FNs klimapanels nye delrapport viser at vi allerede har løsningene for å halvere de globale utslippene innen 2030. Greenpeace mener at det står og faller på norsk oljepolitikk.
Verdens samlede utslipp må halveres innen 2030, og kursen må settes mot nullutslipp. Den nye delrapporten konstaterer at løsningene for å klare dette finnes, men at dagens politikk står i veien for tiltak som kutter utslipp raskt nok.
– Norskprodusert olje bidrar til at hele nasjoner i Stillehavet står i fare for å viskes ut og store deler av kloden blir ubeboelig for millioner av mennesker. Vi forventer at norske myndigheter stanser all ny leting etter olje og gass og legger en plan for nedtrapping av nåværende produksjon, sier Frode Pleym, leder i Greenpeace Norge.
Ifølge FNs klimapanel (IPCC) finnes det løsninger som kan minst halvere de globale utslippene innen 2030, i tråd med Parisavtalens oppvarmingsgrense. Rapporten understreker at solenergi, vindkraft, elektrifisering og energieffektivisering blir avgjørende, og peker på behovet for mer skogvern, et klimavennlig landbruk og kostholdsendringer. Pengene som kreves for å løse problemene finnes både i det offentlige og det private, men det går mer penger til å fossile brensler enn til klimaløsninger. Om de nødvendige klimakuttene skal kunne tas i nær framtid, må finansieringen av klimatiltak måtte mangedobles og fossilfinansieringen opphøre, ettersom det ikke er plass til nye fossilinvesteringer.
– Denne rapporten er en bruksanvisning for hvordan verden kan unngå de verste konsekvensene av klimakrisen. Norge er et av landene i verden som har best forutsetninger for å få til en rettferdig, grønn omstilling. Det er en skam at politikerne våre ikke tar de grepene de vet trengs for å sikre et levelig klima, sier Pleym.
Nylig ble Norge pekt ut av Tyndall-instituttet for klimaforskning ved Universitetet i Manchester som et av landene som må skynde seg mest med å avvikle olje- og gassproduksjonen, og som også har best forutsetninger for å gjøre det.
– Tyndall-instituttet slår fast at rike land som Norge må avvikle olje- og gassproduksjonen innen 2034 for å kunne nå 1,5-gradersmålet og gi fattigere land nok tid til å erstatte inntektene fra fossile brensler. Dette er det viktigste grepet som Norge må gjøre nå, sier Pleym.
Rapporten viser til at klimasøksmål kan påvirke landenes ambisjoner og klimapolitikk. Greenpeace har sammen med Natur og Ungdom og seks unge klimaaktivister tatt norsk oljeboring til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Hvis organisasjonene vinner fram, kan Norge bli dømt til å stanse letingen etter ny olje i Barentshavet.
Den nye FN-rapporten bekrefter at verdens nåværende klimaplaner og -politikk ikke er i tråd med Parisavtalen og bare bidrar til å øke ulikhetene og ramme samfunn som allerede er sårbare for klimaendringer. Rapportens konklusjoner gir regjeringer et rammeverk for hvordan de kan innfri løftene de avla på fjorårets klimatoppmøte i Glasgow. Der ble landene enige om å se på sine nasjonale klimatiltak innen utgangen av 2022. På neste klimatoppmøte, COP27 i Egypt senere i år, må landene svare for mangelen på handling, som er dokumentert av IPCC.
Denne delrapporten er det tredje bidraget til IPCCs sjette hovedrapport, også kalt AR6. AR6 består av tre delrapporter og en oppsummerende rapport. Første delrapport, om det naturvitenskapelige kunnskapsgrunnlaget, ble utgitt i august 2021, og andre delrapport, om konsekvenser, i februar. De tre delrapportene sammenstilles så til en synteserapport, som utgis i oktober.