Gruvedrift på havbunnen

Det sårbare livet i havet trues av en ny og destruktiv industri: gruvedrift på havbunnen. Norge har besluttet å åpne for mineralutvinning på havbunnen i Arktis. Vi kan ikke risikere å ødelegge livet i havet for kortsiktig profitt og mineraler verden ikke trenger.

Seier: Stopp for gruvedrift på havbunnen
Protest mot gruvedrift på havbunnen i Stillehavet. Aktivist Amanda Louise Helle holder opp et banner.

Problemet

•

Hva vi gjør

•

Hva du kan gjøre

•

Nyheter

Greenpeace-protest mot gruvedrift på havbunnen i Stillehavet. Foto: Marten van Dijl, Greenpeace

Problemet med gruvedrift på havbunnen

Dyphavene er noen av de siste uberørte økosystemene vi har igjen. Forskere advarer om at gruvedrift kan forårsake irreversible skader i havet og for artene som bor der.

Bare fem prosent av havbunnen er blitt utforsket. Den mangelfulle kunnskapen om økosystemene på dypt vann er grunnen til at det internasjonale havpanelet har advart mot gruvedrift til havs. Også FNs miljøprogram, Verdens økonomiske forum og et samlet forskningsmiljø, inkludert Havforskningsinstituttet, advarer mot industrien.

Gruvedrift på havbunnen er en trussel mot både miljø og klima blant annet fordi:

  • Maskinene som brukes til mineralutvinning på havbunnen, ødelegger dyphavshabitater som er hjemmet til arter som ikke finnes noe annet sted i verden.
  • Støy og lysforurensing fra maskinene forstyrrer og forvirrer dyrelivet i havet. Støyen kan være spesielt skadelig for sjøpattedyr som hvaler og delfiner.
  • Bunntråling har vist at når havbunnen pløyes opp, virvles CO2 som er lagret på havbunnen opp. Det fører både til store CO2-utslipp og til at den naturlige karbonlagringen ødelegges. Forskerne jobber fortsatt med å finne ut akkurat hvordan havet vil påvirkes hvis vi gjentar denne store feilen på dypere vann. Dyphavet er det største naturlige karbonlageret på planeten. Midt i klimakrisen er det galskap å gamble med denne livsviktige prosessen.

Det grønne skiftet vil kreve metaller og mineraler, men mineralutvinning på havbunnen er ikke løsningen på dagens mineralutfordringer.

Lær mer om gruvedrift på havbunnen

Hva vi gjør for å stoppe gruvedrift på havbunnen

Norge har som det første landet i verden besluttet å åpne for mineralutvinning på havbunnen, i Arktis. Internasjonalt pågår det også prosesser som kan ende opp med at gruvedrift på havbunnen tillates. Greenpeace arbeider for å stoppe gruvedrift på havbunnen og beskytte de sårbare økosystemene i havet, både i Norge og internasjonalt.

  • Vi følger med på de første testene av gruvedrift på havbunnen, utfører fredelige protester og viser verden hva som skjer.
  • Vi forsker og utarbeider rapporter som avslører farene og korrupsjonen forbundet med mineralutvinning på havbunnen.
  • Vi påvirker regjeringer i mange land til å ta standpunkt mot den nye industrien. Sammen med urfolksaktivister er vi til stede på The International Seabed Authoritys (ISAs) havbunnskonferanser på Jamaica og driver lobbyarbeid overfor delegatene.
  • Sammen med forskere drar vi på ekspedisjon til området som Norge vil åpne for gruvedrift på havbunnen og undersøker det marine livet der.
  • Greenpeace jobber for et grønt skifte med fornybar energi og redusert forbruk, som vil minske behovet for å utvinne råvarer fra naturen.
Demonstrasjon mot gruvedrift på havbunnen utenfor Stortinget i Oslo

Video: Artist Aurora om hvorfor Norge må stoppe mineralutvinning på havbunnen

Artist Aurora er i Arktis og forteller hvorfor hun mener vi må beskytte dyphavet mot gruvedrift på havbunnen.

