4.–12. september møtte vi staten i Borgarting lagmannsrett. Greenpeace og Natur og Ungdom saksøkte staten for ikke å ha utredet globale klima- og miljøvirkninger av tre oljefelt i Nordsjøen da de ble godkjent av Energidepartementet.
Da vi vant det nye klimasøksmålet mot staten i Oslo tingrett, ble det lagt ned forbud mot videre utbygging og produksjon fra feltene mens rettsprosessen pågår. Om disse forbudene skal fortsette å være på plass og prosjektene stanses umiddelbart, er nå opp til lagmannsretten å bestemme.
Det er enighet mellom partene om at klimaendringene er svært alvorlige, og at utslipp fra olje og gass er de største bidragsyterne. Likevel argumenterte staten for at forbudene på oljefeltene må løftes, fordi utslippene fra feltene utgjør en liten del av samlede globale utslipp, og dermed vil ha minimale konsekvenser på klima og miljø.
Samtidig argumenterte staten for at å stanse disse prosjektene vil ha enorme konsekvenser for oljeselskapene. Her kan du lese mer om den siste rettsprosessen.
LES OGSÅ: Dette må du vite om det nye klimasøksmålet
Staten i spagaten
Kort tid etter vi vant i Oslo tingrett, meldte staten at de vil anke dommen, men også helt uavhengig av dommen gjøre noen endringer i PUD-regelverket.
I sommer ble det kjent at Aker BP vil gjøre “tilleggsutredninger” på to av feltene vi saksøker – Tyrving og Yggdrasil. Dette mener vi er en helt illegitim prosess, da den på ingen måte ivaretar konsekvensutredningsplikten som er lovfestet både i norsk og EØS-rett.
Ved å forsøke å etterutrede globale og irreversible klimakonsekvenser (på en inadekvat måte), etter at godkjennelsene for prosjektene allerede er gitt og feltene er i full utbygging, får hverken beslutningstakere eller sivilsamfunnet en produktiv og betydningsfull mulighet til å påvirke denne beslutningen. Det skal også nevnes at disse “utredningene” er svært mangelfulle, da de ikke legger til grunn siste og beste tilgjengelig vitenskap.
Staten satte seg selv i en vanskelig posisjon, der de på den ene siden hevdet at de er uenige med dommen og at de ikke har handlet ulovlig ved å ikke konsekvensutrede klimaeffektene fra oljefeltene, og samtidig forsøke å reparere det de mente ikke var noe feil med. Nemlig ved å lage nye tilleggsutredninger for Yggdrasil og Tyrving.
I retten måtte advokat Thengs hos Regjeringsadvokaten forsvare disse handlingene ved å argumentere for at det først og fremst ikke finnes noe plikt til å utredere klimakonsekvensene, men om retten skulle komme frem til at en slik plikt eksisterer, så har staten nå oppfylt denne plikten. Likevel hevdet staten også at å ikke konsekvensutrede effekten av nærmest 500 millioner CO2 utslipp ikke er en så stor saksbehandlingsfeil, eller at det kunne ha påvirket utfallet slik at godkjennelsene kan ha vært ugyldige.
LES OGSÅ: Klimasøksmålet deles i tre og dras ut i tid – her får du forklaringen
Irreversible konsekvenser for klima, natur, barn og mennesker
Utslipp fra oljefeltene: 9,5 ganger Norges årlige utslipp
I retten ønsket Greenpeace og Natur og Ungdom å ha fokus på klimakonsekvensene fra de tre feltene som burde ha vært utredet gjennom bevisførsel fra respekterte klimaforskere. En av de tre klimasakkyndige vitnene våre var Helge Drange, som er professor i oseanografi ved Geofysisk institutt ved Universitetet i Bergen og har lang erfaring som klimaforsker.
Som i tingretten forklarte Drange om ulike klimagasser, og gikk gjennom FNs klimapanels siste hovedrapport fra 2021. Den sier det er uomtvistelig at menneskers aktivitet påvirker klimaet. Drange forklarte seg om vippepunkter for issmelting i Antarktis og på Grønland: “Når denne prosessen er i gang, er den i praksis ustoppelig”. Han forklarte også at det er en reell risiko for at flere irreversible vippepunkter kan trigges som følge av oppvarmingen fra de tre oljefeltene.
