Seire, motgang, konfrontasjoner, aksjoner og protester, et 50-årsjubileum og en klimaklage: 2021 går mot slutten, og det er tid for å ta et tilbakeblikk på noe av det vi har gjort for klima og miljø i året som har gått.
Januar
FNs forbud mot atomvåpen trer i kraft. Greenpeace har jobbet for et slikt forbud siden 1971, og den aller første aktiviteten vi gjorde for 50 år siden, var å protestere mot testing av atomvåpen til havs. Nå kjemper vi sammen med andre organisasjoner for at også Norge skal slutte seg til forbudet, og i skrivende stund har regjeringen tatt et viktig første steg.
Les også: En atomvåpenfri verden er mulig
Februar
Det avholdes høring i den såkalte oljeskandalen. Høringen handler om Olje- og energidepartementets hemmelighold av en rapport om at oljevirksomhet i Barentshavet sørøst kan føre til milliardtap. I forbindelse med klimasøksmålet vårt avslørte vi høsten 2020 at denne rapporten ble holdt skjult for Stortinget.
Les også: Grove økonomiske feil og hemmelighold i forbindelse med åpning av Barentshavet sørøst
Mars
Vi spør støttespillerne våre om de synes vi skal ta klimasøksmålet til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Alle som har støttet oss med underskrift på en kampanje, frivillig innsats eller penger får delta i avstemningen. Etter over 2000 innsendte svar får vi overveldende 90 prosent støtte i å ta klimasøksmålet videre.
Vi demonstrerer mot oljelobbyens utspekulerte grønnvasking når bransjefolk og politikere møtes til lobbyorganisasjonen Norsk olje og gass sin årskonferanse i Oslo. Mens daværende statsminister Erna Solberg og olje- og energiminister Tina Bru jatter med til oljelobbyens lovnader om ren, klimavennlig olje og gass fra norsk sokkel, er Greenpeace på plass for å ønske dem god grønnvask.
April
I flere år har vi jobbet for å få Norge til å sette et mål om å verne 30 prosent av havet innen 2030, et mål havforskere mener er avgjørende for havets framtid. I april slutter Norge seg endelig til en global allianse av land som jobber for dette målet. Men regjeringen kommer også med en plan for marint vern i Norge, uten havforskernes anbefalte mål om 30 prosent vern av norske havområder.
Med det lave tempoet regjeringen legger opp til for marint vern i denne planen, vil det ta Norge svimlende 750 år å beskytte så mye hav som forskerne anbefaler. Dermed dytter Norge ansvaret for å beskytte havet over til andre land. Greenpeace kommer til å stå på kravene og kreve raskere beskyttelse av havet, at Norge lager en plan for hvilke 30 prosent av norske havområder som skal vernes, og at Norge støtter en sterk, global havavtale, for å gjøre det mulig å beskytte de enorme havområdene som ligger i internasjonalt farvann. Det kan du også være med og kreve her.
Mai
Sammen med WWF leverer vi et forslag til Equinors generalforsamling om at olje- og gasselskapet må rapportere om hvordan operasjonene rundt omkring i verden påvirker klima og natur. Gleden er stor når generalforsamlingen vedtar at Equinor fra og med neste år vil rapportere selskapets klimautslipp fra alle felt i hele verden. Dette er et stort steg i riktig retning. Fram til nå har selskapet kun rapportert utslipp i Norge. De har ikke delt informasjon om hvor store utslipp utvinning av tungolje i Brasil eller fracking i USA og Argentina fører til.
Tirsdag 18. mai 2021 kommer til å bli stående som et veiskille for Norge som oljenasjon. Det internasjonale energibyrået (IEA) slår fast: Verden, også Norge, må si nei til all ny olje- og gassleting. Etter å ha blitt kritisert i årevis for ikke å forstå verken den rivende utviklingen i fornybar energi eller alvoret i klimakrisen, publiserer IEA et veikart for hvordan vi kan nå målene i Parisavtalen, eller netto null utslipp innen 2050. Konklusjonen er klar:
- Det er mulig å nå klimamålene
- Det kommer til å koste
- Det er ikke plass til nye kull-, olje- eller gassfelt
Energibyrået konkluderer med det samme som klimaforskerne lenge har sagt, nemlig at det er funnet mer fossil energi enn det kloden tåler at vi brenner. Dette er usedvanlig klar tale fra det erkekonservative energibyrået. IEAs analyser har gjennom tidene blitt brukt nærmest som et argument for å øke norsk oljeproduksjon, stikk i strid med klimaforskernes anbefalinger. Greenpeace mener rapporten må endre norsk oljepolitikk, og konfronterer politikere og næringsliv med funnene.
