I dag hører Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg sine to første klimasaker. Domstolen skal avgjøre hvilket ansvar statene har for å bevare menneskerettighetene i møte med klimakrisen. Utfallet i sakene vil ha stor betydning for den norske klimaklagen, som også er til behandling hos EMD.
Den første klimasaken som behandles i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD), er klaget inn av flere tusen eldre sveitsiske kvinner som er en del av organisasjonen KlimaSeniorinnen. De argumenterer for at mangelen på klimatiltak fra den sveitsiske staten strider med retten deres til liv og helse, spesielt da eldre kvinner er mer sårbare for hetebølger forårsaket av klimaendringer. For å lære mer om denne saken, som også støttes av Greenpeace Sveits, kan du lese dette innlegget skrevet av Elisabeth Stern, som er en av saksøkerne.
Blant saksøkerne i den sveitsiske saken er 85-åringen Marie-Eve Volkoff, som ble nødt til å holde seg inne i en liten leilighet i Genève mens hetebølgene raste utenfor i sommer, skriver NTB.
De triple hetebølgene i landet gjorde at Volkoff måtte holde seg hjemme i elleve uker, kun avbrutt av korte turer ut. Hun sier det var verre enn under koronapandemien.
– Jeg kjemper for livet mitt, og for livskvaliteten. Hvorfor kjemper jeg? Fordi det bare kommer til å bli verre, og om regjeringen er like slapp som nå, kommer det ikke til å ordne seg, har Volkoff uttalt.
LES OGSÅ: Derfor dro jeg til Strasbourg sammen med tusenvis av eldre kvinner
Tredje klimasak behandles i EMD etter sommeren
Den andre saken som behandles i EMD dag, er klaget inn av Damien Carême, tidligere ordfører i kommunen Grand-Synthe i Frankrike, som mener at landets mangel på klimatiltak strider med menneskerettighetene hans.
En tredje sak skal behandles i Storkammer etter sommeren, og er klaget inn av seks portugisiske barn og ungdommer mot 33 land, inkludert Norge. Også disse mener at myndighetenes mangel på ambisiøse klimatiltak krenker menneskerettighetene deres og legger en uforholdsmessig byrde på de yngre generasjonene.
Alle disse sakene dreier seg om i hvilken grad stater har iverksatt nødvendige og passende tiltak for å beskytte rettighetene etter Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) i klimakrisen.
LES OGSÅ: Klimaseniorinnen i Sveits vant viktig sak i EMD
Viktig for behandlingen av den norske klimaklagen i EMD
Dommene i disse tre sakene vil ha stor betydning for klimaklagen Greenpeace selv har til behandling hos EMD. I den norske klimaklagen argumenterer, vi sammen med våre medsøkere Natur og Ungdom og seks unge klimaaktivister, mer spesifikt for at tillatelser for nye utvinningsprosjekter er i strid med menneskerettighetene.
Etter tre runder med Klimasøksmål Arktis i det norske rettssystemet, landet Høyesterett i 2020 på at den norske stat ikke brøt Grunnloven da regjeringen åpnet for oljeboring lenger nord enn noen gang før. Vi mener at retten ikke tok nok hensyn til konsekvensene av klimaendringene for barn og unge, og håper at EMD vil konkludere med at ny, norsk olje bryter med menneskerettighetene. En dom om staters generelle klimaansvar vil derfor ha betydning også for Norges klimaansvar når det gjelder oljepolitikken.
Vi forventer at domstolen vil avgjøre alle tre sakene i løpet av de neste 9–12 månedene. Når alle tre er behandlet, vil domstolen fortsette behandlingen av vår klimaklage.
Sammen utgjør vi en forskjell for den sårbare planeten vår.
