Hvordan verden fungerer i dag er ikke bærekraftig for framtiden. Derfor trenger vi et grønt skifte.
Vi har altfor høyt forbruk som gir store mengder avfall vi ikke kan håndtere. Energisektoren er for øyeblikket svært miljøskadelig, og vi er ikke på vei til å nå målene om å bli klimanøytrale i løpet av dette århundret. For at vi skal nå klimamålene og sikre en klode vi kan leve på i mange århundrer framover, trenger vi et grønt skifte, eller en grønn omstilling.
Uttrykket “det grønne skiftet” blir brukt mye i politisk retorikk, aviser og debatter. Det er så langt ingen spesifikk definisjon på begrepet, og det varierer hva folk legger i det. Vi forklarer hva det grønne skiftet er og hvorfor det spiller en sentral rolle i dagens og framtidens klimapolitikk.
Hva er det grønne skiftet?
Med det grønne skiftet, eller grønn omstilling, menes det at alle deler av samfunnet, spesielt områder slik som økonomi, teknologi og produksjon av energi, må omstilles til å bli miljøvennlig og bærekraftig. Målet er at økonomisk vekst og utvikling skal kunne skje uten å skade naturen. Dette er ikke situasjonen i dag. Derfor kreves det en omfattende, rettferdig omstilling i alle samfunnssektorer slik at produksjon og utvikling ikke har negativ påvirkning på natur, miljø, mennesker og klima.
Sirkulærøkonomi: Et system bygget på naturens sirkulære kretsløp
Som et resultat av økt velstand de siste tiårene, har forbruket vårt og mengden engangsprodukter økt eksponensielt. Dette har også ført til store mengder avfall som ikke gjenvinnes, og vi har mer avfall enn vi kan håndtere. Det går utover naturens kretsløp og økosystemer. Dagens forbrukersamfunn står som et tydelig eksempel på hvordan økt forbruk og engangsprodukter har negativ påvirkning på naturen. Dette er et område som sårt trenger grønn omstilling.
Sirkulærøkonomi er et bærekraftig samfunnssystem, og kan være en viktig brikke i det grønne skiftet. Sirkulærøkonomi er basert på prinsipper fra naturens sirkulære kretsløp, og går ut på at naturens ressurser blir utnyttet på en bærekraftig måte. Det vil si at produksjon av engangsprodukter utfases og produkter har bedre evner for å gjenvinnes. Dette vil dermed føre til at vi får mindre avfall. Konstant gjenbruk og gjenvinning av både produkter og avfall gjør at vi også vil trenge mindre råmaterialer fra jorda: Færre trær må felles, flere mineraler får forbli under jordskorpa, og så videre. Med en mer sirkulær økonomi vil dermed natur og klima ivaretas i større grad.
Den norske økonomien er langt fra sirkulær
Norge er landet i Europa hvor lavest prosent av varer blir sirkulert tilbake i økonomien. Om Norge skal lykkes med et grønt skifte hvor økonomisk vekst skal være “innenfor naturens tålegrenser”, må vi se flere aktive tiltak fra regjeringen, utover panting. En bevegelse i retning sirkulærøkonomi kan være et steg på veien.
LES OGSÅ: 8 måter du kan redusere plastforsøpling
Utfordringer med en rettferdig grønn omstilling
Det er ikke til å stikke under en stol at det grønne skiftet kommer med noen utfordringer. Det er ingen enkel oppgave å gjennomføre en slik omstilling av det norske samfunnet. En utfordring med det grønne skiftet er at løsninger som fremmer en fossilfri og miljøvennlig hverdag kan for folk flest bli dyrt.
Ikke alle innbyggerne i Norge har råd til grønne tiltak slik som å investere i varmepumper, eller forbedre isolasjonen i hjemmet. De som har lavere inntekt kan heller ikke holde tritt med økte bensin- og dieselpriser eller å kjøpe hverdagsartikler som er produsert på en mer klimavennlig måte. Derfor er det essensielt at regjeringen subsidierer grønne løsninger, slik at ikke bare de rikeste i samfunnet kan velge grønt og henge med i dette skiftet. For å få til dette, må vi se politisk vilje og økte økonomiske midler fra regjeringen til å lede oss gjennom et grønt skifte hvor ingen blir stående utenfor.
