Fornybar energi har et lavere klimaavtrykk enn fossil energi som olje, kull og gass. For å nå globale klimamål og forhindre de verste konsekvensene av klimakrisen må vi omstille oss fra fossil energi så raskt som mulig. Som oljenasjon har Norge et særlig ansvar – og mulighet – til å lede den grønne omstillingen til en fornybar framtid.
Hva er fornybar energi?
Med fornybar energi mener vi energikilder som ikke blir brukt opp, men som jorda stadig lager mer og mer av. Eksempler på fornybare energikilder er ting som vindkraft, vannkraft, bølgekraft og solenergi. Et annet eksempel på fornybar energi er bioenergi i form av ved, pellets, flis, halm, og bioolje (hovedsakelig rapsolje). Disse energikildene kalles ofte “betinget fornybar” siden man ikke kan utnytte så mye man vil, men må plante de på nytt for å erstatte dem.
Hva er ikke-fornybar energi?
Ikke-fornybare energikilder er energikilder som ligger lagret i naturen og som, innenfor et menneskelig tidsperspektiv, ikke fornyes og som vi kan bruke opp. Eksempler på ikke-fornybare energikilder er fossile energikilder som olje, kull og gass og kjerneenergi som uran og thorium. Disse energikildene har blitt dannet over millioner av år og vil en dag ta slutt.
Hva er forskjellen på fornybar energi og ikke-fornybar energi?
En viktig forskjell på fornybar og ikke-fornybar energi er at ikke-fornybar energi har et mye større klimaavtrykk enn fornybar energi. Det er fordi fossile brensler som olje, kull og gass har store mengder opplagret karbondioksid (CO2) som frigis under forbrenning.
LES MER: om global oppvarming.
Problemet med fossile energikilder som olje, gass og kull
Fossil energi som olje, kull og gass er den største kilden til klimagassutslipp og global oppvarming. Ifølge FN står fossil energi for over 75 prosent av de globale klimagassutslippene, og 90 prosent av globale CO2-utslipp. Til tross for at vi har visst i flere tiår at vi må omstille oss vekk fra fossil energi, går denne omstillingen for langsomt. Hele 80 prosent av verdens samlede energiproduksjon består i dag av fossile energikilder. Olje og kull er de dominerende energikildene, med gass på tredjeplass. Transport, oppvarming, elektrisitetsproduksjon, industri – fossil energi brukes til å dekke stort sett alle energibehovene våre.
Hvor mye fornybar energi bruker vi i Norge?
Norge er i verdenstoppen når det gjelder fornybar kraftforsyning, men nesten halvparten av energien vi bruker kommer fortsatt fra fossile kilder. Særlig oljenæringen, transportsektoren og industri er fortsatt avhengig av fossil energi. Hvis vi skal nå klimamålene våre må vi redusere mengden fossil energi vi bruker.
Norsk olje og gass fyrer oppunder klimakrisen
Som oljenasjon har Norge et særlig ansvar for å lede en rask og rettferdig omstilling til fornybar energi, både her hjemme og globalt.
Likevel forblir Norge en av verdens største produsenter av olje og gass, og produserer mest av alle landene i Europa. Fra 2012 til 2021 ga regjeringen ut lisenser som åpner opp for utvinning av 2,8 milliarder fat oljeekvivalenter. Det er nesten 3,5 ganger mer enn Europas nest største oljeprodusent, Storbritannia. I løpet av de siste 10 årene har regjeringen tildelt like mange letelisenser (700) som i de 47 årene før. Over halvparten av disse ble tildelt etter at Norge ratifiserte Parisavtalen.
For å sikre en rask og rettferdig omstilling til fornybar energi må regjeringen begynne å fase ut produksjonen på olje- og gassfeltene med de høyeste produksjonsutslippene, og si nei til alle nye olje- og gassfelt, både her hjemme og i utlandet.
I tillegg må vi bruke Oljefondets enorme investeringskraft til å investere i infrastruktur for fornybar energi, i stedet for å investere i skitne oljegiganter som Exxon og Chevron.
Equinors manglende omstiling
Norge bidrar til klimakrisen ikke bare gjennom våre egne utslipp og gjennom produksjon av fossil energi på norsk sokkel – vi bidrar også gjennom vårt statseide oljeselskap Equinor, en av verdens største produsenter av fossil energi.
