22. januar trer FNs atomvåpenforbud i kraft, selv om Norge ikke er med på forbudet. For fredsbevegelsen og for Greenpeace er dette en historisk dag, og en god anledning til å minnes begynnelsen på den 50 år lange kampen mot masseødeleggelsesvåpen.
Greenpeace har sin opprinnelse i en protest mot en atomprøvesprengning i Alaska. I 1971 satt en gruppe aktivister ut i en båt med navn “Greenpeace” for å bekjempe masseødeleggelsesvåpen. “En reise for liv og for fred”, sa Greenpeace-medstifter Irwing Stone. 50 år senere fortsetter reisen for å bringe fredelig og grønn forandring til verden.
Greenpeace er kjent for sitt arbeid for miljø og natur, men en stor del av arbeidet er også humanitært. Beskyttelse av miljø og urbefolkninger er iboende forbundet.
FNs atomvåpenforbud er en god anledning til å minnes kampene våre mot atomvåpen og prøvesprengninger i Stillehavet. USA, Frankrike og Storbritannia har i flere tiår brukt Stillehavet til å teste masseødeleggelsesvåpen, til stor fare for lokalbefolkningen. En av de første kampanjene Greenpeace jobbet med i Stillehavet ble kalt ‘The Exodus Project’: I 1985 spurte en representant fra Rongelap-atollen, en del av Marshall-øyene, om Greenpeace kunne hjelpe dem med å evakuere hele befolkningen. Øybefolkningen ble rammet av kjernefysisk nedfall etter en prøvesprengning, og trengte å komme seg vekk. Greenpeace bestemte seg å hjelpe, og i løpet av ti dager i mai 1985 flyttet Greenpeace-skipet “Rainbow Warrior” over 300 mennesker og 100 tonn med byggemateriale til et nytt, trygt hjem.
Samme år opplevde Greenpeace en vanvittig høy kostnad i kampen mot atomvåpen: 10. juli gjennomførte franske agenter et attentat mot “Rainbow Warrior” mens skipet lå ankret opp i Auckland, New Zealand. Attentatet ble personlig autorisert av den franske presidenten Francois Mitterand, og rett før midnatt eksploderte først en, og etterpå en annen bombe ved skipet. I dette statlige angrepet mot en fredelig organisasjon omkom fotograf Fernando Pereira.
Selv om det tok verden 50 år å forby atomvåpen, er trusselen ennå ikke over. Mange regjeringer over hele verden støtter fremdeles ikke forbudet, Norge inkludert. Forbudet vil kun gjelde for landene som har signert det. Nettopp derfor er det viktig at også de resterende landene går med på avtalen mens det fremdeles finnes tid. Men hvis vi fortsetter å stå sammen for rettferdighet og fred, kan vi oppnå målet om en fredelig og grønn klode.
Sammen utgjør vi en forskjell for den sårbare planeten vår.