(LGBTQIA2S+ er et engelsk akronym for lesbisk, gay, bifil, trans, queer og/eller questioning, interkjønn, aseksuell, two-spirit, og de mange andre måtene folk identifiserer seg på. I denne artikkelen bruker vi ordet skeiv for å dekke det samme.)
Klimaendringene påvirker alle mennesker på jorda, men den uforholdsmessige påvirkningen på marginaliserte grupper blir ofte oversett. Mennesker som identifiserer seg som LGBTQIA2S+, spesielt hvis de også tilhører andre marginaliserte grupper som lavinntektshusholdninger, urfolksgrupper eller etniske minoriteter, rammes hardere enn andre. Individer i slike grupper opplever oftere fattigdom, diskriminering og vold, noe som gir dem begrenset tilgang til nødvendige ressurser for å tilpasse seg klimaendendringene eller håndtere ekstremvær.
Derfor er det viktigere enn noen gang å forstå den ubestridelige sammenhengen mellom klimabevegelsen og den skeive bevegelsen, slik at vi kan kjempe klimakampene som en samlet bevegelse.
Klimaendringene forsterker ulikhetene
Skeive mennesker kan ofte oppleve utrygge familiesituasjoner, og derfor er det større sannsynlighet for at de blir tvunget til å forlate hjemmet sitt på grunn av familiekonflikter, trusler om overgrep, misbruk eller vold. Dette gjør at skeive oftere opplever hjemløshet. Spesielt i USA er det større sjanse for at skeive personer flytter til segregerte områder for å redusere risikoen for diskriminering og trakassering fra naboer og utleiere. Slike områder er ofte mer forurensede og har dårlig tilgang på helsetjenester, noe som fører til helseproblemer på lang sikt.
Klimaendringene forsterker de eksisterende ulikhetene som finnes i samfunnet, som usikre boligforhold og tilgang på medisinsk behandling. Dette fører til at LGBTQIA2S+-miljøer blir uforholdsmessig påvirket av klimakatastrofer og av de større effektene klimakrisen har på samfunnet.
Skeive blir ekskludert fra tilgang på katastrofehjelp
Forskning viser at skeive har 120 prosent høyere risiko for å oppleve hjemløshet. Selv om bare 9,5 prosent av ungdom i USA identifiserer seg som skeive, utgjør de 40 prosent av hjemløs ungdom. Denne statistikken er allerede uforholdsmessig stor, og tallene er enda høyere for skeive mennesker med minoritetsbakgrunner.
De som opplever hjemløshet eller usikre bosituasjoner, slik som skeive mennesker oftere gjør, blir i størst grad påvirket av naturkatastrofer, ekstremvarme og luftforurensing. I tillegg til at skeive mennesker blir hardest rammet av klimaendringene, blir de ofte også nektet nødhjelp eller husly.
Da orkanen Katrina herjet i USA i 2005, ble for eksempel flere transpersoner nektet adgang til krisesentre, og de som kom inn, ble utsatt for diskriminering. En transkvinne ble faktisk fengslet for å ha dusjet på et bad for kvinner, selv etter å ha fått tillatelse fra en frivillig som jobbet på senteret.
Et annet eksempel på slik diskriminering skjedde i India i 2004, da tsunamien i Det indiske hav fant sted. Aravanis, en gruppe mennesker som hverken identifiserer seg som mann eller kvinne, ble avvist fra midlertidige krisesentre samtidig som de ble ekskludert fra offisielle statistikker over dødsfall. Dette gjorde at denne ikke-binære gruppen ikke fikk livsviktig nødhjelps- og kompensasjonstiltak, noe som ga dem færre muligheter til å gjenoppbygge samfunnet og kulturen deres etter naturkrisen.
Det er tydelig at privilegier spiller en stor rolle i katastrofesituasjoner. Dette er bare noen få eksempler på hvordan den systematiske diskrimineringen av skeive individer forsterkes av klimakrisens konsekvenser. De viser også koblingen mellom klimabevegelsen og den skeive bevegelsen. Derfor må vi kjempe sammen for alle mennesker og planeten vi bor på.
© Marten van Dijl / Greenpeace.
Naturen knytter oss alle sammen
Greenpeace er kanskje mest kjent for arbeidet vi har gjort for skoger og hav, men vi legger også stort fokus på koblingen mellom mennesker og natur. Den grønne stripen på regnbueflagget representerer faktisk naturen, noe vi alle er en del av. Vi kjemper for naturen, vi kjemper for alle mennesker, uansett kjønn, etnisitet eller hvem de elsker.
Artikkelen er skrevet av Shanthuru Premkumar, likestilling-, mangfold- og inkluderingsrådgiver i Greenpeace Belgia og Lina Atanasova, SOME-praktikant hos Greenpeace Belgia.