Klimasøksmålet i retten, dag for dag

Greenpeace og Natur og Ungdom har tatt staten til retten i et nytt klimasøksmål. Den norske regjeringen trosser klimavitenskapen og Høyesterett når de godkjenner stadig nye olje- og gassprosjekter uten å ta hensyn til hvordan dette påvirker klimaet. 

Det nye klimasøksmålet behandles i Oslo tingrett fra 28. november til 6. desember 2023. Her kan du lese våre daglige oppdateringer fra tingretten.

Gå direkte til oppsummering fra:
Dag 1 (tirsdag 28. november)

Dag 2 (onsdag 29. november)

Dag 3 (torsdag 30. november)

Dag 4 (fredag 1. desember)

Dag 5 (tirsdag 5. desember)

LES OGSÅ: Slik kan du følge rettssaken i klimasøksmålet direkte

Klimasøksmålet dag 1 i tingretten

Tirsdag 28. november begynte høringen i det nye klimasøksmålet i Oslo tingrett. Etter et pressetreff utenfor Tinghuset, trakk vi inn i rettssal 227. Der ble dagen brukt på at saksøkerne, altså Greenpeace og Natur og Ungdom, la fram vår side av saken. Advokaten vår, Jenny Sandvig, presenterte saken.

Her følger de viktigste punktene fra dagen:

Utdatert klimaforskning må oppdateres

Oppsummeringen av klimaets tilstand i Høyesterettsdommen i det forrige søksmålet er nå utdatert. Dette er viktig å huske på, siden det nye søksmålet baserer seg på denne Høyesterettsdommen. Hvis man skal legge riktig faktum til grunn når nye oljefelt skal utredes, må man bruke oppdatert klimaforskning. Blant annet er det nå etablert at gjennomsnittlig global oppvarming kan overstige 1,5 grader allerede rundt 2030, ikke “rundt 2040” som tidligere anslått. Den gjennomsnittlige årstemperaturen for Norge har økt med 1,9 grader på fastlandet, og 5,1 grader på Svalbard, ikke kun 1 grad. Konsentrasjonen av klimagasser skyldes hovedsakelig fossile brensler, og olje- og gassfeltene som er i produksjon i dag overstiger allerede karbonbudsjettene for 1,5-gradersmålet. I tillegg konstaterte Sandvig at karbonfangst og -lagring ikke er en tilstrekkelig løsning for de dype karbonkuttene som trengs for å unngå de verste konsekvensene av klimaendringene. 

Staten bryter Grunnloven og en rekke andre lover

Videre la Sandvig fram de relevante lov- og regelverkene som vi mener er brutt i dette søksmålet. Dette er blant annet petroleumsloven og forurensningsloven, som dreier seg om statens regulering av petroleumsvirksomhet. I denne saken mener vi at det enten er fullstendig manglende eller svært utilstrekkelig vurdering av klimakonsekvensene av de tre oljefeltene. Her mener vi det er brudd på Grunnloven §112 andre ledd, som gir borgere “rett til kunnskap om naturmiljøets tilstand og om virkningene av planlagte og iverksatte inngrep i naturen”. Dette er viktig her fordi sivilsamfunnet ikke har hatt mulighet til å sende inn ordinære høringsinnspill om klimakonsekvensene av feltene før godkjennelsene ble gitt. Godkjennelsene bryter også med prosjektdirektivet og internasjonale og nasjonale miljømål, blant annet Norges egen klimalov, naturmangfoldlov og Svalbardmiljøloven.

Manglende og mangelfulle utredninger

Søksmålet gjelder tre oljefelter: Breidablikk, Tyrving og Yggdrasil. Greenpeace og Natur og Ungdom mener Olje- og energidepartementet godkjente disse tre oljefeltene på ugyldig grunnlag. Det er likevel noen forskjeller mellom oljefeltene. Breidablikk ble godkjent av Olje- og energidepartementet i 2021 uten at klimaeffekten var blitt utredet overhodet. Tyrving ble godkjent i juni 2023, også dette uten at globale klimaeffekter var del av konsekvensutredningen. Men da Tyrving ble godkjent, hevdet departementet at klimagassutslippene ville være små i global sammenheng, og ikke skade miljøet i Norge. Sandvig tilbakeviste påstanden kontant, og viste til at klimavitenskapen er tydelig på at hvert utslipp teller. For det tredje feltet, Yggdrasil, ble heller ikke de globale klimakonsekvensene del av konsekvensutredningen. Regjeringen forsvarte utbyggingen av Yggdrasil med at det er usikkert om feltet vil øke eller senke globale klimagassutslipp, med henvisning til en rapport skrevet av Rystad Energy. Også her argumenterte Sandvig for at det vitenskapelige grunnlaget er svært tynt. Dette vil vi også komme nærmere inn på både under prosedyren og vitneforklaringene. 

