En ny rapport av miljøorganisasjonene ActionAid Danmark, Greenpeace, Framtiden i våre hender, Urgewald og Oil Change International avslører at Oljefondet fortsatt har rundt 90 milliarder kroner investert i kullselskaper verden over. Dermed er det ingen institusjoner i Europa som investerer mer i kull enn Oljefondet.
I 2015 ga kampanjen vår for å få Oljefondet ut av kullgruver og kullkraft oss et historisk gjennomslag: Politikerne besluttet å ta Oljefondet ut av kull! Siden har vi fulgt opp Oljefondets investeringer for å se om vedtaket etterleves.
I rapporten Norway’s Coal Secret: The Norwegian Oil Fund’s Continued Investments in the World’s Most Polluting Industry kan vi dessverre avsløre at Oljefondet fortsatt har investert 89,1 milliarder kroner i den forurensende kullindustrien, fordelt på 71 selskaper. Nær halvparten av disse investeringene er i selskaper som har planer om å utvide kullvirksomheten sin. Disse planene alene vil føre til klimagassutslipp på tilsvarende over 2,5 ganger Norges årlige utslipp.
Dette står i sterk kontrast til uttalelser fra Oljefondets direktør for eierskap og etterlevelse, som tidligere i år uttalte at Oljefondet er helt ute av kull. De fortsatt store kullinvesteringene går også på tvers av statsminster Jonas Gahr Støres uttalelser på klimatoppmøtet i 2021, hvor han erklærte at Norge har som mål å gjøre Oljefondet til en ledende finansinstitusjon på klima. Dette målet er også stadfestet i Oljefondets klimaplan som ble publisert i september 2022.
– Fondet må bli kullfritt
Funnene i rapporten har ført til sterke reaksjoner i miljøbevegelsen.
– Til tross for ambisjoner om å være ledende i verden på klima og slutte å investere i kull, finansierer Oljefondet nye klimaødeleggende kullprosjekter verden over. Et eksempel på dette er et svært omstridt kullkraftverk i Vietnam, som kan føre til flere enn 1800 dødsfall som følge av forurensing. Stortinget må pålegge Oljefondet å selge seg ut av verdens mest forurensende industri, sier Dina Rui, rådgiver i ActionAid Danmark.
– I 2016 hørte Stortinget på sivilsamfunnets oppfordring og gjorde Oljefondet til en global ledestjerne da det gjaldt å fase ut investeringer i kullindustrien, men i dag henger det etter. Siden da har over 75 store finansinstitusjoner ekskludert kullselskaper som ekspanderer porteføljene sine og annonsert bestemte tidsfrister for en fullstendig avvikling av kullinvesteringer. Oljefondet har ikke klart å iverksette slike tiltak og er nå Europas største investor i kullindustrien. Fondet må bli kullfritt før vår sjanse til å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader oppvarming forsvinner, sier Heffa Schücking, daglig leder av den tyske miljøorganisasjonen Urgewald.
Rapporten avdekker at nesten en fjerdedel av investeringene er i japanske kullselskaper. Dette er særlig kritikkverdig ettersom at Japan er det eneste G7-landet som ikke har erklært en sluttdato for kullindustrien sin. Oljefondet har investeringer i 13 japanske kullselskaper, hvorav åtte har planer om å utvide kullvirksomheten sin i både Japan og andre land.
Eksempler på Oljefondets kontroversielle investeringer i kull
Et av selskapene Oljefondet er investert i, er Mitsubishi Corporation. Det er medeier i et omstridt kullprosjekt i Vietnam, Vung Ang 2, som sivilsamfunn verden over har protestert mot. Protestene har både rettet seg mot de enorme klimagassutslippene det vil bidra til, men også de potensielle helseskadene prosjektet vil påføre lokalbefolkningen. Vietnams økende kriminalisering av klimaaktivisme gjør investeringen ekstra uetisk. Minst fire aktivister som har protestert mot kullindustrien har blitt arrestert siden 2021. Dette inkluderer den anerkjente klimaaktivisten og vinner av Goldman Environmental Prize, Nguy Ti Khanh.
