Stadig flere er klar over truslene havet står overfor, som plastforurensning og klimaendringer. Men ny teknologi har skapt muligheten for en ny type utnyttelse av havets ressurser, som truer det biologiske mangfoldet og havets karbonlagring: Gruvedrift på havbunnen.

Havbunnen under verdenshavene er full av mineraler. Kobber, kobolt, sink og mangan er bare noen få eksempler. Disse mineralene brukes mye i høyteknologiske industrier. Offshore-industrien er ivrige etter å få tak i disse mineralene, og utvinninger er allerede i gang. Men til hvilken pris?

– Mange av områdene som i dag trues av gruvedrift på havbunnen, har helt unike økosystemer. Store deler av verdenshavene – internasjonale farvann utenfor statlig jurisdiksjon – er fortsatt uutforskede, så vi risikerer utrydde arter før vi har oppdaget dem, sier Dima Litvinov, havansvarlig i Greenpeace.

Gruvedrift på havbunnen en trussel mot biologisk mangfold

Forskningsrapporter fastslår at det er umulig å drive gruvedrift på havbunnen uten tap av biologisk mangfold. Det er ikke bare en risiko – som ved potensielle oljesøl – det er et faktum. Gruvedrift kan skade økosystemene ved å fjerne dyreliv og deres habitat, ødelegge sedimentene på havbunnen og næringskjedene knyttet til dem, lys- og lydforurensning som forstyrrer dyrelivet, og det kan skje utslipp av miljøgifter og kjemikalier fra selve gruvedriften og utstyret.

Nylig publiserte IPBES en rapport om tap av biologisk mangfold over hele verden. Rapporten slår fast at dette kan true planeten vår i like stor grad som klimaendringene. Vi må konfrontere risikoen gruvedrift på havbunnen utgjør mot havets biologiske mangfold før det er for sent. Tap av biologisk mangfold og ødeleggelse av havmiljøet kan få store konsekvenser for levebrødet til kystsamfunn i framtiden.  

Koralrev i Papua, hvor Greenpeace har dokumentert et av verdens mest mangfoldige - og truede - havmiljøer. © Paul Hilton / Greenpeace
Korallrev i Papua, hvor Greenpeace har dokumentert et av verdens mest mangfoldige – og truede – havmiljøer. © Paul Hilton / Greenpeace

Gruvedrift på havbunnen er en tikkende karbonbombe

Gruvedrift på havbunnen kan også forårsake CO2-utslipp. Dyr som krill lagrer karbon i kroppen og i avføringen sin, som synker ned på havbunnen og lagrer karbonet i årtusener. Denne prosessen er kjent som “den biologiske pumpen”, og er en naturlig mekanisme for lagring av karbon. Forskere antar at uten denne prosessen ville atmosfæren inneholdt 50 prosent mer CO2, og vi ville levd på en veldig annerledes planet.

Gruvedrift forstyrrer lagene på havbunnen, og kan føre til at karbonet frigjøres fra havet og ut i atmosfæren. Å tukle med de komplekse systemene i naturen kan ha katastrofale konsekvenser, ikke bare for de lokale omgivelsene, men for hele planeten.

LES OGSÅ: Gruvedrift på havbunnen: alt du må vite

Vi må beskytte Lost City

Det er et spesielt område det haster å verne om. I midten av Atlanterhavet har forskere funnet et område på havbunnen som kan være der livet oppsto på Jorden. Området er kjent som Lost City – den tapte byen – etter de hvite tårnene av hydrokarboner som stikker opp fra havbunnen og ligner på forlatte skyskrapere. NASA har vist interesse for området, fordi det kan inneholde spor om hvordan liv kan oppstå på andre planeter. Lost City står også på UNESCOs liste over potensielle verdensarvområder.

– Polen har konsesjon til å drive gruvedrift her i dag. Vi risikerer å ofre en av nøklene til å forstå livet på jorda for å skaffe mineraler til bruk i smarttelefoner og el-biler, advarer Litvinov.

Hva er løsningen?

Greenpeace er i skrivende stund i gang med en skipsekspedisjon fra pol til pol for å sette søkelyset på truslene mot verdenshavene. Vi vil påvirke de pågående forhandlingene om en ny global FN-avtale. Dagens havavtale, UNCLOS, fokuserer mest på hvem som har rett til å bruke og regjere havet og dets ressurser. Vi vil at den nye avtalen skal fokusere på å beskytte havene.

Hvorfor er avtalen så viktig? Fordi den vil regulere adgang til internasjonale farvann, som dekker 50 prosent av planeten vår. 

Bare 2,2 prosent av havene er vernet i dag, og under 1 prosent er internasjonale farvann. Dette gjør havene til noen av de minst beskyttede områdene på kloden. En ny havavtale kan bety varig vern av områder som i dag er utsatt for gruvedrift på havbunnen og utnytting av mineralforekomster.

– Greenpeace vil jobbe hardt for å beskytte verdenshavene, og vi vil takke alle som står sammen med oss for planetens fremtid, sier Litvinov.

Følg Greenpeace på sosiale medier for å se de siste oppdateringene fra skipsekspedisjonen vår.

Signer: Stopp gruvedrift på havbunnen

Vi må stoppe gruvedrift på havbunnen. Vi er allerede flere hundre tusen mennesker som står sammen mot den nye skadelige industrien. Bli med, signer oppropet.

Vær med