Staten handler ikke i tråd med vitenskapen

Sandvig argumenterte for at forutsetningene staten har tatt strider med etablert klimavitenskap. Hun viste blant annet til hvordan klimaendringer er forventet å påvirke samiske reindriftutøveres mulighet til å drive med tradisjonelt reinsdyrhold, som er beskyttet av menneskerettighetene. Hun viste også til at store deler av landet vil kunne havne under vann dersom vi overstiger viktige vippepunkter, og til studier som kobler klimagassutslipp med økt dødelighet. Allerede har mennesker i Norge mistet livet på grunn av klimaendringer. Hvis ikke vi endrer kurs, vil dette ramme langt flere. Dette er spesielt alvorlig for de som er barn i dag, og vil leve lenge med klimaendringer.

LES OGSÅ: Dette må du vite om det nye klimasøksmålet

Klimasøksmålet dag 2 i tingretten

I dag var det statens tur til å legge fram sin side av saken. Advokat Gøran Østerman Thengs holdt innledningsforedraget. Deretter fikk miljøorganisasjonenes advokat, Jenny Sandvig, gjøre ferdig innledningsforedraget hun begynte på i går. Til slutt fikk lederne i Greenpeace og Natur og Ungdom ordet for å fortelle hvorfor de har saksøkt staten.

Etter å ha gitt en innledning, gikk advokat Thengs videre til å oppsummere de negative konsekvensene av klimaendringer i Norge. Her mener Regjeringsadvokaten at det ikke er uenighet mellom partene om at klimaendringer har negative konsekvenser for klimaet. Videre påsto staten at regjeringen tar klimaendringene svært alvorlig, og at det eksisterer omfattende planer for å redusere utslippene. 

“Dette er meget dyster lesing,” sa advokat Thengs om klimameldingen.

Staten mener norsk olje fortrenger annen olje

Gjennom hele presentasjonen sin argumenterte staten for at miljøorganisasjonene legger et uriktig premiss til grunn for sin argumentasjon, nemlig at staten må ta utgangspunkt i hvor mye CO2 olja og gassen fra feltene vil slippe ut (såkalte bruttoutslipp). Kort sagt mener staten at dersom ikke Norge produserer olje og gass, vil noen andre gjøre det, og at redusert oljeproduksjon i Norge derfor ikke kutter totale utslipp. Videre argumenterte staten for at den totale klimaeffekten av oljefeltene er svært usikker, at det eksisterer en faglig uenighet om hvorvidt oljeboring øker eller senker globale utslipp, og viste til en rapport fra Rystad Energy som underbygger dette. 

Advokat Sandvig repliserte senere på dagen at dette ikke stemmer. Sandvig viste til at det er en anerkjent internasjonal standard å ta utgangspunkt i de totale utslippene fra feltene, samt at staten selv vanligvis refererer til klimagassutslipp på denne måten. 

Etter statens innledningsforedrag var det miljøorganisasjonenes ledere sin tur til å holde sine partsinnlegg. Dette er saksøkernes mulighet til å forklare med egne ord hvorfor de har tatt ut søksmål. 

Partsforklaring fra Gina Gylver

Natur og Ungdoms leder, Gina Gylver, kunne fortelle at selv om dette er det tredje gang organisasjonen saksøker staten (i tillegg til det første klimasøksmålet og fjordsøksmålet), er det et stort skritt å gå til et søksmål, og på ingen måte noe organisasjonen tar lett på. Hun påpekte at mange av medlemmene i Natur og Ungdom er livredde for framtiden.

“De siste årene har man snakket mer og mer om ‘klimaangst’ i forbindelse med unges psykiske helse i en klimakrise,” fortalte Gylver. “Vi pleier heller å snakke om ‘klimasorg’ eller ‘klimaraseri’. Angst betyr en irrasjonell frykt for noe, og er ikke beskrivende for det våre medlemmer opplever. ‘Klimasorg’ eller ‘klimaraseri’ kommer fra en høyst rasjonell frykt for retningen verden er på vei i, og en avmaktsfølelse, hvor mange føler at det ikke er noe de kan gjøre for å snu denne retningen.”

