Miljøorganisasjonene mener den norske statens oljeleting bryter med menneskerettighetene. I sine innspill til Den europeiske menneskerettsdomstolen, oppfordrer de retten til å be Norge stanse all ny oljeleting av hensyn til verdens klima.
– Vi ber ikke om retten til å leve bedre enn generasjonen før oss, vi ber bare om retten til å leve uten den uutholdelige byrden katastrofale klimaendringer utgjør, for retten til å kunne drømme om en framtid, sier Gaute Eiterjord, en av de unge klimaaktivistene bak klagen, og tidligere leder i Natur og Ungdom.
I 2016 åpnet regjeringen nye områder for oljeboring i Barentshavet, lenger nord enn noensinne før, i det sårbare Arktis. I juni 2021 leverte seks unge klimaaktivister, Greenpeace og Natur og Ungdom en klage til Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) etter å ha kjempet i det norske rettsvesenet i flere år.
EMD ba regjeringen om å besvare en rekke spørsmål knyttet til saken. Nå har miljøorganisasjonene og de seks klimaaktivistene levert sine kommentarer til statens svar. De argumenterer for at avgjørelsen om å utlyse nye lisenser for olje- og gassutvinning i Arktis bryter menneskerettighetene deres ved å øke risikoen for farlige klimaendringer. De seks klagerne hevder ikke å representere samfunnet som helhet, men mener at lisensene utgjør et brudd på de individuelle rettighetene deres.
– Statens utilstrekkelige miljø- og klimatiltak er diskriminerende mot oss, den yngre generasjonen, fordi vi blir nødt til å bære en tyngre klimabyrde i framtiden, sier Eiterjord.
Staten vil bore etter ny, klimafiendtlig olje i Arktis, et område der klimaet endres i et dramatisk tempo. I løpet av de siste 20 årene har temperaturen nordøst på Svalbard økt med opptil 5,4 grader. Det er den største dokumenterte oppvarmingen i verden.
– Det er vår tids største ironi, at den norske staten borer etter ny olje lenger og lenger nord i det samme området som smelter på grunn av klimaendringer, sier Eiterjord.
Miljøorganisasjonene mener at når en trussel mot liv eksisterer, er statens fremste ansvar å innføre et juridisk rammeverk som kan beskytte innbyggernes liv. Om trusselen eller risikoen mot liv er “alvorlig” eller “reell og umiddelbar”, må staten utføre preventive tiltak for å redusere risikoen. Miljøorganisasjonene argumenterer for at staten må slutte å dele ut nye letelisenser for olje og gass for å kunne unngå et kontinuerlig brudd på menneskerettighetene deres.
Følgende har levert inn skriftlige kommentarer til retten:
- FNs spesialrapportører for menneskerettigheter og miljø, samt for giftstoffer og menneskerettigheter
- Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM), i samarbeid med European Network of National Human Rights Institutions
- Den internasjonale juristkommisjonen (ICJ) sammen med ICJ Norge
- ClientEarth
- Besteforeldrenes klimaaksjon
Hva skjer videre i EMD?
EMD kan be staten levere flere kommentarer, stille flere spørsmål til partene, holde en muntlig høring, henvise saken til Storkammeret eller komme til en avgjørelse om de prosessuelle eller materielle aspektene, basert på de innleggene som nå foreligger, uten muntlige innlegg.
Det er usikkert når domstolen vil fatte en beslutning. Normaltiden på behandling er tre år, men beslutningen kan komme mye før da saken er definert som en potensiell “impact case”, som innebærer at en dom kan få betydelig påvirkning på det norske rettssystemet, det europeiske rettssystemet eller effektiviteten av Den europeiske menneskerettskonvensjonen.
Bakgrunn om klimasøksmålet og klagen til EMD
Seks unge klimaaktivister, Natur og Ungdom og Greenpeace klaget i 2021 inn klimasøksmålet til EMD. Miljøorganisasjonene mener at det bryter med vår grunnleggende rett til liv at den norske staten åpner for ny oljeboring som vil øke klimagassutslippene i en tid der verdensomspennende avkarbonisering er en forutsetning for å beskytte menneskers liv og levebrød.
Disse står bak klagen til Den europeiske menneskerettsdomstolen: Ingrid Skjoldvær (28), Gaute Eiterjord (26), Ella Marie Hætta Isaksen (23), Mia Chamberlain (23), Lasse Eriksen Bjørn (25), Gina Gylver (20), Natur og Ungdom og Greenpeace Norden.
Også tre andre klimasaker, fra miljøvernere i Portugal, Frankrike og Sveits, behandles av EMD, men den norske klagen er den første som hovedsakelig tar for seg oljeboring i lys av klimakrisen.
- Les mer om saken her
- Les mer om Den europeiske menneskerettsdomstolen her
- Les svaret fra staten her
- Les pressebrief her
- Bilder og videoer her
Kontakt:
Aud Hegli Nordø
kommunikasjonssjef i Greenpeace Norge
[email protected] / +47 41470649