Politikerne må lytte til sine egne fageksperter når de skal definere iskanten.
Denne våren står det et viktig slag i norsk oljepolitikk: Hvor og hvordan skal iskantsonen defineres? I Granavolden-plattformen har regjeringen slått fast at det ikke skal åpnes for oljeboring i iskantsonen. Iskantsonen er et viktig biologisk område, hvor issmelting fører til en algeoppblomstring, som igjen danner et viktig næringsgrunnlag for et fantastisk og rikt artsmangfold.
Denne våren skal Stortinget vedta en oppdatert forvaltningsplan for Barentshavet. En viktig del av oppdateringen vil være å definere hvor iskantsonen går. I arbeidet med oppdateringen av forvaltningsplanen kom Faglig forum, statens egen ekspertgruppe med medlemmer fra Miljødirektoratet, Havforskningsinstituttet, Norsk Polarinstitutt og Oljedirektoratet med sin anbefaling til blant annet definisjonen av iskanten.
Vårt krav til politikerne er at de lytter til sine egne faginstanser, og flytter iskanten sørover. I slutten av januar kunne Aftenposten avsløre at Faglig forums medlemmer fra Havforskningsinstituttet, Miljødirektoratet og Norsk Polarinstitutt alle vil flytte iskanten sørover. Oljedirektoratet, hvis hovedmål er å bidra til størst mulige verdier for samfunnet fra olje- og gassnæringen gjennom en effektiv og forsvarlig ressursforvaltning, er de eneste i Faglig forum som vil flytte iskanten nordover.
Miljøekspertene i de overnevnte instansene sier de har fått ny kunnskap om hvor viktig iskantsonen er for det biologiske mangfoldet. De vil derfor stramme til definisjonen av iskantsonen, fra områder som har 30 prosent isfrekvens (sannsynlighet for å treffe på is i april måned) til områder som har 0,5 prosent isfrekvens. Dette vil flytte iskanten sørover, og 150 000 kvadratkilometer av havområdene i Barentshavet vil defineres som særlig verdifulle og sårbare områder. Det vil være bra for de sårbare økosystemene i områdene, samtidig som det vil bety at områdene ikke skal åpnes for oljeboring.
Politikerne definerer ikke hvor iskanten går, for det gjøres av vitenskapen. I takt med at debatten om iskanten har tilspisset seg har argumentene blitt krassere. Sylvi Listhaug har gått ut og sagt at det vil være en krigserklæring om Stortinget definerer iskanten lenger sør. Da har hun glemt at det ikke er politikerne som skal definere hvor iskanten går. Det har Faglig forum allerede gjort, og med unntak av Oljedirektoratet er de klare i sin vitenskapelige anbefalingen om å flytte den sørover.
Regjeringen er splittet i synet. Krf og Venstre vil lytte til de miljøfaglige instansene i Faglig forum og flytte iskanten sørover, mens Høyre har ikke offisielt landet på en posisjon ennå. Det kan derfor være vi må stole på at Ap gjør som Krf og Venstre. Krf har invitert Jonas Gahr Støre til et samarbeid for å få flyttet iskanten sørover, og Jonas Gahr Støre har uttalt at de “vil legge mer vekt på miljø og klima i striden om hvor iskanten skal gå”. Nå forventer vi at Støre lytter til de faglige rådene og flytter iskanten sørover.
Om Stortinget går inn for å lytte til vitenskapen og flytte iskanten lenger sørover vil det bety at de nordligste oljelisensene utdelt i 23. konsesjonsrunde blir liggende innenfor iskantsonen. Dette er de samme oljelisensene vi har gått til sak mot, i det mye omtalte klimasøksmålet. Hvilken betydning det får er foreløpig uviss, men det viser bare hvor lite miljøhensyn som ble tatt da staten delte ut disse kontroversielle oljelisensene.