Partsforklaring fra Frode Pleym

Greenpeace Norges leder, Frode Pleym, gikk inn på hvor viktig det er for Greenpeace som organisasjon å kunne delta i demokratiske prosesser gjennom å blant annet å levere høringsinnspill og få innsyn i viktige forvaltningsprosesser, som for eksempel hvordan forbrenningsutslipp blir utredet. I denne saken har det generelt vært lite adgang for at organisasjoner kunne hatt enten innsyn eller påvirkning i disse omstridte prosessene. Pleym la også til en personlig anekdote og stilte retten noen vesentlige spørsmål:

“Hvordan vil utslippene påvirke levevilkårene gjennom livet til de som i dag er barn? I 2050, året verden har blitt enige om å redusere klimagassutslippene til null gjennom Parisavtalen, så vil min sønn være 40 år – noen år yngre enn meg. Hva betyr det for ham og andre barn og unge, om oljen fra Yggdrasil, Breidablikk og Tyrving blir henta opp og brent eller ikke? Risikerer vi at disse utslippene trigger irreversible vippepunkter i jordas klimasystem? Står utslippene i stil med Norges klimamål og klimaforpliktelser?”

Klimasøksmålet dag 3 i tingretten

Torsdag 30. november forklarte fire sakkyndige vitner seg for retten. Disse fire er vitner Greenpeace og Natur og Ungdom har hentet inn til retten. Vitnene er eksperter på sine felt, og bidrar til å gi fagkunnskap om sakens tema.

Vitneforklaring fra Helge Drange

Helge Drange er professor i oseanografi ved Geofysisk institutt ved Universitetet i Bergen og har en lang erfaring som klimaforsker. Drange forklarte om ulike klimagasser, og gikk gjennom FNs klimapanels siste hovedrapport fra 2021. Den sier det er uomtvistelig at menneskers aktivitet påvirker klimaet. Hvis vi forsinker handling, (dvs. holder på som før,) vil vi miste et kort tidsvindu for å sikre en trygg og bærekraftig framtid for alle.

3,5 milliarder mennesker lever i samfunn som er svært sårbare for klimaendringer, og mot slutten av århundret kan 75 prosent av menneskeheten være utsatt for alvorlige klimahendelser.

CO2 står for 70 prosent av klimaendringen vi ser i dag. CO2 er den dominerende klimagassen, og all menneskelig bruk av fossile brensler fører til CO2-utslipp. Utslippene som oppstår når vi brenner kull, olje og gass overgår det som skjer i naturen, inkludert vulkanutbrudd.

Videre forklarte Drange om vippepunkter når det gjelder issmelting i Antarktis og på Grønland: “Når denne prosessen er i gang, er den i praksis ustoppelig”. De totale samlede utslippene fra Yggdrasil, Breidablikk og Tyrving utgjør 9,5 ganger Norges årlige utslipp, og vil føre til en oppvarming på 0,00023 grader. Dette vil føre til at et isområde i Arktis, tilsvarende tre ganger Oslos areal, vil smelte. Vinteren vil bli kortere og snøgrensa høyere på grunn av økt temperatur som følge av utslippene fra de tre feltene.

Vitneforklaring fra Dag O. Hessen

Dag O. Hessen er professor i biologi ved Universitetet i Oslo og leder av forskningssenteret Center for Biogeochemistry in the Anthropocene (CBA). Hessen tok blant annet for seg noen av skadevirkningene klimagassutslipp har for økosystemer på land og i hav, og særlig i nordområdene.

Hessen slo fast at klimaendringer og naturinngrep er de største truslene mot biologisk mangfold. Når det blir varmere, er det mange arter som ikke har noe sted å gjøre av seg, som isbjørn, rein og til dels fjellrev. Norge har den siste store bestanden av naturlig villrein og lemen, men også andre arktiske arter er truet. Hessen sammenlignet slike nøkkelarter med et korthus: trekker man ut ett kort, raser det. Forsvinner en nøkkelart, vil det ramme hele økosystemet.

Hessen tok også for seg den dårlige tilstanden til Oslofjorden og en rekke andre norske havområder langs kysten. Disse økosystemene trues av økt temperatur og havforsuring, som er en direkte, fysisk konsekvens av klimaendringer. Norske havområder har blitt 30 prosent surere de siste 40 årene. Dette rammer blant annet vingesnegler, en nøkkelart i Arktis, som har et indre kalkskjell som brytes ned når vannet blir surere. 