Krever oppdaterte og forsterkede kriterier for kull
Sammen med de andre organisasjonene bak rapporten krever vi i Greenpeace at Stortinget oppdaterer kullkriteriene til Oljefondet. Det vil vise at Norge virkelig vil gjøre Oljefondet til en verdensledende finansinstitusjon innenfor klima. Anbefalingene inkluderer å senke de relative og absolutte tersklene for hvilke selskaper Oljefondet kan investere i, samt å introdusere et nytt kriterium som vil sikre at fondet ekskluderer kullselskaper med ekspansjonsplaner.
– For knapt en måned siden kom FNs klimapanel med en siste advarsel. Skal verden unngå de verste konsekvensene av klimakrisa, og begrense temperaturøkningen til 1,5 grader, så må vi handle nå. Da henger det ikke på greip at Oljefondet fortsetter å være en storinvestor i kull, den største klimatrusselen. Vi forventer at Jonas Gahr Støre lytter til anbefalingene våre, slik at alle kullselskaper blir kastet ut fra Oljefondet, sier Frode Pleym, leder i Greenpeace Norge.
– Denne rapporten viser hvordan Oljefondets skitne kullinvesteringer fortsetter i stor stil, til tross for alle festtalene og lovordene om at Oljefondet skulle være ute av kull. Samtidig vet vi at Norge er det eneste nordiske landet som fortsatt ikke har forpliktet seg til å stanse den internasjonale finansieringen av fossil energi. Dersom vi skal ha sjans til å nå målene i Parisavtalen må vi slutte å finansiere ny olje, kull og gass. Her må Stortinget rydde opp, sier Silje Ask Lundberg, seniorrådgiver i Oil Change International.
Gamle kullregler og forslag til nye
Etter at Stortinget i 2015 ble enige om at Oljefondet ikke skal være investert i kullselskaper, ble det innført kriterier for hva som må til for at et selskap skal ekskluderes fra fondet. Det ble bestemt at alle selskaper som får 30 prosent eller mer av inntektene sine fra termisk kull, eller baserer 30 prosent eller mer av virksomheten sin på termisk kull, skal kastes ut av fondet eller settes til observasjon. Siden er kriteriene blitt skjerpet, slik at selskaper som utvinner mer enn 20 millioner tonn termisk kull per år, eller har en kraftkapasitet på mer enn 10 GW fra termisk kull, også kan kastes ut.
I lys av rapportens avsløring, som viser at Oljefondet fortsatt er en storinvestor i kullselskaper, mener organisasjonene bak rapporten at kravene må oppdateres og strammes inn ytterligere:
Organisasjonene krever at prosentandelen kullvirksomhet eller -inntekter settes ned fra 30 prosent til 10 prosent, og at taket for kullutvinning og kraftkapasitet strammes inn til henholdsvis 10 millioner tonn kull årlig og 5 GW kraftkapasitet fra kull
I tillegg krever organisasjonene at tre nye kullkriterier implementeres, for å sikre at alle kullselskaper blir kastet ut:
- Kullselskaper med planer om å starte nye kullprosjekter må ekskluderes. Dette må inkludere planer om nye kraftkverk, videreutvikling av eksisterende kullgruver eller utvikling av nye, samt selskaper involvert i utvikling eller ekspandering av varer og tjenester til å transportere kull eller infrastruktur som brukes i kullindustrien
- Oljefondet må fase ut all eksponering til verdikjeden til kull innen 2030 i OECD og europeiske land og 2040 i resten av verden, i henhold til anbefalinger fra IPCC.
- Oljefondet må kreve utfasingsplaner av alle gjenværende selskaper som har kull som en del av virksomheten sin innen 2030 i OECD og europeiske land og 2040 i resten av verden, i henhold til anbefalinger fra IPCC.
