Å lese en rapport som sier at menneskelig aktivitet truer over en million arter med utryddelse er ikke lett. Det blir ikke bedre av at jeg fra før er svimmel fra all bevegelsen i Greenpeace-skipet Esperanza som dupper opp og ned i de arktiske bølgene. Rapporten jeg leser er fra FNs naturpanel (IPBES), og den tar for seg det akselererende tapet av biologisk mangfold i verden.
Selv om rapportens konklusjon er alarmerende og etterlater meg med en klump i magen, er det betryggende å lese at det ikke er for sent å stoppe tapet av arter, fra de store pattedyrene til de minste insektene.
Over en million plante- og dyrearter er truet av utryddelse på grunn av menneskelig aktivitet. Disse artene står i fare for å forsvinne fra jordens overflate og de uutforskede havdypene. Den økende trusselen mot det biologiske mangfoldet er grunnen til jeg dupper opp og ned i takt med de hvittoppede bølgende mens jeg sitter i kampanjerommet ombord i Esperanza. Vi seiler mot iskantsonen i Framstredet mellom Svalbard og Grønland.
Sammen med en gruppe uavhengige forskere er vi oppe i isødet for å forstå hvordan klimaendringene påvirker det livet i havet her oppe. Hvordan påvirkes algeoppblomstringen, som forandrer fargen på havet mens den tiltrekker seg fantastiske dyr som blåhvalen, av de hurtigvirkende klimaendringene i den arktiske regionen?
På en måte er det frustrerende at vi fortsatt må bevise for poltikere og verdensledere hvilken kritisk situasjon naturen befinner seg. Hvorfor tar de ikke til seg de alarmerende ropene som kaller på handling? Samtidig er det interessant å lære mer om forskernes fremgangsmåter, og det er motiverende å se deres ufortrødene innsats i forskningens navn.
En enkel, men komplisert løsning
Til tross for min frustrasjon over utfordringene vi står ovenfor, så er det viktig å huske at det fortsatt er mulig å unngå en fullstendig kollaps av naturen. For havet er løsningen, som ledende forskere kommer med i vår nyeste rapprt ‘30×30 – a blueprint for ocean protection’, ganske enkel: ved å beskytte minst 30 prosent av havet innen 2030 sikrer vi havet for framtiden.
De to hovedgrunnen til tap av liv I havet er destrukivt fiske og klimaendringer. Den nylige rapporten fra naturpanelet advarer om at en tredjedel av alle marine pattedyr er truet, o gen tredjedel av all fiskearter fiskes så intentivst at de ikke rekker å fornye seg. Lista over truede arter er lang, og konklusjonen er klar – det enorme tapet av biologisk mangfold vi nå ser truer menneskers eksistens.
Her oppe i Arktis, hvor temperaturen forrige måned var 8 grader over normalen, er trusselen fra klimaendringer overhengende. De arktiske havområdene går gjennom en prosess kalt atlantifisering, hvor varmere vann fra Atlanderhavet smelter havisen fra undersiden. Dette forandrer de tøffe forholdene, som artene her har brukt tusener av år på å tilpasse seg til.
Forskere sier at den mest effektive måten å stoppe kollapsen av økosystemer på, er å sette av store områder og gjøre de utilgjenglige for industriell utnyttelse. Såkalte «no-take»-soner tillater truede arter å vokse seg sterkere. Mens jeg skriver denne oppdateringen fra skipsturen tikker det inn en melding med gode nyheter fra en kollega. «Belgia gjør som Storbritannia og annonserer sin støtte til å verne 30 prosent av havet innen 2030». Det gir meg troen på at vi kan skape en bølge av land som vil beskytte havet.
Skal vi greie det, trenger vi din hjelp. Bli med og støtt kravet kravet om en sterk, global hav-avtale, som kan gjøre et nettverk av marine verneområder mulig. Skriv under på denne kampanjen.
Halvard Haga Raavand, havrådgiver ombord på Greenpeace-skipet Esperanza