Verdens ledende klimaforskere har nettopp presentert sin redningsplan for menneskeheten. FNs klimapanels siste rapport handler om klimaløsninger som kan og må innføres med én gang.

Og her kommer du og jeg inn i bildet. Vi må sørge for at den nye klimarapporten ikke bare legges i en skuff. Den må snakkes om i alle verdenshjørner, og viktigst av alt: den må føre til handling.

Du kjenner allerede utgangspunktet: klimatiltakene verdens regjeringer og finanssektoren har utført til nå er for lite, for sent, og vi trenger drastiske tiltak snarest. Det finnes ikke et eneste land som gjør nok. Og vi befinner oss i et avgjørende tiår – det er nå vi får vite om vi lykkes eller ikke.

Så hva slags handling er det egentlig vi trenger akkurat nå? Her er seks viktige ting du bør vite om FNs klimapanels delrapport 3 om løsninger på klimaendringene.

1. Vi har løsningene vi trenger for å begrense oppvarmingen til 1,5°C

Dette er de beste nyhetene: Vi har løsningene på hvordan vi kan kutte over halvparten av verdens samlede utslipp i løpet av bare åtte år, og på å fortsette ferden mot null utslipp, slik vi må for å klare å innfri Parisavtalens mål om å begrense oppvarmingen til 1,5 grader. I dette kritiske tiåret fram mot 2030, vil de viktigste bidragene for å oppnå netto utslippskutt komme fra sol- og vindkraft, konservering og restaurering av skoger og andre naturlige økosystemer, klimavennlig landbruk og mat, og energieffektivisering. Mer enn halvparten av potensialet vårt til å kutte utslippene innen 2030 har lave kostnader (under 20 amerikanske dollar per tonn) eller til og med negative kostnader. Kostnader under null betyr at å investere i løsninger som sol- og vindkraft vil spare oss penger sammenlignet med å fortsette på nåværende måte.

2. Bedre samfunn med mindre forbruk

Innen 2050 vil det finnes et enormt potensial for strategier som kan kutte utslipp med 40-70 prosent sammenlignet med nåværende politikk. Dette innebærer at infrastruktur må brukes og designes på nye måter, i tillegg til at flere må ta i bruk viktig teknologi. Det er et stort potensial i å forbedre samfunnene og kulturene våre slik at vi muliggjør og belønner bærekraftige levemåter, for eksempel ved at byene vi bor i tilrettelegges for gående og syklister, at vi finner delte og elektriske løsninger for hvordan vi forflytter oss, selvforsynte boliger, sunne plantebaserte kosthold, at vi unngår å fly, og har et forbruk med et lavere behov for råmaterialer, kombinert med at vi gjenbruker, reparerer og forbedrer resirkuleringen. Snarere enn å overlate alt dette til enkeltpersoners individuelle valg, trenger vi systemiske tilnærminger som fremmer klimavennlige valgmuligheter for alle, og som prioriterer rettighetene og behovene til folk som foreløpig ikke har høstet godene av utvikling. Den fattigste fjerdedelen av verdens befolkning mangler skikkelige boliger, mobilitet og mat, og vil trenge ekstra energi, kapasitet og ressurser for å sikre seg velferd.

3. Penger må snarest flyttes fra problemene til løsningene

For å oppnå de nødvendige utslippskuttene må investeringene til fornybar energi, effektivisering, transport, landbruket og skogene våre bli minst 3-6 ganger så høye fram mot 2030. Det finnes tilstrekkelig med global kapital og likviditet til å lukke investeringsgapene (altså gapet mellom hvor mye penger som investeres i dette i dag kontra hvor mye som må investeres), men dette går i feil retning. I dag flyter det mer private og offentlige penger til fossile brensler enn til klimaløsninger, og dette skyldes insentiver både i og utenfor finanssektoren. Å fjerne subsidiene til fossile brensler kan i seg selv redusere utslippene med opp til 10 prosent innen 2030. Tilgang på finansiering forblir et stort hinder, spesielt for utviklingsland, og det lovte nivået av klimafinansiering (100 milliarder dollar per år) som skulle komme fra industriland, har uteblitt.