Juni
15. juni blir et av høydepunktene våre i 2021. Natur og Ungdom, Greenpeace og seks unge klimaaktivister klager arktisk oljeboring til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg. Dette er første gang i historien at oljeboring blir eksklusivt klaget inn for domstolen. Vi mener at ny oljeboring i sårbare områder i Barentshavet bryter med artikkel 2 og 8 i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, som omhandler retten til liv og privatliv. Menneskerettighetsdomstolen har tidligere ment at retten til liv også innbefatter retten til å ikke bli utsatt for miljøskade.
Samtidig gjør det oss håpefulle at vi ser viktige seire i klimasøksmål i land som Nederland, Tyskland og Australia. Dette presser store selskaper og land til klimahandling. Å bruke juridiske virkemidler i klimakampen har blitt en viktig del av hvordan miljøbevegelsen jobber verden over, og kommer til å fortsette å være viktig de neste årene.
Den europeiske menneskerettighetsdomstolen har lang behandlingstid, og per desember 2021 har vi ikke hørt noe mer om status for klagen. Vi håper inderlig at klagen vår tas inn til behandling og får et utfall som vil komme klimaet og framtidens generasjoner til gode.
Les mer på temasiden: Klimaklagen til Strasbourg
På verdens regnskogdag 22. juni gjør vi noe vi har gledet oss til lenge! Hvis du har fulgt oss en stund, har du garantert fått med deg at vi har lagt press på regjeringen og Stortinget for å stoppe en kontroversiell handelsavtale med Brasil. Vi har samarbeidet med andre organisasjoner, diskutert med politikere, hatt brasilianske urfolk på norgesbesøk, engasjert en rekke kjendiser, og samlet underskrifter til et opprop. Kravet er at brannene og avskogingen i Amazonas må komme under kontroll før det blir aktuelt med mer handel. Nesten 25 000 nordmenn skrev under på oppropet, og vi runder av kampanjen ved å levere alle underskriftene – og en gyllen motorsag – til daværende næringsminister Iselin Nybø.
Handelsavtalen er fortsatt ikke skrevet under. Den nåværende rødgrønne regjeringen vil avgjøre avtalens skjebne, og vi håper på det sterkeste at den forkastes.
På tampen av juni kommer nyheten om at Norge deler ut fire nye oljelisenser i eller tett på sårbare områder i både Barentshavet og Norskehavet. Vi har prøvd å spille inn både klima-, natur- og økonomiargumenter for å stanse ny, norsk oljeleting. Men regjeringen nekter å lytte, og setter oljeindustriens interesser foran klima og den nødvendige grønne omstillingen Norge må gjennom. Derfor gjennomfører vi en fredelig protest mot de nye oljelisensene. Aktivister klistrer opp budskapene “La olja ligge” og “Norsk olje koker kloden” på fasaden til Olje- og energidepartementet.
Juli
Ekstremvær preger sommeren i flere deler av verden. Styrtregn over store deler av Europa, og spesielt Tyskland og Belgia, fører til voldsom flom, enorme ødeleggelser og mange tapte liv. Kollegene våre i Greenpeace Tyskland bistår i rednings- og opprydningsarbeidet. Samtidig slås stadig nye varmerekorder i Nord-Amerika og i Sibir. Greenpeace Russland bistår i brannslukking når kraftige branner herjer i de sibirske skogene.
Her i Norge starter gruveselskapet Nussir ASA grunnarbeidet for å kunne bygge en omstridt kobbergruve ved Repparfjorden i Finnmark. Gruveprosjektet er kanskje best kjent for å ha fått tillatelse til å dumpe 30 millioner tonn med giftig avfall rett i fjorden, til tross for sterke advarsler fra Havforskningsinstituttet. Miljøaktivister og urfolk samler seg i en protestleir ved Repparfjorden. De aksjonerer med lenker og sivil ulydighet for å hindre oppstarten av gruva. Vi er på besøk i protestleiren, får en smakebit på livet der, og blir med på aksjon. Hør mer om kampen for Repparfjorden i podcasten vår, Kode Grønn:
August
FNs klimapanel lanserer en ny delrapport og erklærer “kode rød” for menneskeheten. I rapporten samler verdens fremste klimaforskere hovedtrekkene i publisert klimavitenskap. Rapporten gir et skremmende bilde av hvordan kloden vil se ut dersom bruken av fossil energi ikke reduseres kraftig, og klimamålene dermed ikke nås. Forskerne trekker fram at for hver halve grad jorda blir varmere, vil ekstremvær og hetebølger bli vanligere og mer ekstreme.
Les også: Ny FN-rapport gir marsjordre til Høyre, Ap, Sp og Frp
Valgkampen i forkant av stortingsvalget pågår for fullt, og vi konfronterer partiene med kravene våre til neste regjering. Hovedbudskapet vårt gjennom valgkampen er at politikerne må stanse letingen etter mer olje og gass, og prioritere en grønn, rettferdig omstilling.
Vi protesterer i kajakk og med bannere i Stavanger, foran et oljesupplyskip som skal starte oljeboring utenfor Skottland. På tampen av året kommer nyheten om at Shell trekker seg fra det kontroversielle prosjektet.
