BBNJ, FNs Havtraktat, CCAMLR, OSPAR… Jada, jeg skjønner du er på nippet til å klikke deg bort herfra allerede. Men ikke gjør det. Hold ut! Det som følger er viktigere enn du kanskje aner. Disse kryptiske forkortelsene gjemmer nemlig i seg skjebnen til vår klode – den blå planeten. 

Forkortelsene står for ulike internasjonale avtaler, prosesser og konferanser, der livet i havet er tema. Og denne uken, onsdag og torsdag, er Norge vertskap for enda en slik konferanse, ‘Our Ocean’. Men hvorfor skal vi bry oss om akkurat denne konferansen?

1. Tomme løfter = Tomme hav

På Our Ocean-konferansen møtes et stort antall av verdens ledere, fra politikk, næringsliv og forskning, for å snakke om fremtiden til våre hav. Om hva som skal til for at livet i havet ikke skal gå tapt, på grunn av klimaendringer, overfiske, forurensning, og andre belastninger. Truslene er godt kjente og konsekvensene av ikke å handle er store. Likevel mangler det konkret handling som matcher truslene mot livet i havet. Så når Erna Solberg og andre statsledere på denne konferansen skal annonsere nye løfter på for å ta vare på livet i havet forventer vi mer enn tomme ord og løfter. 

2. Minst 30 prosent av havet må vernes innen 2030

For å styrke det marine livets tåleevne i møte med de truslene det står ovenfor, og for å sikre at vi unngår de verste konsekvensene av klimaendringene, sier forskerne at minst en tredjedel av havet må vernes. Nå forhandles det om en global havtraktat i FN som kan gjøre det mulig å verne 30 prosent av havet – om forhandlingene lykkes. Det har allerede vært tre runder med forhandlinger på høyeste nivå, de siste ventes i 2020. Dessverre ser det ikke så lovende ut. Det er liten vilje å spore blant landene til å forplikte seg til en sterk avtale, som faktisk kan få vernet havområdene som ligger utenfor nasjonale grenser og dekker nesten halvparten av jordkloden vår.

På Our Ocean-konferansen har verdens ledere, fra statsoverhoder, næringsliv, internasjonale organisasjoner anledning til å komme med nye forpliktelser og konkrete løfter. La oss minne dem på at den beste gaven de kan gi vår levende klode, og framtidige generasjoner, som også vil være avhengige av sunne hav, er en forpliktelse til å beskytte minst 30 prosent av havet innen 2030. 

3. Det gode eksempelets makt

Storbritannia har tatt initiativ til Global Ocean Alliance. Alliansen består så langt av 11 land, som nå jobber å verne minst 30 prosent av havet innen 2030. Men havnasjonen Norge glimrer foreløpig med sitt fravær fra denne fremtidsrettede gruppen.

Vi forventer nå at landene som er med i denne alliansen aktivt står på i FN for å sikre en sterk havtraktat, som vil gjøre det mulig å opprette marine verneområder i stor og nødvendig skala verden rundt. Samtidig forventer vi at Norge kaster seg rundt og blir med.

4. Du har muligheten til å avsløre den norske blåvaskingen

Vi vil selvfølgelig ikke at statsminister Solberg skal få lov til å sole seg i glansen av en slik høynivå-konferanse, mens hun samtidig undergraver Norges og det internasjonale samfunnets muligheter til faktisk å verne de viktigste og mest sårbare hav- og kystområdene våre gjennom å svekke innholdet i den globale havtraktaten.

Hjelp oss å avsløre Erna Solberg og Norge! Retweete dette, og gi vår blå klode den stemmen den fortjener! Sammen kan vi kanskje få Norge til å støtte det havet trenger: Mer vern og beskyttelse. Vi – og havets mangfoldige skapninger – takker for alle bidrag og støtte!

Bonus-grunn: Vær selv den forandringen du ønsker å se!

Hvis det eneste våre politikere gjør er å snakke, ja da må vi skyve dem i retning av konkret og nyttig handling. Hold et øye med konferanser og begivenheter som denne. Våg å være kritisk, og å stille spørsmål til dine lands representanter. Våg å bry deg om din egen fremtid, og om fremtiden for de som kommer etter oss! Vi bryr oss, som du nok også gjør. Nå er tiden inne for å få våre ledere til å gjøre det samme. Så, hva venter du på? Stå sammen med oss og krev at verdens ledere beskytter våre hav – nå!