreft i lokalsamfunnene.
Urfolksområder rundt Grand Canyon har nå fått vernestatus som et “nasjonalt monument”. Verneområdet Baaj Nwaavjo I’tah Kukveni, som betyr “der urfolk streifer” og “våre forfedres fotavtrykk”, vil beskytte tusenvis av kvadratkilometer mot utvinning av uran og andre mineraler i all framtid.
5. Marokko kan forbedre jordkvaliteten over hele Afrika
Bønder over hele Afrika står overfor erodert, fosforfattig jord, noe som fører til dårlige avlinger. Løsningen kan ligge i Marokko, som har noen av verdens rikeste fosfatforekomster.
Jordforskere ved Mohammed VI polytekniske universitet i Marokko har startet et landsomfattende nettverk av bønder og eksperter for rutinemessig å teste jord for næringsstoffer og andre egenskaper, og gi bøndene mer skreddersydde gjødselanbefalinger.
Marokko er det første landet i Afrika som har kartlagt jordsmonnets fruktbarhet. Praksisen slår an i andre land: Forskere og andre i landbrukssektoren ser på Marokko som en potensiell leder i å forbedre jordproduktiviteten og revolusjonere landbruket i Afrika.
LES OGSÅ: 16 gode nyheter for klima og miljø i 2023
6. Avskogingen Amazonas-regnskog i Colombia ned 26 prosent
I 2016 inngikk Colombias daværende president Juan Manuel Santos en våpenhvile med geriljagruppa FARC, og avsluttet 50 år med borgerkrig. Dessverre ble ikke miljøet prioritert i disse fredsforhandlingene, og etter hvert som utbrytergrupper dukket opp på den colombianske landsbygda, fortsatte ødeleggelsen av regnskogen i Amazonas.
Nå, under ledelse av landets første venstreorienterte administrasjon, når regjeringen ut til disse gruppene for individuelle fredssamtaler. Denne gangen er miljøet prioritert. Dette har allerede store innvirkninger: offisielle tall viser at avskogingen falt med 26 prosent i colombianske Amazonas i fjor og 29 prosent på landsbasis.
Også fra brasilianske Amazonas er det kommet svært gode nyheter: I juli i år gikk avskogingen i brasilianske Amazonas ned med 60 prosent, sammenliknet med juli i 2022. Det sier Brasils miljøminister Marina Silva til The Guardian.
Denne positive utviklingen kommer som et resultat av intensivert miljøpolitikk under ledelse av Brasils president Lula da Silva.
Sammen utgjør vi en forskjell for den sårbare planeten vår.
