Norges 9000 milliarder store sparebøsse, Oljefondet, nærmer seg en framtid uten kull.
Onsdag vedtok Stortinget at fondet skal finansiere mindre i kull, olje og gass, og mer i unotert fornybar infrastruktur, altså fornybarselskaper som ikke er på børsmarkedet.
Det innebærer at fondet slutter å investere i 150 olje- og gasselskaper og åtte store kullselskaper. I praksis betyr det at omtrent 50 milliarder kroner flyttes fra kull, nærmere 70 milliarder kroner fra olje og gass, og nesten 120 milliarder kroner går inn i unotert fornybar infrastruktur. At fondet nå skal ut av selskaper med hele 120 milliarder kroner, gjør det også til historiens største «divestment» – altså nedsalg av fossilaksjer.
Men Stortinget kunne gjort mer. Politikerne burde fulgt styret i Norges Banks råd om å selge seg helt ut av olje- og gassektoren. Norge har for mange egg i oljekurven, og det virker ganske åpenbart at Stortinget bør følge det rådet. Vi lener oss for mye på olje og gass når det kommer til Oljefondets investeringer, og det kan igjen føre til at det står mye dårligere til når oljeprisen for eksempel faller ytterligere.
Likevel ble det i denne omgang vedtatt å bare selge seg ut av såkalt oppstrøms olje- og gasselskaper, altså selskaper som kun arbeider med utvinning og produkjson av olje. Det høres kanskje ikke så ille ut, men det betyr at såkalte integrerte selskaper, som ligner på Equinor, ikke blir solgt ut. Oppstrømsdelen utgjør bare 20 prosent av olje- og gassektoren.
– Det er bare å brette opp ermene og sørge for at det skjer neste år, sier leder for bærekraftig finans i Greenpeace, Martin Norman.
Stortinget har også vedtatt å styrke det såkalte kullkriteriet. Greenpeace anbefalte dette allerede i 2015, og to av de tre kravene vi da satte, er nå innført. Dette innebærer blant annet å sette en klar grense for investeringer i kullgruver og kullkraft. Det siste kravet er at Oljefondet skal gå ut av selskaper som investerer i nye kullkraftverk, som ennå ikke har skjedd.