Fakta om gruvedrift på havbunnen

Her kan du lese faktaartikler om mineralutvinning på havbunnen.

Prev
Next

Lær mer om sakene

En krabbe fanget i en plastkopp i Verde Island-sundet på Filippinene.
A crab was trapped inside a discarded Zagu milktea cup in Verde Island Passage, the epicenter of global marine biodiversity, in Batangas City, the Philippines.
Plast i havet
Fiskere trekker opp et garn på en tradisjonell trekano ved øya Nosy-Be utenfor Madagaskar.
A shark is hauled onboard the Nuevo Zumaya, a Spanish longliner targeting swordfish in the south east Atlantic. The Greenpeace ship Arctic Sunrise and crew are investigating distant water fishing fleet practices in the Mid-Atlantic during September and October 2019.
Fiskeri
En hai blir dratt om bord på Nuevo Zumaya, en spansk båt i det sørøstlige Atlanterhavet.
A shark is hauled onboard the Nuevo Zumaya, a Spanish longliner targeting swordfish in the south east Atlantic. The Greenpeace ship Arctic Sunrise and crew are investigating distant water fishing fleet practices in the Mid-Atlantic during September and October 2019.
Trusler mot havet

Utforsk andre temaer

Tørke i Kina.
Greenpeace staff asses the dry ground, cracked due to the severe drought in Maojiacun Reservoir, Huize County. © Lu Guang / Greenpeace
Klimaendringer
Gassfelt i Nordsjøen.
The sun sets behind Total’s Culzean Platforms located in the Culzean Field. Culzean is a gas condensate field located in the British North Sea, 230 kilometres off the coast of Aberdeen. Die Sonne geht hinter den von Total betriebenen Culzean-Plattformen unter. Die Plattformen stehen im Culzean Feld, einem Gaskondensatfeld in der britischen Nordsee, etwa 230 Kilometer vor der Küste von Aberdeen entfernt.
Energi
Ugle i Estland.
Juvenile Ural owl, (Strix uralensis) on a summer evening; Pärnu county, Central Estonia. Documentation of logging in Estonian forests. The production of wood pellets for biomass energy is destroying large areas of the ancient forest and habitat of wildlife. The pellets are exported to European countries, e.g. Germany, Italy, UK and the Netherlands.
Natur
Avskoging på Karipuna-urfolkets territorium i Brasil.
The destruction of the rainforest is a huge threat to the existence of the Karipuna indigenous people, since the forest is a life giving force for the community. The Karipuna Indigenous Land, located in the municipalities of Nova Mamoré and Porto Velho, in Rondônia state, has been rapidly destroyed by the ostensive invasion of loggers and grileiros (land grabbers). Although it was recognized as an Indigenous Land by Brazilian government in 1988, over 11,000 hectares of the Amazon forest have already been destroyed; 80% in the last three years alone. Even the sale of lots has been carried out by the invaders. The Karipuna are a indigenous people of recent contact with surrounding society, and were almost extinct in the 1970s. Currently, the Karipuna population totals 58 people. A destruição da floresta é uma enorme ameaça à existência do povo Karipuna, já que a própria floresta é uma força vital para a comunidade. A Terra Indígena Karipuna, localizada nos municípios de Nova Mamoré e Porto Velho (RO), vem sendo rapidamente destruída pela ostensiva invasão de madeireiros e grileiros. Apesar de ter sido homologada pela Presidência da República em 1988, mais de 11 mil hectares de floresta amazônica já foram destruídos, sendo 80% apenas nos últimos três anos. Até mesmo a venda de lotes vem sendo realizada pelos invasores. Povo de recente contato com a sociedade envolvente, os Karipuna quase foram extintos na década de 1970. Atualmente, a população Karipuna totaliza 58 pessoas.
Skog og landbruk
Plastavfall på Canggu-stranden på Bali.
A tourist walks along a beach covered in piles of debris and plastic waste in Canggu, Bali, Indonesia.
Forbruk