I juni 2024 ble temperaturrekorder slått i 80 land. Hetebølger herjet i USA, Middelhavet, Sør-Europa, Nord-Afrika, Asia og Midtøsten. I Aswan i Egypt kunne man måle 50,9 grader – en ny verdensrekord – 7. juni 2024.
Ekstremvarme er ikke bare ubehagelig. Det er også dødelig.
Værhendelser som dette blir bare mer og mer ekstreme, og det er fossilindustriens skitne virksomhet som driver denne svært negative utviklingen.
Ekstremvær treffer oss hardere og hyppigere enn før. Det gir oss et dystert bilde for fremtidige generasjoner, da ekstremvær bidrar til spredning av sykdommer, økte dødsrater, store økonomiske kostnader, forstyrrelser i jordbruk og matforsyning, og millioner av mennesker drives på flukt.
1. Ekstremvær fra 2023 kom med svimlende kostnader
Tyfonen Doksuri var angivelig den dyreste ekstremværhendelsen i fjor, og kom med en prislapp på svimlende 18,5 milliarder amerikanske dollar og etterlot seg omfattende ødeleggelser i Taiwan, Filippinene, og Kina. I september 2023 forårsaket stormen Daniel store ødeleggelser i Hellas og Libya, som kostet 10 milliarder dollar. Ifølge Yale University var Daniel den dødeligste stormen i Afrikas historie. En måned senere herjet orkanen Otis i Acapulco, Mexico, og forårsaket skader for sjokkerende 15 milliarder dollar.
2. Forskjellene øker: påvirkede samfunn må betale regninga mens fossilindustrien tjener grovt
Olje- og gasselskaper som BP, Shell, Exxon, Total og ENI, fyrer oppunder klimakrisen med sine enorme klimagassutslipp. Dette er hovedårsaken til klimaendringene og hyppigere ekstremværhendelser. Og det er fattigere samfunn i det globale sør som rammes hardest. De klimafiendtlige fossilgigantene har knapt bidratt til å betale for tap og skade eller bidratt til gjenoppbygging av samfunn ødelagt av ekstremvær. Dette er sterkt urettferdig.
Forsikringsselskapet Gallagher kunne melde at i 2023 kom kostnaden av uforsikrede klimakostnader for tap og skade på 185 milliarder dollar. Samme år rapporteres det at verdens fem største olje- og gasselskaper – ExxonMobil, Chevron, Shell, TotalEnergies og BP – delte ut 113,8 milliarder dollar til aksjonærene sine. Dette er den største utbetalingen til aksjonærer fra olje- og gasselskaper noensinne, og det skjedde i det varmeste året registrert i vår tid.
Aktivister, bønder og urfolk har påbegynt over 30 klimaskadesøksmål mot internasjonale oljeselskaper for å holde dem ansvarlige for klimakrisens ødeleggelser. Men uten ressurser er det ikke lett å stå opp mot mektige oljeselskaper.
3. Ekstremvær fører til smittsomme sykdommer og underernæring
Ekstremværhendelser begrenser tilgangen til rent drikkevann og mat, dette fører til økning i tilfeller av underernæring, malaria og diaré. Verdens helseorganisasjon forventer at klimaendringer vil forårsake 250 000 ekstra dødsfall per år mellom 2030 og 2050 i områder med svak helseinfrastruktur – hovedsakelig i lavinntektsland.
4. Ekstremvær truer matforsyningen i 2024
Flom, tørke og hetebølger påvirker jordbruket drastisk. Dette fører til matmangel og prisøkninger. En rapport fra Everstream Analytics sier at ekstremværhendelser er den største risikoen for matleverandører i 2024. Denne advarselen kom i år, et år preget av dårlige avlinger, skader etter storm og forsinkelser i skipsfarten.
5. Ekstremvær fordriver over 20 millioner mennesker blir hvert år
Klimaendringer og ekstremvær fører til en økning i antall mennesker som blir drevet på flukt. For mange er det vanskelig å finne nye hjem og etablere nye livsgrunnlag. Med utgangspunkt i at i 2050 har verdens globale oppvarming steget med 1,7 grader, vil mellom 17 og 40 millioner mennesker måtte migrere internt i Afrika, sør for Sahara. Om globale temperaturer stiger med 2,5 grader øker tallet migranter til mellom 56 og 86 millioner, ifølge IPCC. Ifølge UNHCR, ble 21,5 millioner mennesker, i perioden 2008 til 2016, tvunget til å flytte på grunn av flom, stormer, skogbranner og ekstreme temperaturer. Institute for Economics and Peace spår at fordrivelser på grunn av klimatrusler kan stige til 1,2 milliarder innen 2050.
Hva kan du gjøre?
Sammen kan vi få en slutt på tiden hvor grådige internasjonale oljeselskaper utnytter jorden for ressurser. Signer oppropet hvis du er enig i at oljeselskapene må må stoppe å bore etter olje og i stedet begynne å betale for ødeleggelsene de forårsaker.
Akkurat nå føler millioner av mennesker over hele verden hvordan klimakrisen påvirker hverdagen vår med ekstreme oversvømmelser, stormer, tørke og skogbranner. Olje- og gasselskaper som Equinor, som har bidratt mest til krisen, bør betale regningen. Equinor bidro til utslipp av 261,6 millioner tonn CO2 i 2023, fem ganger Norges totale utslipp. Signer underskriftskampanjen for å holde forurenserne ansvarlig.
Artikkelen er skrevet av Thandile Chinyavanhu, energi- og klimarådgiver hos Greenpeace International.