4. Nåværende nasjonale mål og klimapolitikk sender oss mot stupet og må forbedres vesentlig

Mens mange land har skjerpet klimaplanene sine, er det ikke et eneste land som foreløpig reduserer utslippene sine i den hastigheten 1,5-gradersmålet krever. En feilslått klimapolitikk fører til en feilslått pengestrøm – rett inn i fossilindustrien – selv om vi vet at det ikke er plass til noen ny fossil infrastruktur. Vi har allerede funnet mer enn vi kan forbrenne dersom vi skal nå klimamålene, så å fortsette å bruke dagens fossile infrastruktur på full kapasitet ut dens forventede levetid vil ta oss godt over 1,5 graders oppvarming. Hvis vi skal følge en utslippsbane som unngår å overskride 1,5 graders oppvarming og som ikke satser på å suge store mengder ekstra CO2 tilbake fra atmosfæren, må verdens bruk av fossilt brensel kuttes ned til til rundt en tiendel innen 2050. Å la være å handle på kort sikt fordi en heller satser alt på langsiktige planer som antar at noen, en eller annen gang i framtiden, på en eller annen måte, klarer å fjerne utslippene våre fra atmosfæren i store nok mengder til at det betyr noe, er en risikabel plan. Karbonfangst og -lagring i det omfanget mange utslippsbaner antar vil trenges, er et helt ukjent farvann som kommer med mye uvisshet og risiko.

LES OGSÅ: Karbonfangst og -lagring: en falsk løsning

5. De som slipper ut mest kan også kutte mest

Husholdningene med de 10 prosent største utslipperne per person, står for rundt 34-35 prosent av verdens forbruksbaserte utslipp. To tredjedeler av disse bor i industrialiserte land. De med høye utslipp har et høyere potensial for utslippskutt, selv når de opprettholder en høy levestandard og trivsel. Likestilling og rettferdighet er grunnleggende hensyn som må bakes inn i all effektiv klimapolitikk og i arbeidet med å sikre nasjonal og internasjonal støtte til “dyp avkarbonisering”, ettersom det både i dag og gjennom tidene er stor forskjell på bidrag til utslipp, sårbarhet for klimaendringene, og hvilken kapasitet ulike land har til å kutte utslipp. Mer internasjonalt samarbeid, inkludert innenfor finans, er avgjørende i å gjøre en rettferdig grønn omstilling mulig.

6. Forandringens frø har allerede blitt sådd. Nå må alle trå til.

Et skifte til en bærekraftig framtid vil kreve dyptgripende forandring som bryter opp eksisterende mønstre. Det krever teknologiske, systemiske og kulturelle endringer, og for å oppnå slike trenger vi både kraftfull handling fra politikere og andre makthavere, folkelig press og sosiale bevegelser. Solkraft, vindkraft og energilagringsteknologi har fått et gjennombrudd og blitt billigere, fått bedre ytelse og større utbredelse mye raskere enn eksperter og tidligere løsningsmodeller forutså. Det kan forandre alt. Sammen kan disse løsningene begynne å erstatte fossile brensler når det gjelder energi, transport, bygg og industri med en hastighet og et omfang man tidligere så på som utenkelig – men bare hvis det får sjansen gjennom videre drastisk klimahandling. Dette gjennombruddet skjedde ikke ved et sammentreff. Det ble drevet fram av politiske bestemmelser, innovasjon og press fra offentligheten – takket være engasjerte folk som deg.

Utfordringene vi må overvinne er ikke små. Å innfri Parisavtalens mål vil “strande” de pengene som i dag er investert i fossile brensler, og det dreier seg om trillioner av dollar. Med andre ord vil land, selskaper og individer som ligger an til å tape rikdommen sin kunne nekte å endre noe. Derfor er det viktig at alle prosesser der viktige klimaavgjørelser skal tas ikke påvirkes urettmessig av aktører som har mye å tape på drastiske endringer.

Bevisstheten og støtten rundt klimahandling har økt. Det samme gjør antallet søksmål mot stater, privat næringsliv og finansinstitusjoner, i takt med at innbyggere i økende grad går rettens vei for å sikre seg rettferdighet og retten til et sunt miljø.

I de tre årene etter 2017 har antallet klimasaker nesten doblet seg. Og FNs klimapanel slår fast at “det er nå økende akademisk enighet om at klimasøksmål har blitt en mektig kraft i klimaforvaltningen”.

LES OGSÅ: Klimaklagen til Strasbourg

Dette kan du gjøre:

1. Del i sosiale medier

Del informasjon om klimakrisen med andre. Bli med i samtalen på sosiale medier (Facebook, Twitter og Instagram), og del innholdet vårt med vennene dine. Bruk hashtags og tag politikere eller selskaper.

2. Bidra til å legge press på politikerne

Politikere har et særlig stort ansvar for å løse klimakrisen. Skriv kronikker, engasjer deg i et parti, delta på demonstrasjoner eller ta direkte kontakt med politikere. Les flere konkrete tips her.

3. Støtt en miljøorganisasjon

Vi i Greenpeace dedikerer arbeidet vårt til å løse klimakrisen. Vi konfronterer makthavere, har aksjoner og setter klimakrisen på dagsordenen. Vi vet at arbeidet vårt nytter, og med flere bidragsyterere kan vi gjøre en enda bedre jobb. Her kan du gi et bidrag.

LES OGSÅ: Klimakrisen: Fire ting du kan gjøre