Oljeprotest i Arktis, med 11 fredelige aksjonister, deriblant skuespiller og aktivist Lucy Lawless og Joanna Sustento, som overlevde tyfonen Haiyan på Filippinene i 2013.

Oljeselskapet Aker BP planlegger å lete etter olje i den sårbare iskantsonen.

Aker BP har søkt om tillatelse til å bore en letebrønn på utvinningstillatelse 858 i Barentshavet sørøst. Utvinningstillatelsen befinner seg innenfor området hvor iskantsonen har sin største sørlige utbredelse. Miljødirektoratet har nå avsluttet høringsrunden og skal i løpet av de neste ukene avgjøre om søknaden innvilges eller ikke. 

Oppfordrer Miljødirektoratet til å avslå søknaden

Natur og Ungdom, Naturvernforbundet, WWF Verdens naturfond og Greenpeace har i sitt høringssvar krevd at søknaden avslås av hensyn til klimaet, den sårbare naturen og den pågående granskningen av åpningsprosessen

– Slik forvaltningen er nå veies naturverdier opp mot økonomisk vinning, og i oljespørsmål taper naturen nesten alltid uansett. Denne trenden er selve kilden til klima- og naturkrisen, og Stangnestind er et ypperlig eksempel på at vurderingene ikke har tatt naturens verdier på alvor, sier Therese Hugstmyr Woie, leder i Natur og Ungdom

I fersk rapport fra WWF Verdens naturfond kommer det fram at Norges krisepakker til oljenæringa er blant de dårligste på å ivareta klima, miljø og nye grønne jobber.

Mot miljøfaglige råd

Miljøfaglige etater har advart mot boring i dette området. I et høringssvar i 2019 skrev Havforskningsinstituttet: “På grunn av operasjonelle utslipp av kjemikalier og stort potensiale for uønskede langtidseffekter av et eventuelt akuttutslipp i særlige verdifulle og sårbare områder nær iskantsonen, er Havforskningsinstituttet sitt råd at søknaden avvises.” Også Norsk Polarinstitutt og Miljødirektoratet har flere ganger uttrykt bekymring for oljeleting i iskantsonen.

– Når skal norske myndigheter våkne opp og innse at verden er på vei bort fra fossil energi? Leteboring er galskap av hensyn til de unike naturverdiene i iskantsonen, og det er klimarisiko i ordets rette forstand. Store finansaktører stenger lommeboka for mer olje og gass i Arktis. Norge risikerer å bli stående igjen med skjegget i oljebrønnen mens verden tar spranget mot fornybar energi, sier Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens naturfond.

Økonomi under granskning

Siden november har Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité undersøkt om Olje- og energidepartementet tilbakeholdt informasjon om lønnsomhetsvurderingene som ble gjort før Barentshavet sørøst ble åpnet i 2013. Oljedirektoratets mer nøyaktige lønnsomhetsvurderinger viste at oljevirksomheten kunne bli ulønnsom for samfunnet. Politikere fra Venstre og SV har uttrykt at denne informasjonen kunne endret utfallet av åpningen. 15. februar er det høring om saken på Stortinget med blant annet tidligere olje- og energiministre og oljebyråkrater.

– Når det nå har kommet fram at hele oljevirksomheten i Barentshavet sørøst bygger på feilaktig økonomisk grunnlag, og at dette i tillegg til å true miljøet også kan bli et tapsprosjekt for fellesskapet, er det all grunn til å avslå denne boresøknaden. Det bør også være uaktuelt å åpne flere områder i Barentshavet sørøst for oljeleting, slik som Olje- og energidepartementet har foreslått i 25. konsesjonsrunde, sier Frode Pleym i Greenpeace Norge.

For spørsmål eller ytterligere kommentarer kontakt:

Therese Hugstmyr Woie, Natur og Ungdom: 90 72 73 77 /[email protected]Bilder 

Karoline Andaur, WWF: 92 81 94 64 /[email protected]. Bilder

Silje Ask Lundberg, Naturvernforbundet: 913 31 729 /[email protected]. Bilder

Frode Pleym, Greenpeace: 97 30 73 78 /[email protected]. Bilder