Denne saken ble sist oppdatert 12. april 2024
For første gang har Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg slått fast at manglende klimahandling bryter menneskerettighetene. De sveitsiske kvinnene i Klimaseniorinnen vant dermed en historisk klimaseier.
Kvinnene fra Sveits argumenterte for at mangelen på klimatiltak fra den sveitsiske staten strider med retten deres til liv og helse, spesielt da eldre kvinner er mer sårbare for hetebølger forårsaket av klimaendringer.
Glade for at EMD har dømt Sveits
– Vi er utrolig glade for at Den europeiske menneskerettighetsdomstolen har dømt Sveits for å ha brutt menneskerettighetene. Dette lover godt for de rundt 2000 andre klimasøksmålene som pågår rundt i verden, og de sveitsiske kvinnenes seier understreker at det er en kjempeviktig sammenheng mellom klimaendringene og menneskerettigheter, sier Frode Pleym, leder i Greenpeace i Norge.
– Denne seieren er et superviktig steg innen klimarettferdighet, og lover godt for framtidige generasjoner, hvor stater holdes ansvarlige for manglende klimahandling.
Kan ha betydning for norsk klimaklage i EMD
Klimaseniorinnens sak støttes av Greenpeace.
I 2023 startet Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg (EMD) behandlingen av sine aller første klimasaker, hvor saken fra Klimaseniorinnen var en av dem. Domstolen skulle avgjøre hvilket ansvar stater har for å bevare menneskerettighetene i møte med klimakrisen.
Dagens dom kan ha stor betydning for vår egen klimaklage i EMD. I 2022 tapte vi Klimasøksmål Arktis i norsk Høyesterett, men vi klaget inn avgjørelsen til EMD. Vi argumenterer, sammen med Natur og Ungdom og seks unge klimaaktivister, for at tillatelser for nye utvinningsprosjekter i Arktis er i strid med menneskerettighetene.
– Vi gleder oss til behandlingen av klagen vi har sammen med Natur og Ungdom og de seks unge klimaaktivistene i EMD, sier Frode Pleym.
– Denne dagen går inn i rettshistorien. Det er første gang domstolen sier at stater har ansvar for å beskytte mennesker mot skadelige klimaendringer og at de må ha gode rammer for å sørge for utslippskutt, i tillegg til konkrete planer for å gjennomføre de målene, sier Adele Matheson Mestad, direktør i Norges Institusjon for menneskerettigheter (NIM), til VG.
– Norge må nå gå gjennom sitt eget rammeverk for klimatiltak og se om det er tilstrekkelig. Det er nå et krav om at Norge, på lik linje med Sveits, må ivareta kravene fra EMD, sier NIM-direktøren til VG.
Mer om hva dommen i EMD betyr
Bekrefter at mangel på klimahandling bryter menneskerettighetene
Dette er første gangen Europas øverste domstol har sett på menneskerettigheter i klimakontekst, og første gangen den avsir en dom der den bekrefter at mangel på klimahandling fra stater bryter med menneskerettighetene beskyttet av Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.
Dette burde absolutt ikke undervurderes. Juridisk sett betyr avgjørelsen fra EMD at nesten 50 regjeringer som representerer nesten 700 millioner mennesker nå vil måtte kjempe med en ny æra med rettssaker fra klimarammede samfunn som kjemper mot mangel på klimahandling.
Stiller sterkere med det norske klimasøksmålet og klagen i EMD
I vårt eget nye klimasøksmål, som vi vant i januar 2024, lot domstolen være å å se videre på brudd på menneskerettighetskonvensjonen fordi EMD ennå ikke hadde etablert praksis på feltet.
I tingrettsdommen fant domstolen brudd på både norsk rett og EØS-rett, så det var ikke nødvendig for utfallet. Avgjørelsen fra EMD på tirsdag gjør likevel at vi stiller ennå sterkere i neste runde av det nye klimasøksmålet i Norge nå som EMD-praksis har blitt etablert. I tillegg stiller vi sterkere med vår egen klage i EMD.
Skisserer klimatiltak
I tillegg er dommen fra EMD svært sterk på den måten at den skisserer tiltak som burde være på plass for at stater skal overholde sine nye klimarelaterte menneskerettighetsforpliktelser. Det er tiltak som: en konkret tidsfrist for å nå klimanøytralitet, et tydelig karbonbudsjett og framlegging av bevis på at dette følges.
Støtt det nye klimasøksmålet. Greenpeace og Natur og Ungdom krever at staten lytter til egen Høyesterett og stanser nye oljeprosjekter. Vi trenger din hjelp.
Norge har kuttet mindre CO2-utslipp enn Sveits
Advokat i Simonsen Vogt Wiig Jenny Sandvig prosederer det nye klimasøksmålet i Norge på vegne av Greenpeace og Natur og Ungdom. Hun mener det norske lovverket er klimamessig svakere enn det lovverket EMD nå har underkjent.
– Dommen mot Sveits er en historisk avgjørelse. EMD bekrefter, som domstoler i Tyskland, Nederland og Belgia har sagt forut, at retten til privatliv forplikter stater til å kutte utslipp. Dommen har betydning for Norge, fordi den norske klimaloven er svakere og Norge har kuttet mindre enn Sveits, som altså er i strid med EMK, uttalte Sandvig til rett24.no.
LES OGSÅ: CO2-utslipp i Norge: Hva forurenser mest?
To andre klimasøksmål avvist av EMD
To andre klimasøksmål ble avvist av EMD tirsdag. Det ene søksmålet ble ført av seks portugisiske ungdommer mot 33 land, inkludert Norge. Ungdommene fra Portugal mente at myndighetenes mangel på ambisiøse klimatiltak krenker menneskerettighetene deres og legger en uforholdsmessig byrde på de yngre generasjonene.
Det andre søksmålet som EMD avviste, var klaget inn av en tidligere ordfører i kommunen Grand-Synthe i Frankrike. Han mente at landets mangel på klimatiltak strider med menneskerettighetene hans.
Begge disse ble avvist på prosessuelle grunnlag. I den portugisiske saken fant domstolen at ungdommene ikke har uttømt de nasjonale rettsmidlene. De oppfyller derfor ikke et av hovedkravene for å få saken hørt i EMD. I ordførerens sak konkluderte domstolen med at han ikke kan anses som offer fordi han ikke lenger bor i det spesifikke området han argumenterte for at skaden hadde skjedd.
LES OGSÅ: Sju klimasøksmål du bør kjenne til
Hva er Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD)?
Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) er en internasjonal domstol som ligger i Strasbourg. Domstolen dømmer i saker der stater blir innklaget for brudd på Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK). Domstolen ble opprettet i 1959, seks år etter at konvensjonen trådte i kraft. EMD er en del av Europarådet.
Hva er EMK?
EMK står for Den europeiske menneskerettskonvensjon. Det er en internasjonal avtale inngått av samtlige 46 medlemsland i Europarådet, der statene forplikter seg overfor hverandre til å sikre individenes friheter og rettigheter. Store Norske Leksikon skriver at EMK er det menneskerettsinstrumentet som har hatt, og fortsatt har, størst praktisk betydning i både europeisk og norsk rettsliv.
EMK trådte i kraft i 1953, og Norge ratifiserte EMK i 1952.
