Klimasøksmålet behandles i menneskerettsdomstolen i Strasbourg, som en av svært få saker som klages inn. Regjeringen har nå svart på spørsmål fra Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) om oljeboring i Barentshavet. Staten mener at domstolen skal avvise saken.
Miljøorganisasjonene bak søksmålet reagerer kraftig på at staten i kjent stil forsøker å vri seg unna klimaansvaret og bruker Ukraina-krigen som påskudd for å fortsette å lete etter ny olje og gass.
Seks unge klimaaktivister, Natur og Ungdom og Greenpeace klaget i 2021 inn klimasøksmålet videre til EMD. Miljøorganisasjonene mener at det bryter med vår grunnleggende rett til liv at den norske staten åpner for ny oljeboring som vil øke klimagassutslippene i en tid der verdensomspennende avkarbonisering er en forutsetning for å beskytte menneskers liv og levebrød.
I januar ble saken kommunisert av Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) i Strasbourg, mot den norske stat. Dermed ble klagen en av svært få saker som slippes inn til behandling i EMD. Kun én av ti klager blir oversendt til den innklagede staten, resten blir avvist. Saken er definert som en potensiell “impact case”. Regjeringen har nå svart på spørsmål fra EMD om oljeboring i Barentshavet.
– Staten forsøker å frasi seg ansvaret oljeleting innebærer i en verden preget av klimakrise. Men de kommer ikke unna det faktum at oljeproduksjon øker utslippene og forverrer klimakrisen. Det vil unektelig ha store konsekvenser for min framtid. Denne klagen er vår sjanse til å sikre at hundrevis av millioner tonn med klimagasser blir liggende i bakken, sier Gina Gylver, leder i Natur og Ungdom.
Miljøorganisasjonene mener at staten kynisk bruker Ukraina-krigen som en begrunnelse for at utvinningstillatelsene ikke er i strid med menneskerettighetene. De reagerer på at staten bruker krigen for å holde stø kurs i oljepolitikken, samtidig som det unnlates å nevne at tillatelsene gjelder uoppdagede ressurser som vil gi olje og gass langt fram i tid.
– Krig i 2022 legitimerer ikke oljevedtak fra 2016, og heller ikke at vi trenger ny produksjon flere tiår fram i tid. Europas reaksjon på krigen er å akselerere overgangen til fornybar energi, en omstilling som allerede er i gang og som vil være svært langt på vei når uoppdagede ressurser kommer til markedet. At regjeringen bruker krigen slik, viser bare tydeligere at de ikke tar klimaansvaret på alvor og at klagen hører hjemme i Strasbourg, sier Frode Pleym, leder i Greenpeace Norge.
– Staten ignorerer i sitt svar til EMD at alle nye oljelisenser er uforenlige med å nå klimamålet. Å åpne for ny oljeboring lengre nord enn noensinne før, bryter med menneskerettighetene våre. Vi håper domstolen vil beskytte retten vår til et sunt liv mot den norske, grådige oljepolitikken, sier Pleym.
En utredning fra Norges institusjon for menneskerettigheter, statens kontrollorgan som skal påse at Norge følger menneskerettighetene, slår fast at det strider mot Grunnloven å godkjenne utbygging av nye oljefelt. Miljøorganisasjonene tror ettertiden kommer til å dømme norske myndigheter hardt om de fortsetter å ignorere egne eksperter, klimaforskere og kommende generasjoner.
– Bare uker etter at FNs generalsekretær António Guterres sa at all investering i ny olje, kull og gass er moralsk og økonomisk galskap, insisterer norske myndigheter overfor Menneskerettsdomstolen på å fortsette å lete etter ny olje i Arktis. FN har rett i at dette er total galskap, sier Gylver.
Eksperter vil intervenere
En rekke eksperter har fått tillatelse til å intervenere som tredjeparter i saken, altså gi sine faglige innspill:
- FNs spesialrapportør for menneskerettigheter og miljø, David Boyd, og FNs spesialrapportør for giftstoffer og menneskerettigheter, Marcos Orellana
- ClientEarth
- Besteforeldrenes klimaaksjon
- Norges institusjon for menneskerettigheter, i samarbeid med European Network of National Human Rights Institutions
- Den internasjonale juristkommisjonen (ICJ) sammen med ICJ Norge
Hva skjer videre?
Domstolen kan stille flere spørsmål til partene, henvise saken til Storkammeret eller komme til en avgjørelse basert på de innleggene som nå foreligger.
Det er usikkert når domstolen vil fatte en beslutning. Normaltiden på behandling er tre år, men beslutningen kan komme mye før da saken er definert som en potensiell “impact case”.
Disse står bak klagen til Den europeiske menneskerettsdomstolen: Ingrid Skjoldvær (28), Gaute Eiterjord (26), Ella Marie Hætta Isaksen (23), Mia Chamberlain (23), Lasse Eriksen Bjørn (25), Gina Gylver (20), Natur og Ungdom og Greenpeace Norden.
Også to andre klimasaker, fra miljøvernere i Portugal og Sveits, behandles av Den europeiske menneskerettsdomstolen, men den norske klagen er den første som hovedsakelig tar for seg oljeboring i lys av klimakrisen.
Gi et bidrag
Les mer om Den europeiske menneskerettsdomstolen her
Les svaret fra staten her
Les mer om klimaklagen her
Bilder og videoer her