Equinor byttet i 2018 navn fra Statoil for å selge seg inn som et bredt, moderne og fremtidsrettet energiselskap i omstilling. Lite har skjedd de siste fem årene for å vise at navnebyttet var noe mer enn en PR-strategi. I 2022 var kun 0,13 prosent av energien Equinor produserte fornybar, og bare 14 prosent av investeringene deres var i såkalte “lavkarbonløsninger” (hvor faktisk fornybar energi utgjør en liten andel). Dette er ikke et selskap i omstilling.
LES MER: om Equinors manglende omstilling.
FN og Det internasjonale energibyrået har slått fast at vi ikke kan ha noen nye olje-, kull- eller gassprosjekter hvis vi skal nå 1,5 gradersmålet. Likevel jobber Equinor for å åpne nye kontroversielle fossile prosjekter verden rundt. I Storbritannia, Canada, Argentina og Brasil møter Equinor sterk motstand fra lokalbefolkning og miljøorganisasjoner som krever at Equinor tar ansvar for sitt bidrag til klimakrisen og investerer i fornybare prosjekter i stedet for å fyre oppunder klimakrisen.
VÆR MED: krev stans i Equinors fossile utenlandsprosjekter.
Rettferdig og miljøvennlig omstilling til mer fornybar energi
Selv om fornybar energi ikke slipper ut klimagasser ved forbruk, kan den også påvirke naturen negativt. I Norge har vi sett at vindparker på land kan legge beslag på urørt og rødlistet natur. På Fosen i Trøndelag har det også blitt bygget en vindpark som bryter med urfolks rettigheter. Når det gjelder vindkraft til havs, som det nå er store planer for, er det viktig at vi tenker på konsekvenser for naturen, inkludert sårbar bunnfauna, ruter for trekkfugl og oppvekstområder for fisk. I Norge har solceller så langt blitt lagt på tak til hus og næringsbygg. Når vi planlegger hvor vi skal legge videre utbygging av solenergi vil beslag på natur være en utfordring.
LES MER: om vindkraft.
En annen utfordring med fornybar energi, med unntak av vannkraft, er at den ikke er regulerbar og ikke lar seg lagre. Dette går fint for Norges del, siden vi har så mye vannkraft, men i andre deler av verden har dette blitt trukket fram som et problem. Innovasjon innenfor batteriteknologi er derfor en viktig del av omstillingen til fornybar energi.
En annen påvirkningfornybar energi fører med seg, er materialene i for eksempel solceller og vindturbiner. Disse må komme fra et sted, og kommer dermed med et miljøfotavtrykk.
LES MER: om hvordan Greenpeace jobber med fornybar energi.
Med tanke på disse utfordringene er det viktig at vi reduserer energibehovet. Det kan gjøres ved at vi reduserer forbruket generelt, og ved at vi bruker energien mer effektivt og unngår sløsing, samtidig som vi erstatter fossile energikilder med fornybare. Omstillingen til fornybar energi må skje på en rettferdig måte i dialog med arbeiderne og lokalsamfunn som blir rammet.
LES MER: om hvordan du enkelt kan spare energi og penger.
Slik kan du bidra i omstillingen til fornybar energi
Selv om regjeringen og næringslivet har hovedansvaret for å sikre en rettferdig omstilling til fornybart, kan vi alle være med å påvirke. Her er noen måter du kan bidra på:
- Om du eier et hus selv, eller bor i et borettslag, kan du vurdere tiltak for å energieffektivisere. For eksempel kan du etterisolere, bytte vinduer, installere varmepumpe eller anlegge jordvarme. Du kan også installere solcellepanel på taket.
- Jobber du i et større næringsbygg med mye takflater, kan du ta til orde for å dekke det med solcellepaneler.
- Snakk med venner og kjente om fornybar energi. Støtt miljøorganisasjoner, skriv under på opprop, eller delta i demonstrasjoner og debatter om temaet. Engasjer deg på sosiale medier eller skriv leserinnlegg, og løft temaet på jobb, skole eller i foreninger du er med i.
- Kontakt politikere lokalt eller nasjonalt og delta i demokratiske prosesser, som folkemøter og valg.
Som frivillig i Greenpeace er du med og utgjør en forskjell for klima og miljø. Her kan du lære mer om frivillig arbeid i Greenpeace og hvordan du kan bidra.