Energisektoren må radikalt omstilles
I 2021 slo Det internasjonale energibyrået (IEA) fast at energisektoren står for tre fjerdedeler av dagens klimagassutslipp. Samtidig konkluderte de at vi så langt har funnet og brent mer olje og gass enn det jorda tåler. Skal vi klare å begrense katastrofale klimaendringer og nå Parisavtalens ambisiøse klimamål om å begrense den globale oppvarmingen til under to grader, og helst under 1,5 grader sammenlignet med førindustrielt nivå, må vi la olja ligge.
Norge er ett av mange land som er avhengig av olje og gass. Selv om det er denne industrien som står for det største utslippet av klimagasser i Norge, ser vi stadig nye investeringer i dette feltet. Dersom Norge skal ha en sjanse til å bli et lavutslippsland før 2050, trenger vi et grønt skifte. Alle deler av samfunnet må omstilles, men det er imidlertid i energisektoren at en grønn omstilling vil monne mest.
LES OGSÅ: Hva skal vi leve av etter olja?
![Greenpeaceaktivister på toppen av et kullkraftverk i Australia med banneret "Energy [R]evolution." De oppfordrer til at energisektoren må gjennom en revolusjon, og bli mer fornybar.](https://www.greenpeace.org/static/planet4-norway-stateless/2023/11/af857f58-gp01hpy_web_size.jpg)
Vi må erstatte fossil energi med fornybar energi
En utfasing av olje- og gassindustrien er derfor nødvendig. Fornybare energikilder må erstatte fossil energi. De som i dag jobber med å bygge oljeplattformer, må få muligheten til å bygge havvindmøller og andre grønne løsninger. For å få til dette, kreves det store investeringer i grønn teknologi og fornybare energiprosjekter som vind-, vann- og solenergi. Vi har kommet et stykke på vei med bruk av fornybar energi. I dag står sol og vind for en betydelig del av strømproduksjonen til 18 EU-land, og ifølge FN står fornybar energi for 17 prosent av verdens totale energiforbruk. Dette er positive tall, og noe vi må se mer av framover. Politikere og myndigheter i oljeproduserende land, slik som Norge, må derfor prioritere fornybar energi samt avvikle olje- og gassnæringen om vi skal lykkes med klimamålene.
LES OGSÅ: Problemet med olje og gass
Grønn omstilling krever investeringer
Elektrifisering av transport, panteordningen og prisreduksjon på mat som nærmer seg utløpsdato er eksempler på tiltak i Norge som bidrar til grønn omstilling av samfunnet. For å styrke det grønne skiftet i norsk industri, investerte Støre-regjeringen tidligere i år 15 milliarder kroner i selskaper som driver utvikling av grønn teknologi og fornybare løsninger innen havvind, hydrogen, solenergi og batterier. Selskapene det er snakk om er blant annet Innovasjon Norge, Siva og Nysnø.
Investeringer i fornybare og bærekraftige energikilder er vel og bra, men en faktisk grønn omstilling av norsk industri krever imidlertid mer enn 15 milliarder. Tallet skulle vært høyere. Å muliggjøre det grønne skiftet handler utvilsomt om politisk vilje fra den sittende regjeringen. Derfor må vi se et større engasjement og mer midler fra Støre og regjeringen framover slik at de kan lede Norge gjennom det grønne skiftet.
Samtidig som regjeringen investerer i fornybar energi, tviholder de stadig på fossil energi. Det er ingen tvil om at CO2-utslipp fra petroleumsindustrien motarbeider det grønne skiftet i praksis, og at grønn omstilling ikke er mulig om oljeutvinning fortsetter. Så lenge Støre og regjeringens politikk er å utvikle, ikke avvikle norsk olje og gass, setter de betydelige hinder for egne mål om å bli et lavutslippsland innen 2050.