Etter Dranges beregninger utgjør de totale samlede utslippene fra Yggdrasil, Breidablikk og Tyrving 9,5 ganger Norges årlige utslipp, og vil føre til en oppvarming på 0,00023 grader. En slik oppvarming vil føre til at et isområde i Arktis tilsvarende tre ganger Oslos areal vil smelte, vinteren vil bli kortere og snøgrensa høyere på grunn av økt temperatur som følge av utslippene fra de tre feltene.
Over 100 000 tidlige dødsfall
Professor Wim Thiery reiste fra Brussel for å delta i rettssaken. Han er professor ved Vrije Universiteit Brussel og blant annet bidragsyter til FNs klimapanels spesialrapport om klimaendringer fra 2019 og sjette hovedrapport i 2021.
Thiery viste ulike utslippsscenarier og snakket om hvor eksponert for ekstreme værhendelser mennesker er ut fra når de er født. Barn født i 2020 vil oppleve fire ganger så mange hetebølger sammenlignet med noen født i 1960 hvis verden blir 1,5 grader varmere. De vil oppleve sju ganger så mange hetebølger dersom verden blir 3 grader varmere.
2 708 271 barn født mellom 2010 og 2020 vil oppleve en ekstra hetebølge som følge av oppvarmingen fra utslippene fra Tyrving, Breidablikk og Yggdrasil (0,00023 grader).
Thiery påpekte også sammenhengen mellom ekstremvarme og dødelighet, og viste til at risikoen for dødsfall knyttet til hete øker raskt. Om vi levde i en verden uten menneskeskapte klimaendringer, ville 38 prosent av dødsfallene i verden, som kan kobles til hetebølger, ikke ha forekommet.
Videre knyttet han igjen studien sin til de tre aktuelle oljefeltene, og sa at utslipp fra de tre feltene kombinert vil føre til 104 645 for tidlige dødsfall et eller annet sted i verden mellom 2020 og 2100.
Utslipp fra feltene vil bidra til klimaskader og naturtap
Professor Dag O. Hessen forklarte seg om noen av skadevirkningene klimagassutslipp har for økosystemer på land og i hav, og særlig i nordområdene. Han sa at det er hevet over enhver tvil at klimaendringer allerede påvirker norsk natur, infrastruktur og samfunn. Alle utslipp forverrer dagens situasjon og øker risikoen for irreversible skader, og utslipp fra de tre feltene vil gi vesentlige bidrag til klimaskader og naturtap.
Støtt det nye klimasøksmålet. Greenpeace og Natur og Ungdom krever at staten lytter til egen Høyesterett og stanser nye oljeprosjekter. Vi trenger din hjelp.
Vær medIrreversible konsekvenser for oljeselskapene?
Aker BP-sjefen Karl Johnny Hersvik var en av statens vitner. Mens flere av hans advokater fulgte med på forklaringen hans, hevdet han at stans av prosjektene Tyrving og Yggdrasil vil føre til «irreversible tap for aksjonærene” hans. Staten hevdet også flere ganger at stans i prosjektene vil ha irreversible konsekvenser for oljeselskapene som er operatør på feltene.
Dette argumentet ble tilbakevist av vår advokat Jenny Sandvig. Hun påpekte de faktiske irreversible konsekvensene fra disse feltene som er skissert over. Hun tilbakeviste også påstanden til Hersvik om at mange vil bli permittert om prosjektene stanses. Hun viste til den høye aktiviteten på sokkelen og at de samme årsverkene vil kun omplasseres til andre prosjekter. Sandvig viste også til en rapport som tilsier at fellesskapet vil faktisk tjene penger på at disse prosjektene ikke gjennomføres, grunnet den store skattefordelen selskapene har fått gjennom oljeskattepakken.
Vi viste også til det faktumet at oljeselskapene selv har satt seg selv i en risikabel situasjon ved å investere mange milliarder i enorme oljefelt uten å gjøre en konsekvensutredning i tråd med norsk lov.
I tillegg nektet Hersvik for å bevisst ha fremskyndet oppstarten av Tyrving-feltet til dagen før første dag i retten. Han hevdet samtidig at han og selskapet hans har tjent masse penger på det.
Vi fikk ingen indikasjon på når en ny kjennelse kommer fra lagmennene, men det ble opplyst om at saken vil bli prioritert. Nå skal vi gjøre oss klare for et nytt slag i EFTA-domstolen.
