Behandlingen av Greenpeace og Natur og ungdoms første klimasøksmål mot staten gjenopptas i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, i Frankrike, i august. Europas øverste domstol for menneskerettigheter skal vurdere om norsk oljevirksomhet i Arktis er brudd på menneskerettighetene.
Greenpeace, Natur og Ungdom og de seks unge aktivistene bak klimaklagen i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) skal levere inn et ytterligere skriv til domstolen før 16. august. Den norske staten har fått den samme fristen.
Skrivet skal belyse partenes oppdaterte argumenter i lys av den historiske dommen i Klimaseniorinnen fra april i år, hvor EMD for første gang fant brudd på menneskerettighetene som følge av manglende klimahandling fra den sveitsiske regjeringen. Behandlingen av klimaklagen ble satt på pause i slutten av 2022 i påvente av blant annet denne dommen.
Dette antas å være blant den siste kommunikasjonen med domstolen, før EMD avsier en dom. Dommen forventes senere i år, og kan få store konsekvenser for norsk oljevirksomhet.
Klimasøksmålet mot staten gikk tre runder i det norske rettssystemet mellom 2016 og 2020, og endte med tap for miljøorganisasjonene i høyesterett. Uenige i dommen klagde Greenpeace, Natur og Ungdom og seks unge klimaaktivister inn dommen til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD).
Les mer om klimaklagen
Greenpeace, Natur og Ungdom og de seks aktivistene representeres av Cathrine Hambro og Emanuel Feinberg, samt Jenny Sandvig som ble nylig engasjert som advokat.
De individuelle søkerne bak klagen er Ella Marie Hætta Isaksen, Ingrid Skjoldvær, Gaute Eiterjord, Gina Gylver, Lasse Eriksen Bjørn og Mia Chamberlain.
Her kan du finne en oversikt over juridiske dokumenter fra klimaklagen i EMD.
