Den 31. oktober 2021 starter COP26 – et klimamøte som kommer til å ha avgjørende betydning for menneskehetens historie. Et møte som for alltid vil stå i historiebøkene, fordi det vil gi oss svar på spørsmålet om hvorvidt verdens ledere tok ansvar, eller snudde ryggen til planeten når krisen var et faktum.
COP26 (Conference of the Parties nr. 26) skjer nemlig i det siste tiåret verden har på å omstille seg for å unngå de verste konsekvensene av den globale oppvarmingen. På møtet i Glasgow skal verdens land gå fra ord til handling, og presentere planer for hvordan de skal oppfylle løftene sine fra klimaforhandlingene i Paris i 2015.
LES OGSÅ: Din guide til klimatoppmøtet COP28 i Dubai 2023
Hva er COP26?
COP26 er FNs 26. klimatoppmøte, og denne gangen samles verdens ledere i Glasgow i Skottland. Møtet foregår fra søndag 31. oktober til fredag 12. november 2021.
Årets klimatoppmøte er det viktigste siden COP21 i Paris i 2015, der 191 land skrev under på Parisavtalen. I avtalen lovet landene å bremse klimaendringene og konsekvensene av dem. På klimatoppmøtet i Paris lovet hvert land å utvikle en plan for å kraftig kutte sine klimagassutslipp, og denne planen skulle presenteres fem år senere på COP26.
Nå skal verdens ledere altså gå fra ord til handling – og det skjer i det siste tiåret verden har på å omstille seg for å unngå de verste konsekvensene av klimaendringene og den globale oppvarmingen. Ødeleggende naturkatastrofer, ekstremvær, stigende havnivåer og masseutryddelse av arter skal stoppes.
I Parisavtalen gikk 191 land med på:
- Å stoppe at den globale gjennomsnittstemperaturen øker med mer enn to grader, eller aller helst 1,5 grader.
- Å tilpasse seg for å bekjempe klimaendringene.
- Å lage planer for å håndtere tap og skader fra klimakatastrofer.
- At rike land bidrar med økonomisk hjelp og ny teknologi til fattigere og mer sårbare land, for å hjelpe dem å håndtere klimaendringene.
LES OGSÅ: FNs klimarapport forklart
Hvem deltar på COP26?
Representanter for verdens regjeringer, folk fra sivilsamfunnet, selskaper, religiøse grupper, forskere, og urfolksdelegater. Også medier fra hele verden kommer til å følge med under forhandlingene.
COP26 foregår over to uker. På møtet kommer strukturen til å være litt annerledes enn under tidligere klimatoppmøter, som som oftest innledes med tekniske forhandlinger. Dette møtet kommer i stedet til å begynne med en todagers sammenkomst for verdens ledere.
Mange land har fortsatt ikke skikkelig tilgang på vaksiner mot covid-19, så organisatorene finner fortsatt ut av hvordan de skal gjøre møtet sikkert for alle som deltar.
Hva mener Norge på COP26?
Den nye klima- og miljøministeren, Espen Barth Eide fra Arbeiderpartiet, og statsminister Jonas Gahr Støre, får begge sin ilddåp under klimaforhandlingene i Glasgow. Norge har dessverre ikke varslet at vi kommer til å bringe noe særlig nytt til bordet under disse forhandlingene. I Støre-regjeringens regjeringsplattform er formuleringene om klima vage, og inneholder få konkrete klimatiltak.
Internasjonalt har Norge tradisjonelt et godt rykte på klima- og miljøfronten, til tross for at vi har blant verdens høyeste utslipp per innbygger. Dette gode ryktet er i ferd med å slå sprekker, og norsk politikk er i stadig mer utakt med internasjonale forventninger om å snu fossilavhengigheten og sørge for en rettferdig omstilling som bremser ulikheten. FNs klimapanels siste rapport har lært oss at vi ikke har plass til noen nye olje- eller gassfelt, og FNs miljøprogram har vist at halvparten av all planlagt produksjon av olje og gass må skrotes, dersom vi skal holde oss under 1,5 graders oppvarming.
LES OGSÅ: Norge ble kåret til dagens fossil
EU-kommisjonen har advart om at den vil stanse oljeleting i Arktis, og truer med å stanse importen av all olje og gass derfra. Dette vil gjelde store deler av nyere norske fossile prosjekter. Støre og Barth Eide vil heldigvis møte et økende press om at Norge som en rik fossilnasjon må stanse videre leting etter ny olje og gass.
- Greenpeace krever at den norske regjeringen kommer med konkrete endringer i oljepolitikken og planer for en rettferdig omstilling med nye, trygge arbeidsplasser i forbindelse med forhandlingene.
- På toppmøtet må Norge også legge reelle penger på bordet til klimafinansiering og klimatilpasning, og løfte problemstillingene rundt erstatning for tap og skade som følge klimaendringer.
Hva må bestemmes på klimatoppmøtet i Glasgow?
