Like før påsken dro jeg ned til Strasbourg for å ta del i et historisk øyeblikk i klimakampen. Sammen med Greenpeace-aktivister fra hele kontinentet var jeg i den franske byen for høringene av historiens første klimasaker i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD).
Dommen i disse sakene vil få ringvirkninger for det norske klimasøksmålet og alle menneskers rett til beskyttelse fra klimakrisen.
Selv er jeg 20 år gammel og sitter i sentralstyret til Natur og Ungdom, der jeg jobber mest med olje- og klimapoltikk. Sammen med Greenpeace gikk Natur og Ungdom til søksmål mot den norske staten i 2016. Etter en høyesterettsdom i 2020, er saken vår nå under behandling av den samme domstolen jeg tok turen innom. Flere klimasaker, inkludert vår egen, er blitt satt på pause i EMD i påvente av hva som skjer med disse første klimasakene. Jeg vil gjerne fortelle dere om min reise til Strasbourg, og hvorfor det som skjer i EMD er så viktig for klimakampen.
LES OGSÅ: EMD hører sine første klimasaker
Onsdag morgen er det uvanlig fargerikt utenfor det alvorlige domstolsbygget. Kirsebærtrærne blomstrer i Strasbourg nå. Når jeg går av bussen, er det likevel andre farger som fanger oppmerksomheten: ved inngangsporten står et hundretalls pensjonister i fargerike klær og med blomster brettet av papir i hånden. De har møtt opp for å støtte saksøkerne i den første saken, Verein KlimaSeniorinnen Schweiz. Foreningen KlimaSeniorinnen består av 2038 damer over 65 år som har gått sammen for å saksøke Sveits. Det gjør de fordi landets manglende klimahandling setter livet deres i fare.
I den sveitsiske byen Zürich har mer enn 1700 mennesker dødd av hetebølger forårsaket av klimakrisen. Tallet øker hvert år, og det samme skjer i resten av verden. Blant de døde er det uproporsjonalt mange eldre, og spesielt kvinner. KlimaSeniorinnen har gått sammen fordi de er i den hardest rammede gruppen, de som kjenner endringene på kroppen allerede i dag.
Som ung miljøaktivist har engasjementet mitt flyttet seg vekk fra Eidsvolls plass og over til rettssalen. I møte med klimakrisens store og fatale utfordringer har politikerne allerede sviktet. Grupper som KlimaSeniorinnen kjenner allerede konsekvensene på kroppen, og deres sak er godt egnet for en domstol. Det er et direkte resultat av den utilstrekkelige klimapolitikken som har blitt ført de siste tiårene. Mennesker som dem har mistet livet, rettighetene deres er helt klart brutt.
Domstolenes jobb er ikke bare å bekrefte at menneskerettighetsbrudd skjer i dag. De skal også stanse aktiviteter som med sikkerhet vil medføre slike rettighetsbrudd. Selv om denne typen rettighetskrenkelser påvirker folk i forskjellig grad og på forskjellige tidspunkt verden over, er det viktig å forstå at det er valgene vi tar i dag som vil medføre bruddene i framtiden. Dagens utslipp er det som dreper om noen tiår.
Det er vanskelig for en domstol å avgjøre hvordan et lands politikk bør være – til det er demokratiet bedre egnet. Når vi bruker domstolene for å påvirke klimapolitikken, er det fordi politikerne handler i strid med klimamålene og vi har brukt opp alle måtene vi kan påvirke de politisk. Domstolene setter en minsteterskel og en tålegrense for hva myndighetene kan gjøre. Domstolene og jussen er helt sentrale verktøy i klimakampen som blir hyppigere brukt i møte med manglende klimahandling verden over. Derfor var det å være på plass i Strasbourg for å høre EMDs første klimasaker noensinne svært viktig for meg. Å se folk kjempe for rettighetene sine på denne måten er mildt sagt veldig inspirerende.
Domstolene og jussen er helt sentrale verktøy i klimakampen som blir hyppigere brukt i møte med manglende klimahandling verden over. Derfor var det å være på plass i Strasbourg for å høre EMDs første klimasaker noensinne svært viktig for meg. Å se folk kjempe for rettighetene sine på denne måten er mildt sagt veldig inspirerende.