September
Greenpeace fyller 50 år! Greenpeace ble til i 1971, da en gruppe med 12 aktivister la ut mot Amchitka-øya utenfor Alaska for å stoppe en amerikansk atomprøvesprengning. Den gamle fiskebåten deres ble for anledningen døpt “The Greenpeace”, og pengene til seilasen ble samlet inn gjennom en støttekonsert.
Les mer om den 50 år lange historien til Greenpeace her.
Vi fortsetter å konfrontere partilederne når de er ute for å drive valgkamp. I Trondheim og i Oslo møter vi opp sammen med frivillige med dinosaurkostymer og bannere, for å minne partilederne på at årets valg må bli et klimavalg.
Stortingsvalget ender med rødgrønt flertall. Vi står utenfor regjeringsforhandlingene i Hurdal hver eneste dag i nesten tre uker for å minne Arbeiderpartiet og Senterpartiet på at FN har erklært kode rød for menneskeheten og at regjeringen må ta grep for å begrense de verste konsekvensene av klimakrisen. I Hurdal snakker vi med politiske rådgivere og presse, og gir klar beskjed om at Arbeiderpartiet og Senterpartiet må løse oljefloka og skape trygge, grønne jobber. For å gjøre oss sett og hørt har vi med oss både en kunstinstallasjon og en gigantisk luftballong.
Oktober
Greenpeace-skipet Rainbow Warrior konfronterer et norskregistrert tankskip i Den engelske kanal. Skipet er fullastet med fiskeolje til norske oppdrettsgiganter. Disse selskapene truer matsikkerheten i Vest-Afrika. Kysten tømmes for fisk gjennom ulovlig og uregulert fiske, noe som blant annet oppdrettsnæringen bidrar sterkt til. Fisk som kan mette mer enn 33 millioner mennesker, blir eksportert, bearbeidet og solgt som fôr til fiskeoppdrett og husdyr i vestlige land.
Regjeringsplattformen mellom Arbeiderpartiet og Senterpartiet blir lagt fram, og er skuffende lesning for klimaet. Hurdalsplattformen viderefører Norges storstilte oljeleting, selv om FNs klimapanel og Det internasjonale energibyrået sier det blir umulig å begrense oppvarmingen til 1,5 grader om vi fortsetter å lete etter mer forurensende, fossil energi.
Les også: Hurdalsplattformen møtt med klima- og miljøprotest
Gjennom valgkampen og regjeringsforhandlingene krever vi at den neste regjeringen stanser oljeletingen. Dette viktige kravet blir støttet av over 17.500 folk fra hele Norge, og når den nye regjeringen møter folket på Slottsplassen i oktober, overrekker vi kravet og underskriftene til den nye klima- og miljøministeren, Espen Barth Eide, og Marte Mjøs Persen, ny olje- og energiminister.
Vi oppsummerer valget 2021 med noen videosnutter av ulike aktiviteter vi har drevet med de siste månedene:
November
Klimatoppmøtet COP26 finner sted i Glasgow. Selv om møtet byr på noen positive nyheter, som at skjerpede klimamål begrenser oppvarmingen til 1,8 grader, at 40 land går sammen om å fase ut kullkraft, og at land som Danmark, Sverige og Irland går sammen i en allianse for å fase ut produksjonen av olje og gass, blir ikke møtet noen seier for verdens klima. En pinlig nyhet fra Glasgow, er at Norge kåres til “dagens fossil” av den globale miljøbevegelsen, etter at statsminister Jonas Gahr Støre uttaler at norsk gass er en del av klimaløsningen, stikk i strid med rådene fra Det internasjonale energibyrået.
Les også: Fra bakrommet på klimatoppmøtet
Våre frivillige i Oslo og Trondheim går til klistremerkeaksjon mot den elleville shoppingbonanzaen Black Friday, og klistrer opp klistremerker med teksten “Ikke kjøp det hvis du ikke trenger det” på flere butikkvinduer som reklamerer med billige tilbud for å få folk til å kjøpe mest mulig. Hvis alle menneskene på jorda hadde hatt like høyt forbruk som oss i Norge, ville ikke engang tre jordkloder hatt nok ressurser.
Desember
Vi leverer 169 utradisjonelle julegaver til representantene på Stortinget. Hver stortingsrepresentant får sin egen “klimakopp” med teksten: “Jeg er folkevalgt. Verdens klima er avhengig av meg” og “Nok kaffeprat”. Koppen er en viktig påminner om ansvaret de har som folkevalgte – å ta vare på klima og natur! Vi håper den blir flittig brukt, og at representantene prioriterer klimahandling over kaffeprat.
Se video av overrekkelsen:
2021 har vært et begivenhetsrikt år for oss i Greenpeace. La oss håpe at 2022 byr på viktige seire og store framskritt for verdens klima, mennesker og miljø.
Tusen takk for følget i 2021, og riktig godt nytt år.
