Krigen i Ukraina har satt fart på debatten om energi og grønn omstilling i Europa. Her svarer vi på spørsmål knyttet til energi, fossile brensler og grønn omstilling sett i lys av krigen.
1. Hvorfor er det så mye snakk om russisk gass nå?
Russland er i dag den største tilbyderen av gass til EU. Samtidig er gass en av hovedinntektskildene til den russiske staten. Nå som store deler av verdenssamfunnet ønsker å påføre Russland sanksjoner, arbeider blant annet EU på spreng for å fase ut russisk gass. Dette skjer også fordi EU frykter for at Russland kutter sin gasseksport for å skade EU. Greenpeace støtter fullt ut en boikott av russisk olje, gass og kull, og vi har hatt aksjoner i flere land, blant annet i Tyskland og Frankrike.
2. Hva innebærer EUs plan for å fase ut russisk gass?
EU legger nå opp til en massiv og rask grønn omstilling. I mars 2022 la EU-kommisjonen frem planen «REPowerEU». I planen går EU inn for fortgang i planene om å rulle ut fornybar energi og erstatte gass som brennstoff for oppvarming og kraftverk. Blant annet skal det produseres mer solenergi fra hustak, og distribueres energieffektive varmepumper. Dette er god klimapolitikk. Samtidig innebærer EU-planen også at EU skal få mer gass fra andre tilbydere – blant annet Norge. Greenepace er skuffet over at EU ikke bruker anledningen til å gjennomføre et grønt skifte vekk fra fossil avhengighet i enda større grad enn de gjør.
LES OGSÅ: Med håp om fred i Ukraina
3. Er det ikke nå viktig at Norge fortsetter å produsere gass til Europa, så Europa blir mindre avhengige av russisk gass?
Greenpeace støtter helhjertet en boikott av russisk olje og gass. For å greie en slik omstilling i EU, er det klart at norsk gass vil være nødvendig i en overgangsperiode. Det betyr imidlertid ikke at Norge burde bruke store ressurser på å lete etter ny olje og gass nå, ettersom nye funn tidligst kan starte produksjon om 10-15 år. På litt lengre sikt er EU tydelige på at all fossil energi skal ut. Det er også nødvendig for å nå klimamålet. Heller enn å bruke krigen som et påskudd for å produsere mer klimaødeleggende fossil energi, krever vi at politikerne nå satser fornybart.
Den pågående situasjonen viser at fossile energisystemer er sårbare energisystemer. Prisen på fossil energi varierer, og vil alltid påvirkes av geopolitikk. Nå må Europa bruke denne anledningen til å raskt omstille seg til å bli 100 prosent fornybare. Hadde vi gjort det tidligere, ville omstillingen som gjøres i dag vært langt enklere og billigere.
4. Nå tjener vi i Norge mye penger på olje og gass. Vi kan vel ikke slutte med det?
Krigen i Ukraina gjør at regjeringen foreslår å øke letingen etter olje og gass i nordområdene. Det mener vi er veldig uklokt.
Det er viktig å være klar over at nye olje- og gassfunn tidligst kan starte produksjon om 10-15 år.
FNs klimapanel understreker i sin nyeste klimarapport at det må bli slutt på videre investeringer i kull, olje og gass, som fyrer oppunder klimakrisen. Utslippene må snarest nærme seg null, og rike land må lede an. Derfor mener vi at Norge må stanse all leting etter ny olje og gass, og sette i gang en rettferdig omstillingsplan for arbeiderne i oljenæringen.
Europa har sagt at de skal fase ut olje og gass på sikt, og nå ser vi at EU har satt opp farten i arbeidet med å omstille energibruket fra fossilt til fornybart. Verken norsk økonomi eller norske arbeidsplasser vil være tjent med at vi låser oss til økt olje- og gassproduksjon langt inn i framtiden.
5. Vil krigen i Ukraina føre til at den grønne omstillingen går fortere eller saktere i Europa?
Klimakrisen krever at verdens ledere kommer sammen for å kutte utslipp og omstille verdensøkonomien fra å være avhengig av fossil energi, til å være basert på grønn energi og arbeidsplasser. Krigen i Ukraina vil først og fremst gjøre det vanskeligere. De siste ukene har krigen, med god grunn, vært verdenssamfunnets hovedfokus. Det betyr mindre fokus på klima og grønn omstilling. I tillegg innebærer krigshandlingene ødeleggelse av natur, dyreliv, utslipp og forurensning, i tillegg til de grusomme menneskelige konsekvensene.
Samtidig viser verdenssamfunnets respons på krigen hvor store endringer vi kan få til på kort tid når det er politisk vilje til det. EU legger nå opp til en massiv og rask grønn omstilling, med mål om å raskt fase ut russisk olje og gass. Greenpeace arbeider for at Europa skal bruke denne anledningen til å bygge ut enda mer fornybar energi, satse på energieffektivisering, og fase ut olje og gass.
6. Hva med atomkraft? Blir det mer eller mindre aktuelt for Europa å satse på det, sett i lys av krigen i Ukraina?
Før Russland invaderte Ukraina og Europa holdt pusten etter rapporter om tunge kamphandlinger i nærheten av ukrainske atomkraftverk, var det flere som tok til orde for å bygge ut mer atomkraft som et svar på de høye strømprisene vi har sett. Disse stemmene har moderert seg i takt med at flere ukrainske kjernekraftverk nå er okkupert og påført skader. I EUs plan for å fase ut russisk gass med to tredjedeler i løpet av 2022 og helt fullstendig innen 2030 er det heller ikke planlagt å satse mer på atomkraft. I stedet planlegger EU å satse på import av gass fra andre land, i tillegg til å øke den fornybare energiproduksjonen, satse på energieffektivisering og redusert forbruk.
7. Hva mener Greenpeace om atomkraft?
At atomkraft har et ekstremt lavt utslipp av klimagasser, er det ingen tvil om. Sånn sett skulle man kanskje tro at miljøbevegelsen omfavnet atomkraft som en energiløsning. Men så enkelt er det ikke. Noen av argumentene mot atomkraft er ulykkespotensialet, den lange lagringstiden for atomfall, og at atomavfallet kan brukes til å lage atomvåpen. I tillegg er atomkraft både dyrt og tidkrevende å bygge ut. Her kan du lese mer om hva vi mener om atomkraft.
Les mer