Hessen ga også eksempler på alvorlige hendelser i Norge som skyldes ekstremvær og klimaendringer, og som har tatt liv: snøskredet i Longyearbyen i 2015 og leirskredet i Gjerdrum i 2020. Selv om årsakene til sistnevnte er sammensatte, er økt nedbør med på å vaske vekk saltbindinger som gjør at leira vanligvis holder seg stabil.

Konklusjon: Det er hevet over enhver tvil at klimaendringer allerede påvirker norsk natur, infrastruktur og samfunn på diverse måter, hovedsakelig negativt. Alle utslipp forverrer dagens situasjon og vil øke risikoen for langvarige, til dels irreversible skadeeffekter I tillegg til utslippene vi allerede har i verden i dag, vil utslipp fra de tre feltene gi vesentlige bidrag til klimaskader og naturtap.

En diskusjon som kom opp flere ganger i dag var om plast, og hva som skjer når CO2 bindes opp i plast. Olje- og energidepartementet oppgir at mye av olja fra Yggdrasil vil gå til produksjon av plast, slik at den derfor ikke vil forbrennes og ikke føre til utslipp til atmosfæren. Både Drange og Hessen påpekte at CO2-et bare vil bli bundet opp i plastprodukter midlertidig, og at det vil slippes ut i atmosfæren når plastproduktene brennes eller brytes ned i naturen. Dermed stemmer ikke Olje- og energidepartementets påstand om at andelen olje fra Yggdrasil som vil brukes i plastprodukter er ubetydelig i denne sammenhengen. 

Vitneforklaring fra Wim Thiery

Professor Wim Thiery deltok på video fra Brussel. Han er professor ved Vrije Universiteit Brussel, bidragsyter til FNs klimapanels spesialrapport om klimaendringer fra 2019 og sjette hovedrapport i 2021, og forfatter av studien «Intergenerational inequities in exposure to climate extremes».

Thiery viste ulike utslippsscenarier og snakket om hvor eksponert for ekstreme værhendelser mennesker er ut fra når de er født. Barn født i 2020 vil oppleve fire ganger så mange hetebølger sammenlignet med noen født i 1960 hvis verden blir 1,5 grader varmere, men sju ganger så mange dersom verden blir 3 grader varmere.

314 370 barn født i 2020 vil oppleve en ekstra hetebølge som følge av oppvarmingen fra utslippene fra Tyrving, Breidablikk og Yggdrasil (0,00023 grader) fører til. Thiery anslår lignende tall for barn født i årene før og etter.

Thiery påpekte også sammenhengen mellom ekstremvarme og dødelighet, og viste til at risikoen for dødsfall knyttet til hete øker raskt. Om vi levde i en verden uten menneskeskapte klimaendringer ville 38 prosent av dødsfallene i verden, som kan kobles til hetebølger, ikke ha forekommet.

Videre knyttet han igjen studien sin til de tre aktuelle oljefeltene, og sa at utslipp fra de tre feltene kombinert vil føre til 104 488 for tidlige dødsfall et eller annet sted i verden mellom 2020-2100. 

Vitneforklaring fra Bård Harstad

Bård Harstad er samfunnsøkonom og professor ved Stanford University. Han snakket om de globale klimaeffektene av utvinning av norsk olje og gass. Sentralt i forklaringen var tilbud og etterspørsel etter norsk olje og gass. 

Som vi var inne på i gårsdagens oppsummering, bruker staten v/ Olje- og energidepartementet en kontroversiell rapport fra Rystad Energy for å underbygge en påstand om at norsk olje og gass er bra for klimaet. Harstads forklaring tok opp en rekke problemer ved disse antagelsene, som blant annet at Olje- og energidepartementet  ikke har tatt (tilstrekkelig) høyde for at den politiske situasjonen i verden påvirker tilbud og etterspørsel, og dermed pris, på olje og gass, at olje og gass er tømbare ressurser, at forbrukeres atferd endres som følge av prisstigning, og at analysen antar at både tilbud og etterspørsel utvikler seg jevnt, noe som ikke nødvendigvis er sant. 

Harstad pekte også på at hvis Norge øker utvinningen av olje og gass, kan det fortrenge fornybar energi mer enn det fortrenger andre fossile energikilder, spesielt på lang sikt. 

Avslutningsvis viste Harstad at det er vanskeligere for Norge å legge press på at andre land skal bidra i omstillingen fra fossilt til fornybart, så lenge landene kan peke på at Norge utvinner mye og tjener mye på fossile brensler. 

I morgen blir det flere vitneforklaringer fra hele fem sakkyndige vitner, som alle er økonomer: Haakon Riekeles, Taran Fæhn, Jo Husebye (statens vitne), Jaran Rystad (statens vitne) og Michael Lazarus.