På klimatoppmøtet i Glasgow går fristen for når landene skal presentere sine planer for hvordan de skal kutte klimagassutslippene sine. Disse planene skal til sammen sørge for at vi kan stoppe den globale oppvarmingen fra å øke med mer enn 1,5 grader innen dette århundret.
Fattige land rammes hardest av klimaendringene. Derfor har de rike landene lovet de fattige landene en finansiell støtte på 100 milliarder dollar i året, sånn at de kan beskytte seg mot effektene av global oppvarming og kutte utslippene. Dette spørsmålet forventes ikke å skulle inngå i den formelle dagsordenen under COP26, men Greenpeace mener det er et tema som diskuteres altfor lite og derfor må tas opp også under dette klimatoppmøtet.
Sterke avtaler på alle disse områdene er avgjørende. Like avgjørende er det at verdens ledere holder løftene sine og presenterer konkrete planer og investeringer for å minske den globale oppvarmingen. Klimaendringene er allerede i gang, og treffer oss i stadig raskere tempo. De tiltakene delegatene planla i 2015 hadde per i dag fortsatt ledet til en global oppvarming på over 3 grader. Mange land har siden den tid trappet opp forpliktelsene sine, men for at COP26 virkelig skal monne, må verdens ledere øke ambisjonsnivået, sånn at verden har en sjanse til å unngå en global oppvarming som overstiger 1,5-gradersmålet.
Landene må bli enige om å stoppe nye investeringer i fossil energi, og utfasing av allerede eksisterende infrastruktur for fossile energikilder må skje i tråd med 1,5-gradersmålet. Smarte, effektive og varige løsninger finnes allerede, og kan dekke energibehovene våre. Rike land må gi ekstra finansiell støtte til fattige land, sånn at de kan gjøre det samme – og for å hjelpe dem å håndtere konsekvensene av klimaendringene.
Hva kan stå i veien for framgang under COP26?
En del regjeringer og selskaper vil utnytte klimatoppmøtet i Glasgow for å skape et globalt marked for klimakompensasjon og klimakvoter. Dette vil i tilfelle være en falsk løsning, som ikke fungerer og som bare utsetter reelle tiltak.
I følge forskerne i FNs klimapanel må verden gjøre dramatiske og reelle utslippskutt nå. Å kompensere for dette gjennom kvoter og handel betyr det motsatte – det er en lisens for å få fortsette å slippe ut.
I stedet må regjeringene vie mer oppmerksomhet til viktige forhandlinger og avtaler om klimafinansiering og utfasing av fossil energi. De må også få på plass tydelige regler slik at selskaper kutter utslippene sine.
Hva gjør Greenpeace på klimatoppmøtet i Glasgow?
Greenpeace kommer til å ha representanter til stede under klimaforhandlingene, ettersom det er viktig å ha eksperter og de som er på frontlinjen av klimakrisen ved forhandlingsbordet. Vi kommer til å observere, bidra med kunnskap og sørge for at politikerne virkelig lytter.
Vi støtter også deltakere fra grasrotgrupperinger og representanter fra urbefolkning fra hele verden. Mange av disse kommer fra fattigere deler av verden, som rammes hardest av konsekvensene av klimaendringer, til tross for at de har minst ansvar for dem. Det som bestemmes på COP26 kommer derfor til å påvirke dem aller mest.
Greenpeace er en global organisasjon som jobber med, og gjør aktiviteter over hele verden for å legge press på verdens ledere. Vi jobber med alt fra forskning og aksjoner, til politisk påvirkning, inkludert på COP.
LES OGSÅ: Klimakrisen: Fire ting du kan gjøre
Bli med – legg press på politikerne!
Forskningen er tydelig. Klimakrisen er ikke et framtidsscenario – den er allerede her, og den rammer verdens fattige hardest. Om vi ikke unngår å overstige den globale oppvarmingen med 1,5 grader, kommer livet på planeten til å forandres drastisk.
Det viktigste Norge kan bidra med, er å slutte å lete etter mer ny olje og gass, og legge en konkret politikk for å omstille oss vekk fra fossil energi til grønne, trygge arbeidsplasser.
Arbeidet for å beskytte planeten tar tid, og det koster å påvirke beslutningstakere og bedrifter til å få til denne omstillingen. Greenpeace er en uavhengig miljøorganisasjon, og tar ikke imot støtte fra næringsliv eller fra myndigheter noe sted i verden. Derfor er enkeltmenneskers engasjement selve ryggraden i Greenpeace. Du kan gi et enkeltbidrag her eller bli månedlig giver her. Bidraget ditt hjelper alle kampanjene våre.
Vi har forandret verden før, og vi kan forandre verden igjen. Bli med i Greenpeace!
Få nyheter, oppdateringer og tips om klima og miljø på e-post. Du kan vente deg oppdateringer fra oss noen ganger i måneden, og kan melde deg av når som helst.
