… men fôret til dyr og oppdrettslaks.
“Vil du ha soyamelk i kaffen?”
Tilbudet om plantemelk er blitt standard hos mange kafeer i takt med at flere nordmenn legger om til mer plantebasert kost og sier “nei takk” til animalske matvarer.
“Men kommer ikke soya fra Sør-Amerika, hvor skogene felles for å gi plass til enorme soyaplantasjer?”
Jo, det gjør blant annet det, men det store problemet er ikke menneskers forbruk av soya. Problemet er de massive mengdene med soyaprotein fra Sør-Amerika, som importeres for å fôre verdens enorme kjøtt-, fisk- og meieriproduksjon – også i Norge.
90 prosent av EUs import av soya går til dyrefôr
Importert soya utgjør mellom 5 og 10 prosent av det norske kraftfôret til dyr, og rundt 16 prosent av fôret til oppdrettslaks. Norges soyaimport er bare en brøkdel sammenlignet med mange andre land. Men selv om Norge ikke er noen soyaversting i internasjonal sammenheng, legger den norske etterspørselen beslag på et landområde like stort som nesten 11000 brasilianske småbruk, ifølge Framtiden i våre hender. Å produsere ett kilo storfekjøtt fra såkalt ammeku krever flere kilo kraftfôr – den eksakte mengden kommer an på en rekke ulike forhold, som fôrets næringsinnhold, om dyret går på beite, og lignende.
Det finnes ingen tall for hvor mye av Norges soyaimport som brukes i menneskemat, men innenfor EU går ifølge European Soy Monitor 90 prosent av all soyaimport til dyrefôr, mens bare fem prosent som brukes direkte i matvarer til mennesker. Tallene gjør det altså tydelig at det store soyaproblemet handler om fôr til dyr og fisk. Det er altså ikke grunn til bekymring hvis du vil spise proteinrik soyamat, som soyabønner, tofu eller tempeh i deilige asiatiske retter, eller når du spiser margarin, sauser, dressinger, kaker og is hvor soya kan være blant ingrediensene.
Tvert imot kan du være glad for at maten du spiser har et begrenset avtrykk på skogene, naturen og klimaet når den er plantebasert.
Lavere CO2-avtrykk enn havregryn
Importert soya har faktisk ikke noe høyt CO2-avtrykk sammenlignet med andre plantebaserte matvarer. CO2-avtrykket for soya ligger på 0,6 kg CO2-ekvivalenter per kg, som er litt mindre enn havregryn (0,8 kg CO2-ekvivalenter per kg) og vesentlig mindre enn animalske produkter.
Det store problemet er nemlig den industrielle kjøttproduksjonen, som – til tross for den plantebaserte bølgen hos forbrukerne – fremdeles oppfyller en høy etterspørsel på kjøtt og dyreprodukter. Kjøttindustrien, og særlig fastfoodkjedene, driver en offensiv markedsføring for å endre matvaner og øke etterspørselen i land der kjøttforbruket tradisjonelt har vært mer beskjedent. Samtidig med at vi i Greenpeace inspirerer og oppfordrer til et senket kjøttforbruk arbeider vi politisk for et forbud mot statlig kjøttreklame, at det skal bli forbudt å selge kjøtt med tap og at kommuner og statlige institusjoner skal innføre kjøttfrie måltider. FN har konkludert med at redusert kjøttforbruk er helt nødvendig for å nå klimamålene og samtidig mate verdens befolkning.
Soya til fôr beslaglegger stadig større områder
Når soya får så mye plass i klimadebatten, skyldes det i stor grad at store skogområder hugges ned for å gi plass til soyadyrking. I Brasil har produksjonen av soya firedoblet seg de siste to tiårene. Hovedårsaken til dette er økt global etterspørsel etter kjøtt fra dyr som er fôret på soya.
Norsk kjøttproduksjon importerer enorme mengder soya. I 2019 importerte vi anslagsvis 848 200 tonn, og 657 600 tonn kom fra Brasil. Dermed er norsk landbruk ansvarlig for at det beslaglegges områder omtrent på størrelse med gamle Vestfold fylke i Brasil. Det bidrar til at landbruk – og særlig kvegdrift – trenger stadig lengre inn i Amazonas og regnskogen.
Det norske landbruket – og indirekte forbrukerne som fortsetter å forbruke kjøtt – har dermed en stor “aksje” i den raske avskogingen av Amazonas, og i truslene mot artsmangfoldet, dyreartene og det globale klimaet, når skogene forsvinner fra verdenskartet og store mengder CO2 slippes ut i atmosfæren.
LES MER: Kjøttindustriens katastrofale konsekvenser
Få nyheter, oppdateringer og tips om klima og miljø på e-post. Du kan vente deg oppdateringer fra oss noen ganger i måneden, og kan melde deg av når som helst.