Klimasøksmålet dag 4 i tingretten

I dag forklarte fem sakkyndige vitner seg for retten. Tre av dem er vitner Greenpeace og Natur og Ungdom har hentet inn til retten, og to av dem er statens vitner.

Et viktig punkt for dagen var den såkalte “Rystad-rapporten”. Bakgrunnen for rapporten er høyesterettsdommen i det første klimasøksmålet, som slo fast at staten plikter å konsekvensutrede de globale utslippene fra nye oljefelt. Olje- og energidepartementet bestilte en rapport fra analysebyrået Rystad Energy, som slo fast at det var bra for klimaet at Norge åpner nye olje- og gassfelt. Rapporten har fått hard kritikk både fra miljøorganisasjoner, uavhengige forskere og andre eksperter. I tillegg har det også blitt stilt spørsmål ved hvorfor Olje- og energidepartementet valgte akkurat Rystad Energy til å skrive rapporten.

Vitneforklaring fra Haakon Riekeles

Dagen startet med vitneforklaringen til Haakon Riekeles, seniorøkonom i Vista Analyse. Han forklarte seg om en rapport han har utarbeidet for blant andre Greenpeace og Natur og Ungdom. Da Olje- og energidepartementet skulle utrede klimaeffekten av olje og gass satte de oppdraget ut på anbud. Riekeles og Vista kom på andreplass i anbudet, men valgte å utarbeide rapporten som et alternativ til Rystad-rapporten på oppdrag fra miljøorganisasjonene Greenpeace, Natur og Ungdom, Naturvernforbundet og WWF. 

Vista-rapporten viser at olje- og gassproduksjon i Norge øker globale utslipp i betydelig grad. I tillegg mente Riekeles å ha funnet betydelige feil og svakheter i Rystad-rapporten. I retten viste Riekeles blant annet til at Rystad har valgt å se systematisk bort fra studier som motsier at kutt i olje- og gassproduksjon senker forbruket av fossile brensler. Videre pekte han på at valget om å se på 2030 som analyseår er for tidlig, så lenge feltene vi snakker om vil produsere store mengder olje lenge etter 2030. 

Les mer om Vista-rapporten her.

Riekeles presiserte til slutt at størrelsen vi snakker om nå er såkalte “nettoutslipp”. Dette er en beregning av hvordan et nytt oljefelt vil påvirke forbruket av olje globalt. Nettoberegninger er basert på svært stor usikkerhet. Det som er sikkert, er at alle klimagassene fra olja og gassen fra feltene vi saksøker til slutt vil ende opp i atmosfæren. Dette inkluderer ressurser som går til plast, siden nesten all plast til slutt ender med å bli brent på et avfallsanlegg. Derfor mener Greenpeace og Natur og Ungdom at utgangspunktet må være at Norge har ansvar for alle utslippene fra feltene, og at man ikke må legge for stor vekt på nettoberegninger. 

Vitneforklaring fra Taran Fæhn

Taran Fæhn er samfunnsøkonom, og jobber som seniorøkonom i Statistisk sentralbyrå (SSB). Fæhn har forsket på klimaeffekten av norsk oljepolitikk i mange år, og kan regnes som en av de aller mest kvalifiserte på temaet. I 2023 kom Fæhn og kollegaene hennes med sterk kritikk av det faglige innholdet i Rystad-rapporten, og denne kritikken forklarte hun også til retten. Overordnet mener Fæhn at prognosene til Rystad er svært usannsynlige og i strid med økonomisk teori og empiri. 

Fæhn viser at Rystads analyse av etterspørsel baserer seg på usannsynlig lave tall, og analysen av tilbud på usannsynlig høye tall. Rystad antar at energiforbruket er konstant uansett pris. Også dette trekker Fæhn frem som et svært usannsynlig premiss. 

Vitneforklaring fra Jarand Rystad og Jo Husebye

Jarand Rystad og Jo Husebye er statens vitner. Begge er økonomer. Rystad og Husebye er henholdsvis daglig leder og partner i byrået Rystad Energy. Forklaringen deres tok for seg Rystad-rapporten fra 2023, og de brukte mye tid på å forsvare seg mot kritikken fra de andre vitnene. 

Rystad-rapporten argumenterer for at økt produksjon fra norsk sokkel gir reduserte globale utslipp av klimagasser, og konkluderte dermed at økt norsk olje-og gassproduksjon har en positiv klimaeffekt. 

