Hvordan skal Norge respondere på klimaendringene, redusere CO2-utslipp og nå klimamålene? For første gang i norsk historie har en norsk offentlig utredning foreslått umiddelbar stans i oljelisenser. Nå er det på overtid at Jonas Gahr Støre lytter til vitenskapen.
Hva er Klimautvalget 2050?
Klimautvalget 2050 er et utvalg som ble opprettet av Solberg-regjeringen og videreført av den sittende regjeringen. Klimautvalget har levert en såkalt Norsk offentlig utredning (NOU), som beskriver hvordan Norge kan nå klimamålene sine og bli et lavutslippssamfunn innen 2050. Anbefalingene i en NOU bygger på faglige vurderinger, og som regel blir disse senere til politikk som blir vedtatt på Stortinget og i regjeringen.
Dette foreslår Klimautvalget 2050 at Norge gjør med oljesektoren:
- At det settes en umiddelbar stans for tildelingen av lisenser til leting og produksjon av olje (såkalte oljelisenser), og en permanent stopp i letevirksomhet uten direkte tilknytning til eksisterende infrastruktur.
- At regjeringen ikke godkjenner utbyggingen av nye olje- eller gassfelt.
- At Stortinget vedtar en strategi for sluttfasen av norsk petroleumsvirksomhet så raskt som mulig.
- At Norge bidrar til å fase ut olje og gass internasjonalt, slik blant annet Danmark, Costa Rica og flere andre land allerede gjør i dag.
Klimautvalget foreslår også at klimahensyn blir inkludert i statens forvaltning av olje- og gassressurser. Vi har saksøkt staten fordi de ikke gjør dette i dag, og skal møte dem i retten 28. november.
Derfor er Klimautvalgets rapport et vannskille i norsk politikk
Vi har lenge visst at å godkjenne nye oljefelt i 2023 bryter med Norges klimaforpliktelser. I 2021 slo for eksempel Det internasjonale energibyrået fast at det ikke er nødvendig med et eneste nytt oljefelt hvis verden skal nå det avgjørende målet om å begrense global oppvarming til 1,5 grader. Det er dette som er Norge, og verdens, klimamål. Sånn sett er ikke innholdet i NOU-en noe nytt. Men som vi har sett tidligere, er Støre-regjeringen eksperter på å legge klimarapporter i en skuff.
Likevel er det lov å håpe at denne gangen blir annerledes. Nå får regjeringen høre det av et utvalg de selv har satt ned, sammensatt av eksperter de selv har valgt. I tillegg til at Klimautvalget trekker fram at vekst i oljeproduksjon undergraver klimamålene og forverrer klimakrisen, påpeker de at oljenæringen forhindrer grønn omstilling. I dag tapper oljenæringen landet for arbeidskraft, elektrisitet og andre arealer. Vi klarer ikke å bygge ut grønn industri samtidig som pengene og arbeidsfolkene blir bundet opp i oljesektoren. Regjeringen må rett og slett velge mellom grønn industri og oljeboring i sårbare havområder.
Nå er det opp til statsminister Støre, olje- og energiminister Aasland, klima- og miljøminister Bjelland og resten av regjeringen: Vil dere lytte til kunnskapen eller oljelobbyen?
LES OGSÅ: Hva skal vi leve av etter olja?
Dette kan Norge gjøre for klima
Hvor store utslipp skal Norge kutte?
Gjennom Parisavtalen er Norge forpliktet til å kutte kraftig i klimagassutslippene de neste årene. Regjeringens mål er å redusere Norges utslipp med 55 prosent fra 1990-nivå innen 2030. For å nå klimamålene i 2050 må Norge kutte opp til 95 prosent av sine klimagassutslipp.
Hvordan kan Norge redusere CO2-utslippene, ifølge Klimautvalget?
Klimautvalget sier blant annet at:
- Alle beslutninger som tas i dag, må baseres på et mål om at så godt som alle klimagassutslipp i Norge må være fjernet for godt innen 2050. Norsk klimapolitikk må vektlegge varig omstilling til nullutslipp, og tempoet i omstillingen må økes.
- All politikk og alle beslutninger må ta utgangspunkt i at alle ressurser er knappe.
- Arealpolitikken må begrense tap av natur og bidra til bevaring av naturens karbonlagre.
- Det må koste mer å slippe ut klimagasser.
Klimautvalget kommer også med tydelige anbefalinger om olje og gass. Som tidligere nevnt anbefaler utvalget blant annet at Norge ikke leter etter mer olje før vi har en plan for å fase ut olje- og gassutvinning.
LES OGSÅ: CO2-utslipp i Norge: Hva forurenser mest?
I tillegg kommer de med anbefalinger for andre områder og sektorer, som mat og transport:
Mat og matproduksjon
Om vi skal klare å bli et lavutslippssamfunn, må også alle deler av matsystemet i Norge omstilles, skriver Klimautvalget. De anbefaler blant annet å:
- Fjerne alle klimagassutslipp i jordbrukssektoren som ikke er knyttet til biologiske prosesser, som transport, jordbruksmaskiner og oppvarming.
- Redusere utslipp fra matproduksjon gjennom teknologi- og produksjonsforbedringer samt mindre forbruk og produksjon av kjøtt.
- Ikke oppmuntre til konsum av matvarer med høye klimagassutslipp.
- Redusere matsvinnet.
Transport
- Behovet for transport må reduseres så mye som mulig, for eksempel gjennom flere digitale møter og hjemmekontor, og transporteffektiv arealplanlegging som reduserer avstanden mellom ulike reisemål.
- Flytte det som kan flyttes til transportmidler med lavere ressurs- og energiforbruk, for eksempel en overgang fra bil til kollektivtransport eller sykkel.
- Forbedre teknologiene, for eksempel å kjøre elbil i stedet for en bil som går på fossilt drivstoff.
Økonomisk aktivitet og sirkulærøkonomi
All økonomisk aktivitet må skje innenfor planetens tålegrenser og baseres på effektiv bruk av alle ressurser. All politikk må ha dette som utgangspunkt, skriver Klimautvalget.
De anbefaler dermed en mer sirkulær økonomi. I en sirkulær økonomi må produktene vare så lenge som mulig, repareres, oppgraderes og i større grad brukes om igjen. Når produktene ikke kan brukes om igjen, kan avfallet gjenvinnes og brukes som råvarer i ny produksjon. Slik utnytter vi de samme ressursene flere ganger, minst mulig går tapt, og vi vil trenge mindre råmaterialer fra jorda.
Utvalget mener også at Norges innsats for å redusere utslipp andre steder, blant annet knyttet til norsk eksport og import, bistand og teknologiutvikling må samordnes og intensiveres.