CO2-utslipp må kuttes, ikke lagres under bakken
Karbonfangst og -lagring, også kalt CCS (carbon capture and storage), er en del av denne utviklingen av olje- og gassindustrien regjeringen sikter til. CCS har blitt presentert som en løsning på problemet om økende utslipp av klimagasser, og er et tiltak som er en sentral del av det grønne skiftet framover.
Om Norge skal bli et lavutslippsland før 2050, stiller utslipp av CO2 i atmosfæren som den største utfordringen. I praksis innebærer CCS at i stedet for at CO2 blir sluppet ut i atmosfæren, blir det lagret ved å injiseres dypt under jordoverflaten eller i havbunnen. Denne metoden baserer seg på mye uprøvd teknologi, som vi ikke vet om kommer til å lykkes i framtiden.
Det grønne skiftet kan ikke baseres på karbonfangst
Vi vet ikke nok om konsekvensene av å injisere CO2 i havbunnen og under bakken. Vi vet heller ikke om det kan skape problemer for framtidige generasjoner. At karbonfangst- og lagring derfor er en del av det grønne skiftet er problematisk. Det viser tydelig at regjeringen ikke er villige til å gjøre det som trengs for å redusere utslipp. I stedet for å håndtere det store problemet, som er fossilindustriens skyhøye CO2-utslipp, bevilges det heller midler til en falsk og midlertidig løsning, CCS. For å ta fatt på det grønne skiftet og redusere utslipp må vi se en radikal omstilling av energisektoren. Utslipp må kuttes, ikke lagres under jorda. Den mest åpenbare måten å gjøre dette på er ved å avvikle olje- og gassindustrien.
LES OGSÅ: Hvorfor karbonfangst er en falsk løsning
Rettferdig grønn omstilling skaper arbeidsplasser
Mange tusen mennesker jobber nå i fossilindustrien. Mange er bekymret for om disse arbeiderne vil stå uten jobb etter en grønn omstilling og en utfasing av olje- og gassindustrien.
Ved et grønt skifte i energisektoren må arbeidskraften også omstilles. Derfor krever vi at omstillingen må være rettferdig, slik at folk som i dag jobber i fossil industri har trygge, gode jobber med ordentlige vilkår å gå til, også i et grønt samfunn. Større investeringer i fornybare prosjekter enn det vi har sett til nå, vil skape flere jobber. Arbeiderne fra fossilindustrien vil være en kjemperessurs i det grønne skiftet. Takket være olje- og gassindustrien i Norge, har vi masse teknisk kompetanse som vil komme godt med inn i nye, grønne klimajobber. Vi må se en tydelig satsing fra regjeringen om at de ønsker denne omstillingen som kan hjelpe mennesker inn i framtidens energiindustri. I tillegg vet vi at olja ikke varer evig. Derfor kreves en omstilling av energisektoren og tilsvarende arbeidskraft uansett. Hvorfor utsette det?
LES OGSÅ: «Norsk olje er miljøvennlig» og ni andre myter
Det grønne skiftet har gått for sakte
Det grønne skiftet i Norge går for sakte, og kommer ikke til å skje så lenge oljenæringen får holde på som før. Derfor er en fundamental endring i energisektoren fra fossilt til fornybart nødvendig.
Fossil energi er billig. En grønn omstilling av økonomi, næringsliv og industri kommer til å koste mye penger. Heldigvis for Norge har vi penger til å gjøre dette. Mer midler kan også frigjøres fra olje- og gassindustrien når den avvikles. Det mangler bare at regjeringen endrer prioriteringslisten sin, og ser alvoret i dagens situasjon. Vi lurer på og er bekymret for hva som må skje før de ser alvoret.
I slutten av november avholdes det årlige klimatoppmøtet COP28 i Dubai, arrangert av FNs klimakonvensjon. Vi håper de norske politikerne kjenner presset fra internasjonale organer slik som FN, EU og IEA om at framtiden er fossilfri. Vi håper også at de kommer tilbake til Norge med en ny og inspirerende klimapolitikk vi kan støtte, og som kan lede oss gjennom det grønne skiftet i årene framover.
Løsninger for å bremse den globale oppvarmingen og tap av natur eksisterer allerede. Nå må verdens ledere handle. Fremtiden avgjøres nå – krev klimahandling!
