Rapporten Deep Sea Mining in the Arctic: Living Treasures at Risk gjør et dypdykk ned i et av verdens mest mangfoldige, sårbare, sjeldne, avsidesliggende og minst forståtte økosystemene i verden, og advarer mot risikoen ved å åpne for gruvedrift på havbunnen i et område hvor klimaendringene allerede skaper store problemer.
Hva slags natur kan bli ødelagt av gruvedrift på havbunnen?
Området som er åpnet for gruvedrift på havbunnen, er karakterisert av sjøfjell og dyphavsrygger, som skaper rike habitat for et mangfold av arter, som “hårete” reker, stilkmaneter, pansrede krepsdyr, og skoger av mystiske rørormer som lever ved hydrotermiske skorsteiner, og tolv sjøpattedyr på toppen av næringskjeden som både har viktige migrasjonsruter og jakter i området.
Det er disse sårbare habitatene som den norske regjeringen vil grave opp med undervannsroboter og bråkete maskiner for metallene som finnes i manganskorper på sjøfjell og sulfidavsetninger rundt hydrotermiske skorsteinsfelt.
Konsekvenser av gruvedrift på havbunnen for livet på havbunnen
Noen av måtene gruvedrift på havbunnen kan få negative konsekvenser for livet på havbunnen, er gjennom:
- direkte fjerning av habitater og organismer på havbunnen
- endringer i geokjemien på havbunnen
- forstyrrelser i næringskjeden
- spredning av sedimentskyer og giftige partikler
- lydforurensing
- lysforurensing
- kjemikalieutslipp fra maskiner og utstyr
- overføring fremmede arter via maskiner og utstyr
Deep Sea Mining in the Arctic: Living Treasures at Risk viser mye av det som er kjent om det fantastiske marine livet i de arktiske havene, men den avslører også hvor mange spørsmål det fortsatt gjenstår å besvare.
Mens dyphavsgruveindustrien holdes i sjakk over hele verden, er det økende bevis på at enhver fremtidig gruvedrift på havbunnen vil innebære flere omfattende, irreversible og permanente konsekvenser for det marine økosystemet. Industrien risikerer å utrydde arter før forskere har hatt en sjanse til å beskrive og katalogisere dem.
Vi kan ikke gamble med havet på denne måten. Derfor krever Greenpeace at vi stopper destruktiv gruvedrift på havbunnen før den setter i gang. Se hva du kan gjøre for å bli med med og stoppe gruvedrift på havbunnen her.
Les sammendraget av rapporten på norsk her.
Rapportens hovedfunn:
- Dyphavsarter kjennetegnes av langsom vekst, høy eller ekstremt høy levetid, sen kjønnsmodenhet og lav fruktbarhet. Dette gjør dem grunnleggende sårbare for forstyrrelser og habitatskader. Derfor er habitater dannet av dyr som dyphavssvamper, steinkoraller, sjømerder, sjøvifter, blondekoraller og svartkoraller, klassifisert som sårbare marine økosystemer (VME).
- 12 arter av sjøpattedyr finnes regelmessig i området: vågehval, knølhval, finnhval, blåhval og grønlandshval, nebbhval, spermhval, spekkhoggere, narhval og kvitnos, grønlandssel og klappmyss.
- De sterke havstrømmene og den unike undervannstopografien i De nordiske hav skaper de nødvendige forholdene for vårens planteplanktonoppblomstring, som driver regionens høye biologiske produktivitet. Denne oppblomstringen støtter en enorm biomasse av dyreplankton, som opprettholder mange arter, inkludert tre viktige små pelagiske fisker – sild, makrell og kolmule. Disse pelagiske fiskeartene er fôr for større marine dyr og er også viktige for fiskere som ser på Norges planer som en trussel mot fiskebestandene.
- Mangelen på klare basisdata om biologisk mangfold og tilhørende forhold, som de rådende bunnstrømmene, betyr at det er umulig å gjøre en helhetlig vurdering av omfanget av miljøskadene ved gruvedrift på havbunnen.
- Området er viktig for mange globalt betydningsfulle bestander av sjøfugl, spesielt som trekkrute. Mange av disse bestandene er i tilbakegang, særlig de arktiske artene.
- De nordiske havene gjennomgår raske miljøforandringer – de blir varmere og forsuret.
Norge vil starte gruvedrift på havbunnen. Forslaget om lisenser for mineralutvinning i Arktis er nå på høring. Bruk stemmen din, send en e-post til regjeringen!
Vær med