Etter to uker med forhandlinger, demonstrasjoner og utallige forsøk på grønnvasking, er klimatoppmøtet i Glasgow over.
Håpet om å begrense oppvarmingen under 1,5 grader lever så vidt. Men de rike landenes motvilje til å bøte på skadene fra sine utslipp, samt at utfasing av fossil energi knapt nevnes saboterte muligheten for den sterke klimaavtalen verden trenger.
Med Parisavtalen ble verdens land enige om å begrense den globale oppvarmingen til godt under 2 grader. I etterkant av Parisavtalen har klimavitenskapen vist den enorme forskjellen på 1,5 og 2 grader global oppvarming. Det vil kunne spare millioner av menneskeliv og verdifull natur – ikke minst i norske arktiske havområder. Det var derfor viktig at 1,5 grader ble stadfestet som et nytt mål.
Samtidig mangler det fortsatt tilstrekkelige tiltak for å kutte utslipp i tråd med 1,5-gradersmålet. En analyse publisert under klimatoppmøtet i Glasgow viste at verden fortsatt er på vei mot 2,4 graders global oppvarming basert på verdens 2030-klimamål, selv hvis vi regner med de oppdaterte målene om utslippskutt landene presenterte på møtet. Klimaforhandlingene i Glasgow skulle tette gapet mellom ambisjonene om drastiske kutt, og faktiske klimatiltak. Det skjedde dessverre ikke.
Klimaforhandlingene ignorerte den oljesvarte elefanten i rommet
Ett av hovedtemaene under forhandlingene var fossil energi. Det er ikke så rart, ettersom forbrenning av fossil energi er hovedårsaken til at vi står overnfor en klimakrise. Vi er glad for at slutterklæringnen fra Glasgow for første gang nevner fossil energi – det er faktisk historisk! Men behovet for å fase ut olje og gass nevnes ikke. Erklæringen nevner derimot kull, men bare at subsidiene til kull skal “fases ned”. I sum har politikerne nok en gang ignorert den store, svarte elefanten i rommet, nemlig fossil energi.
Her kan du lese mer om at Norge ble kåret til dagens fossil for å bruke møtet til å promotere fossil gass.
Rike land forsøker å stikke fra klimaregninga
Sårbare land og mennesker lider allerede store tap og skader som følge av klimaendringene. Slutterklæringen anerkjenner dette, men heller ikke her står tiltakene til behovet. De rike landene som har sluppet ut enorme mengder klimagasser over lang tid ville ikke forplikte seg til tilstrekkelig klimafinansiering. Da er det ikke rart at land med lavere inntekter er skeptiske til å raskt kutte sine utslipp, som sammenlignet med de rikes landenes utslipp per person er mye mindre. Heldigvis skal tap og skade fra klimaendringene opp igjen under neste klimatoppmøte i Kairo til neste år. Da må verdens ledere ta seg sammen, og stå til ansvar for skaden de har påført.
LES OGSÅ: Don’t Look Up: Kan vi virkelig løse klimakrisen så enkelt som i filmen?
Regimet for kvotehandel åpner for juks og smutthull
Kvotehandel innebærer å betale et land for å slippe ut mindre, slik at man skal slippe å gjennomføre klimatiltak selv. I prinsippet kan det høres lurt ut, med i realiteten åpner regimet for klimasvindel og utslippsjuks. Norges klima- og miljøminister, Espen Barth Eide, ledet forhandlingene i Glasgow som forsøkte å forbedre regimet og tett smutthullene.
Greenpeace mener prinsipielt at kvotehandel er en form grønnvasking, som ofte er spesielt skadelig for urfolk eller andre sårbare lokalsamfunn. Klimakrisa trenger handling nå. Og da snakker vi ikke om kvotehandling. Når systemet for kjøp og salg av kvoter først finnes, er det imidlertid viktig at smutthullene fjernes. Det greide dessverre ikke Barth Eide eller resten av forhandlerne å gå til.
Sammen utgjør vi en forskjell for den sårbare planeten vår.
