Vi svarer på ni vanlige spørsmål om krisepakkene fra regjeringen i koronakrisen, og oppklarer hvorfor det er viktig at krisepakkene er grønne.

1. Hva er ei krisepakke? 

Ei krisepakke er ekstraordinære tiltak, gjerne i form av pengeoverføringer, fra regjeringen for å hjelpe folk som mister jobbene sine, hindre at bedrifter går konkurs og holde økonomien i gang.

2. Hvor mange krisepakker har blitt fremmet, og vil det komme flere?

Per 6. april har det blitt fremmet fire krisepakker. Hvorvidt det vil være behov for flere krisepakker avhenger av hvordan situasjonen utvikler seg, men det er stor sannsynlighet for at det kommer flere. Oljeindustrien har blant annet samlet seg og bedt om endringer i oljeskatteregimet for å øke investeringene i mer olje.

3. Hvor mye penger har kommet i krisepakkene?

I de første krisepakkene har mer enn 385 milliarder blitt tildelt, og fremover vil nok summen øke.

4. Hvordan kan vi påvirke krisepakkene?

Krisepakkene har båret preg av at partiene på Stortinget har kjempet for sine saker, så gjennom å lobbe politikere kan vi påvirke politikerne. Du kan også hjelpe oss med det direkte, gjennom å signere kravet vårt om at krisepakkene må være grønne, og bidra til at vi også har en klimakrise vi må løse. Stå sammen med oss og skriv under:

5. Må vi ikke vente med klimakrisa til koronakrisa er løst?

Klimakrisa er minst like akutt og mer omfattende enn koronakrisa. Vi må løse begge deler samtidig. Nå er det viktig at vi bruker krisepakkene og de mange hundre milliardene som pøses inn i norsk økonomi til å bidra til å løse klimakrisa. Sjefen for IEA, det internasjonale energibyrået, uttalte nylig at krisepakkene er en unik mulighet til å sette fart på den grønne omstillingen. 

6. Trenger vi å tenke på klima i krisepakkene, utslippene har jo gått ned som følge av koronaviruset?

Ja, de reduserte utslippene nå skyldes reduksjon i økonomisk aktivitet. Ved tidligere kriser, som ved finanskrisa i 2008, så man først en dupp i utslippene tilsvarende det vi nå ser. Men, investeringene som ble tatt for å løfte verden ut av den finanskrisa førte til at utslippene spratt opp igjen, og ble høyere enn noensinne. Det må vi unngå nå.

7. Hva synes dere om krisepakkene som har kommet så langt?

Det har vært positive elementer, som at regjeringen har lovet å komme med en finansieringsplan for norsk havvind i statsbudsjettet for 2021 og at kollektivtrafikkselskapene har fått penger som erstatning for tapte billettinntekter. Samtidig har det kommet tiltak som tar oss i gal retning som penger til mer oljeforskning, det er varslet nye investeringer i oljenæringa og det spekuleres i om CO2-avgiften på sokkelen blir redusert så det blir billigere å forurense.

8. Hva mener Greenpeace må prioriteres i en grønn krisepakke?

A: Vi mener staten må prioritere en omstilling fra fossilt til fornybart. I stedet for å investere i oljeindustrien må vi investere for å utvikle alternativer som offshore havvind. Videre bør krisepakkene gå til å styrke jernbanen og kollektivtrafikk, bygge ut infrastruktur for elbil-lading og styrke selvforsyningsgraden i landbruket gjennom å satse på økt produksjon av korn, grønnsaker og frukt.

9. Har regjeringen gitt krisehjelp til oljeindustrien?

Foreløpig har det blitt delt ut 130 millioner til oljeforskning. Samtidig diskuteres det om man skal endre oljeskatteregimet, for å gjøre det mer lønnsomt å investere i olje og gass.