Basert på Rystad-rapporten konkluderte Olje- og energidepartementet i 2023 at det er usikkert om oljefeltene Yggdrasil og Tyrving vil øke, senke, eller føre til uendrede globale utslipp. Vitnene fra Rystad Energy mener dette er et konservativt anslag, fordi norsk olje er renere enn olje fra andre steder i verden.

I sin felles vitneforklaring redegjorde Rystad og Husebye funnene i rapporten ved å diskutere tilbud og etterspørsel, og hvorvidt etterspørselen etter olje og gass øker når oljeprisen blir lav. Jarand Rystad forsøkte å illustrere etterspørselselastisitet ved å hevde at folks oppførsel i liten grad endrer seg når oljeprisen gjør det: At folk ikke flyr mer eller kjører mer bil når prisen på olja er lav, og dermed at folk heller ikke flyr mindre eller kjører mindre når prisen er høy. 

“Tilbudssiden er dynamisk. Når oljeprisen kollapser, stopper man investeringene,” sa Rystad.

Han mener at når oljeprisen synker, tar industrien grep og reduserer aktiviteten kraftig. 

Videre svarte Rystad og Husebye på kritikken mot rapporten deres. Blant annet trakk de fram at studiene de ikke tok med i sin litteraturgjennomgang ble sett bort ifra fordi de enten var av for lav kvalitet, inneholdt for gamle data, eller ikke var overførbare til Norge – ikke fordi de hadde et ønske om male norsk olje og gass i et godt lys. 

Partsforklaring fra Gaute Erichsen avdelingsdirektør i OED

I løpet av dagen ba advokat Jenny Sandvig om en partsforklaring fra Olje- og energidepartementet. Avdelingsdirektør Gaute Erichsen stilte. Sandvig lurte på om departementet kjente til at Rystad hadde produsert en nesten identisk rapport for lobbyorganisasjonen Norsk olje og gass (som nå heter Offshore Norge) i 2021, som konkluderte med at olje- og gassproduksjon var bra for klimaet.

Erichsen svarte at departementet selvfølgelig var klar over rapporten, samt kritikken som hadde blitt rettet mot den, men at de ikke hadde valgt Rystad til oppdraget fordi de ønsket seg den samme konklusjonen. De valgte Rystad fordi de hadde, i følge OED, den beste søknaden til anbudet.

Vitneforklaring fra Michael Lazarus

Michael Lazarus er seniorforsker og direktør for Stockholm Environment Institute i USA. Lazarus’ forklaring tok for seg klimavirkningene av Yggdrasilfeltet, og om statens metodikk for å vurdere klimaeffekten er passende.

Han karakteriserte Rystad-rapporten som svært mangelfull fordi den legger til grunn antagelser som er inkonsekvente med annen forskning og at rapporten systematisk overser viktig forskning som viser at økt oljeproduksjon øker forbruket av fossil energi. Lazarus kritiserte også Rystad-rapporten fordi den ikke følger klimaforskningens prinsipp om “konservative anslag.” Det vil si at man heller bør undervurdere hvor store utslippsreduksjoner et tiltak kan føre til, snarere enn å overvurdere.

Ved å beregne nettoeffekten av Yggdrasilfeltet, og justere enkelte av faktorene i Rystad-rapporten, fant Lazarus at feltet vil øke utslippene med rundt 80 millioner tonn CO2. Dette til forskjell fra OED, som konkluderte at Yggdrasil vil redusere globale klimagassutslipp med 52 millioner tonn.

Lazarus pekte også på andre konsekvenser ved å bygge ut Yggdrasil. En av disse er at staten låser seg til mer fossil energi i en tid hvor vi heller må satse fornybart. Han argumenterte også at Norges klimalederskap blir svekket:  “Utvikling av Yggdrasil ser ikke ut til å være i tråd med vedtatte klimamål og Norges klimalederskap”, sa han.

Lazarus sier han ikke kan forstå hvorfor Yggdrasil-prosjektet fikk grønt lys i en tid hvor vi prøver å bevege oss vekk fra fossil energi. Alle oljeproduserende land har grunner til at akkurat de skal være det siste til å fase ut olje. Den logikken holder ikke i 2023, mente Lazarus. 

Mandag 4. desember er rettsfri. Rettssaken fortsetter tirsdag 5. desember, hvor advokat Jenny Sandvig fortsetter argumentasjonen sin på vegne av miljøorganisasjonene. Hun skal blant annet gå gjennom hvorfor dommen i Høyesterett fra 2020 betyr at staten plikter å konsekvensutrede globale klimaeffekter av nye oljefelt.

