Regjeringas krisepakker kan bli de største investeringene på lang tid i norsk økonomi. Krisepakkene skal sikre at landet kommer seg trygt ut av krisesituasjonen koronaviruset har satt oss i, men må også være bærekraftige.
Med krisepakkene skal vi ta vare på alle de som er syke, og samtidig sørge for at tusenvis av mennesker som nå blir permittert har en jobb å gå til når krisa er over. Da er det viktig at tiltakene som gjøres ikke setter oss enda lengre tilbake i samfunnsutviklingen, men heller tar oss framover og sikrer at de som nå mister jobben får nye grønne jobber å gå til.
Reisevanene vi hadde før koronakrisen var en av hoveddrivkreftene bak klimakrisen. Over 30 prosent av norske klimagassutslipp kommer fra transportsektoren. Når det nå gis støtte til flyselskapene, må dette gjøres basert på hvilke reisemønster vi trenger å ha i framtiden. Det er bra at redningspakken gir hjelp til Widerøe og FOT-rutene – som er subsidierte for å opprettholde flytilbud på mindre trafikkerte strekninger. Vi må redde ruter hvor kollektivtransport uten store utslipp ikke er et reelt alternativ, og det gjelder i hovedsak på kortbanenettet. Det kan derimot ikke være et mål å opprettholde dagens flytrafikk på for eksempel de mest trafikkerte rutene i Sør-Norge.
At regjeringen nå gir Norwegian og SAS lånegarantier på til sammen 4,5 milliarder kroner sikrer at de unngår konkurs på kort sikt, men betyr også at selskapenes vanstyre kan fortsette som før. Store underliggende problemer har lenge preget begge selskapene. Kunstig lave billettpriser og ørsmå marginer har gjort dem sårbare, allerede før koronakrisen. Krisepakkene som nå har blitt annonsert stiller økonomiske krav til bransjen. De burde imidlertid også stille krav til at støtten sørger for omstilling for de som i dag jobber i bransjen og muliggjør nye reisevaner for forbrukerne som kutter utslipp.
Norge er det landet i Europa som per innbygger har desidert flest innenlandsflyvninger, og vi flyr mer enn dobbelt så mye innenlands som andreplassen Island. Rutene Oslo-Trondheim, Oslo-Bergen og Oslo-Stavanger er blant de 16 mest trafikkerte rutene i Europa. Regjeringa må i sine krisepakker ikke gi insentiver til at dette kan fortsette. De bør heller oppfordre til å fortsette bruken av videokonferanse også når samfunnet kan gå tilbake til det normale, og på den måten minske behovet for reiser. Regjeringen bør også oppfordre til miljøvennlige reisemåter som tog for de reisene vi må ta, og sørge for at ansatte i flyselskaper sikres gode vilkår og nye arbeidsplasser i andre, bærekraftige sektorer etter denne vanskelige tiden.
Klimakrisen vi er i krever store samfunnsendringer, og endring av reisevanene våre er et viktig og gjennomførbart tiltak. I tiden som kommer kan det bli nødvendig med store statlige investeringer for å igjen få fart i økonomien, og de må utformes slik at de bidrar til å omstille samfunnet til et lavutslippssamfunn. I den nåværende koronakrisen ser vi at vi kan handle annerledes for å ta vare på hverandre og samfunnet vårt. Denne holdningen kan vi overføre til å takle klimaendringene. Det er avgjørende at håndteringen av koronaviruset ikke undergraver innsatsen for å stoppe klimakrisen.
