Klimakrisen fører til mer ekstremvær og rekordhøye temperaturer over hele verden. Mye av det som går tapt eller ødelegges etter ekstremvær kan aldri erstattes. Levemåter, kulturer, natur, trygghet og livsgrunnlag for framtidige generasjoner er uvurderlige. Men klimafinansiering er nødvendig for å betale for nødhjelp og gjenoppbygging av infrastruktur. Hvem skal betale for konsekvensene av klimaendringene og hyppigere ekstremvær?
Ekstremt vær, ekstreme inntekter
2024 har allerede vært et år for rekordhøye temperaturer og ekstremvær flere steder. Kenya, Brasil, Kina, Dubai og Tyskland er land som har opplevd ekstremnedbør og dødelige flommer. Mai 2024 var den varmeste maimåneden som noen gang er registrert og faller med det inn i rekken som tolvte måned på rad hvor en slik rekord blir satt, ifølge EU-forskere. Med dette som bakteppe fortsetter den norske oljeindustrien og vårt statseide oljeselskap Equinor å tjene grovt på klimaødeleggende olje og gass, vel vitende om at fossil energi er den desidert største bidragsyter til global oppvarming.
I 2023 leverte Equinor et justert driftsresultat på svimlende 400 milliarder kroner. Equinor har sagt at de forventet en total kapital distribusjon for 2023 på 170 milliarder norske kroner. Dette er mer enn 645 ganger det regjeringen har sagt de vil bidra til det globale tap- og skadefondet som skal sikre finansiering for å forebygge og håndtere tap og skade som følge av klimaendringene.
Til tross for all retorikken om å være et selskap forpliktet til å nå målene i Parisavtalen, fortsetter Equinor å helle bensin på klimabålet ved å øke olje- og gassproduksjonen. I 2023 var over 99 prosent av energien Equinor produserte fossil, og 80 prosent av selskapets investeringer gikk til fossil energi.
LES OGSÅ: Equinors fossile utenlandsprosjekter
Kostnadene av klimaendringene vil fortsette å øke
Klimaforskere anslår at ekstremvær forårsaket av klimaforandringene kun vil bli hyppigere og mer katastrofale framover. FN anslår at i 2022 måtte 32,6 millioner mennesker forlate hjemmene sine på grunn av naturkatastrofer – 98 prosent av disse var forårsaket av værrelaterte farer som flom, storm, skogbrann og tørke. Hetebølger alene er estimert til å koste over syv milliarder dollar på grunn av tap av arbeidskraft og produktivitet innen 2050.
Hårreisende fakta om uerstattelig tap og skade:
- Den totale skaden og driftsavbrudd som følge av klimaskader og ekstremvær i 2023 er estimert til å være 301 milliarder dollar (Gallagher Re, 2024).
- De estimerte totale skadene fra flommene i Pakistan i 2022 oversteg 14,9 milliarder dollar, og økonomiske tap på 15,2 milliarder dollar (Verdensbanken, 2022). Flommen rammet 33 millioner mennesker – seks ganger befolkningen i Norge. Flommen førte til over 1700 dødsfall og rammet særlig de fattigste og mest sårbare distriktene.
- I Malawi rammet den tropiske syklonen Freddy mer enn 2,2 millioner mennesker. Syklonen fordrev over 650 000 mennesker (IDMC 2024), noe som resulterte i anslagsvis 507 millioner dollar i økonomiske skader (regjeringen i Malawi, 2023).
- Tyfonen Doksuri etterlot seg store ødeleggelser over Taiwan og Filippinene før den herjet fastlands-Kina. Skadeerstatningen kommer med prislapp på 18,5 milliarder dollar (Gallagher Re, 2024).
Også her hjemme vil kostnaden av klimaendringene fortsette å øke: i fjor ble Sør-Norge rammet av ekstremværet Hans og de samlede erstatningsbeløpene er estimert til å være på nærmere én milliard kroner.
LES OGSÅ: Konsekvenser av klimaendringene
Rettferdig klimahandling
Det er ikke rettferdig at landene som er minst ansvarlig for klimakrisen, skal betale den høyeste prisen. Begrepet klimarettferdighet handler om at det er de landene og selskapene med de største klimagassutslippene som må ta ansvar for å kutte egne utslipp. Disse landene må også hjelpe de som blir hardest rammet av klimaendringene og hyppigere ekstremvær. Det er ikke realiteten i dag.
- Norge har lovet å bidra med 270 millioner kroner til det globale tap- og skadefondet. Dette står i sterk kontrast til statens inntekter fra olje og gass som aldri har vært så høye som de er i dag: statens andeler i olje- og gassvirksomheten er beregnet til å være verdt 1486 milliarder kroner.
- Siden 1988 er 100 aktive fossile selskaper, inkludert Equinor, estimert til å ha stått for 71 prosent av globale industrielle klimagassutslipp. En analyse gjort av Climate Analytics fant at Equinor ville skylde 400 milliarder dollar hvis selskapet skulle blitt holdt til dels ansvarlig for klimatapet og -skaden utslippene deres forårsaket.
LES OGSÅ: Klimarettferdighet
Equinor må holdes ansvarlig for sitt bidrag til klimakrisen
Til tross for tydelige faresignaler og ubestridelig klimavitenskap fortsetter Equinor å øke olje- og gassproduksjonen, både her hjemme og i utlandet. I 2023 var Equinor ansvarlig for utslipp på 261,6 millioner tonn CO-ekvivalenter. Det er over fem ganger så mye som hele Norge slipper ut årlig.
Regjeringen har stilt tydelige forventninger til at statseide selskaper må handle i tråd med Parisavtalen. Equinors satsing på mer olje- og gass er hverken i tråd med klimavitenskapen eller statens forventninger.
Greenpeace krever derfor at Equinor umiddelbart skrinlegger alle nye fossile prosjekter og flytter investeringene til naturvennlig fornybar energi. I tillegg må Equinor holdes ansvarlig for den historiske skaden oljen og gassen deres har påført verdens klima.