Klimasøksmålet dag 5 i tingretten

I dag var nest siste dag i rettssaken, og tid for den såkalte prosedyren. Miljøorganisasjonenes advokat, Jenny Sandvig, gikk gjennom hvorfor bevisene og vitneforklaringene i saken tilsier at oljefeltene Yggdrasil, Tyrving og Breidablikk er ugyldige. 

Den første delen av dagen gikk med til å diskutere Høyesteretts dom i det første klimasøksmålet. Sandvig viste til at samtlige av Høyesteretts dommere la til grunn at regjeringen kom til å konsekvensutrede globale klimavirkninger før et nytt oljefelt ville bli åpnet, samt at regjeringen har rett og plikt til å avvise søknader om nye oljefelt dersom klima- og miljøhensyn tilsier det. Videre viste til Sandvig til at Norge er bundet av EUs prosjektdirektiv til å konsekvensutrede klimavirkninger, samt at domstoler i en rekke andre land (USA, Australia og Nederland) har bestemt at land er ansvarlige for utslippene fra fossil energi som blir produsert og eksportert. Oljeproduduksjon og klimagassutslipp kan simpelthen ikke skilles fra hverandre, fastslår en av dommene. 

I saken fra Australia ble det argumentert for at australsk kull ville fortrenge indonesisk kull, som har litt høyere utslipp fra produksjon. Dette slo den australske domstolen ned på, og kullgruven er derfor ikke blitt åpnet.

Sandvig gikk så gjennom hvorfor åpningen av de tre feltene strider imot Grunnloven § 104 (om barns rettigheter) og FNs barnekonvensjon. Disse sier at barnets beste må være grunnleggende hensyn når avgjørelser som angår dem tas. Barn er spesielt sårbare for hete, blant annet fordi de puster raskere og svetter mindre enn voksne, “og fordi de er maktesløse for de beslutninger som fattes,” la Sandvig til. I vitneforklaringen fra Wim Thiery (som du kan lese om ovenfor, i oppsummeringen fra dag 3), gjorde han rede for hvilke effekter de tre oljefeltene vil kunne ha på barn som lever i dag. Sandvig minnet retten om at utslippene fra Yggdrasil-feltet vil føre til at 82 318 mennesker mister livet i perioden 2020-2100. 

Videre gikk Sandvig inn på diskusjonen knyttet til “nettoutredninger” av oljefelt. Hun viste til at selv statens sakkyndige vitner er enige i at slike utredninger er beheftet på svært stor usikkerhet. Derfor mener miljøorganisasjonene at de totale klimagassutslippene fra feltene må legges til grunn. Sandvig påpekte at mens saksøkerne har vist til fagfellevurdert forskning og uavhengige forskere, har staten vist til leserinnlegg, blant annet fra en klimafornekter, for å argumentere for sitt syn.

Den siste delen av prosedyren handlet om forføyningskravet i saken. Miljøorganisasjonene krever at utbyggingen av feltene må stanses umiddelbart, og fram til endelig dom i saken. Sandvig påpekte at staten hele veien har forsøkt å utsette rettens behandling av søksmålet, samtidig som den har tillatt at Breidablikk fikk starte opp fire måneder tidligere enn planlagt. Du kan lese mer om det i denne VG-saken.

I morgen er aller siste dag i tingretten. Da skal statens advokat gå gjennom sin prosedyre, før det blir anledning for miljøorganisasjonenes advokat til å gi kommentarer (en såkalt replikk) til statens prosedyre. Statens advokat vil også kunne gi kommentarer til advokat Sandvigs replikk, gjennom en “duplikk”. Etter det er det opp til dommeren. 

Klimasøksmålet dag 6 i tingretten

Tingrettens behandling av det nye klimasøksmålet hadde sin siste dag i dag. Mesteparten av dagen gikk med til statens prosedyre, hvor advokatene Thengs og Rathore forklarte hvorfor de mener oljefeltene ikke er ugyldige. På slutten av dagen fikk partene gi kommentarer til motpartens prosedyrer gjennom såkalt replikk og duplikk. 

Statens rettslige medhjelper, advokat Omar Saleem Rathore, gikk først gjennom EUs prosjektdirektiv. Han mente utslipp fra olje- og gassfeltene ikke kan regnes som en del av “prosjektet” som må konsekvensutredes. Staten viste videre til at det finnes praksis i europeiske domstoler som har en slik forståelse av prosjektdirektivet. For å demonstrere dette tok Rathore opp en dom knyttet til en irsk ostefabrikk: Domstolen fant at klimagassutslippene fra kyra som produserte råvarene til fabrikken ikke er å regne som en del av “ostefabrikk-prosjektet”. Derfor slapp fabrikken å utrede klimaeffekten av dette. Blant annet tok advokat Rathore opp en dom knyttet til en irsk ostefabrikk: Der fant domstolen at klimagassutslippene fra kyra som har produsert råvarene til fabrikken ikke er å regne som en del av “ostefabrikk-prosjektet”. Derfor slapp fabrikken å utrede klimaeffekten av dette. 

Videre tok advokat Thengs over. Han vektla at han synes saksøkerne behandler jussen selektivt, og at de tolker høyesterettsdommen kreativt. Staten mente Grunnlovens miljøparagraf (§ 112) setter et visst minimumskrav for miljøtilstand og miljøutredninger, men at disse helt klart ikke er brutt i vårt tilfelle. Videre argumenterte staten for at høyesterettsdommen fra 2020 egentlig ikke svarer på hvilke plikter som finnes for konsekvensutredning på PUD-stadiet (når oljefelt skal godkjennes), siden dette heller ikke var det den saken handlet om. Det første klimasøksmålet handlet om oljeleting, og konsekvensutredning av klimaeffekter i PUD-stadiet var ikke et tema. 

Advokat Thengs gikk videre til angrep på miljøorganisasjonenes forsøk på å motbevise Rystad-rapporten, som slo fast at norsk oljeboring er bra for klimaet. Miljøorganisasjonene påpekte at det er betenkelig at Olje- og energidepartementet valgte Rystad Energy, som tidligere har levert en nesten helt lik rapport for lobbyorganisasjon Norsk olje og gass, til å sette premissene for regjeringens oppfølging av høyesterettsdommen. Advokat Thengs kalte dette en “konspirasjonsteori”, og sa at Rystad-rapporten er grundig og god. Staten var uenig i at Rystad-rapporten ligger langt unna vitenskapelig konsensus, men at det er en legitim, faglig uenighet mellom Rystad og miljøorganisasjonenes vitner. Advokat Thengs påstod også at utslippene fra de tre feltene er små både i norsk og global sammenheng, samt at den russiske invasjonen av Ukraina har gjort det desto viktigere for Norge å levere gass til Europa. 

Staten svarte også på saksøkernes påstand om at oljefeltene bryter barns rettigheter. Her gikk ikke advokat Thengs inn i stor detalj, men trakk fram at staten gjennomfører en rekke tiltak for å sikre barns rettigheter. Blant annet er hele formålet med petroleumspolitikken å sikre inntekter for fremtidige generasjoner. 

Greenpeace og Natur og Ungdom sin replikk

Advokat Sandvig slo hardt tilbake mot statens prosedyre i sin replikk, med en lang rekke argumenter. Hun kunne blant annet vise til den irske ostesaken omtalt lengre oppe, nærmere bestemt at dommen slo ned på bruken av “nettoberegninger” som basis for å estimere utslipp. Videre argumenterte hun for at midlertidig forføyning – det vil si at utbyggingen må stanses umiddelbart – er nødvendig for å forhindre en ny “Fosen-sak” der utbyggingen allerede er ferdig før domstolen har bestemt hvorvidt vedtaket er gyldig.Hun avsluttet med å si at denne saken i bunn og grunn handler om å verne etterslekten. Departementet lener seg på en svært enkel prognose av effekten oljefeltene vil ha i 2030. Men etterslekten har sannelig et liv etter 2030. 

Statens duplikk

I retten har man lov til å gi en kort kommentar til motpartens kommentar. Dette kalles en duplikk, og varte i vårt tilfelle bare i ti minutter. Advokat Rathore brukte tiden på å understreke argumentet i sin prosedyre, altså at en korrekt lesning av EUs prosjektdirektiv er å ikke ta med utslipp fra olje og gass som del av konsekvensutredningsplikten til et oljefelt. 

Til slutt takket dommeren for en ryddig fremleggelse av saken fra begge parter, og informerte om at det kan ta noe lengre tid enn vanlig å skrive dommen i denne saken. Hun anslo at dommen kan komme mot slutten av januar. 

Hva handler det nye klimasøksmålet om?

Slik kan du engasjere deg i klimasøksmålet

Støtt kronerullingen for klimasøksmålet

Støtt det nye klimasøksmålet. Greenpeace og Natur og Ungdom krever at staten lytter til egen Høyesterett og stanser nye oljeprosjekter. Vi trenger din hjelp.

Vær med