Overforbruk

Forbruket vårt er ikke bærekraftig. Hadde alle land i verden hatt et like stort overforbruk som oss i Norge, måtte vi hatt ressursene til nesten fire jordkloder. Likevel bruker næringslivet milliarder på å få oss til å fortsette med overforbruket vårt.

Tekstildeponi i Atacama-ørkenen i Chile.

Problemet

•

Hva vi gjør

•

Hva du kan gjøre

•

Nyheter

Tekstil- og plastavfall i i Nairobi.

Problemet: Overforbruk som skader klima og miljø

Hva er overforbruk?

Overforbruk defineres som «urimelig høyt forbruk», forbruk over en bestemt (fastsatt, innstilt) grense», ifølge Det Norske Akademis ordbok.

Konsekvenser av overforbruk

Det høye forbruket vårt har svært negative konsekvenser både for klima og miljø. På verdensbasis anslås det at forbruksvanene våre bidrar til 60 prosent av det totale klimagassutslippet. Produksjonen av klær, elektronikk og andre forbruksvarer fører til et høyt forbruk av naturressurser, vann, mineraler, energi og kjemikalier, og fører til utslipp av miljøgifter og mikroplast. Fast-fashion gjør at mye av de produserte klærne kastes før de i det hele tatt har blitt solgt. Det er også et press på at folk stadig må den nyeste telefonen eller TVen. Produsenter av elektronikk har også blitt tatt i å lage produkter som er ment å gå i stykker så fort garantitiden er passert.

De fattigste betaler for overforbruket vårt

De ti prosent rikeste av jordas befolkning sto mellom 1990-2015 for 52 prosent av verdens klimagassutslipp. Det viser et enormt overforbruk, som de fattigste må betale prisen for. Vi utnytter sårbare mennesker til å jobbe under elendige arbeidsforhold, og dumper avfall i land som ikke har økonomiske muskler til å stå imot.

Dette gjør vi for å minske forbruket

En av de viktigste sakene for Greenpeace de siste årene har vært å få redusert masseproduksjonen av unødvendig engangsplast. Det gjør vi blant annet gjennom å legge press på internasjonale selskaper og matvarekjeder, samtidig som vi driver med politisk påvirkningsarbeid.

Vi krever at store internasjonale selskaper faser ut engangsplasten og finner nye løsninger for hvordan de leverer produktene sine, som gjenbruk og påfyll. Dessuten gransker vi og legger press på tekstilindustrien for at de skal produsere klær på en mer bærekraftig måte, og forplikte seg til å stoppe utslipp av kjemikalier i elver, innsjøer, hav og landområder. Når vi lykkes med dette, kommer vi nærmere et bærekraftig forbruk. Gjennom politisk press kan vi også forby unødvendig engangsplast, slik både EU og Norge nå har begynt med, blant annet etter press fra oss i Greenpeace.

Vi jobber for å avsløre og stoppe grønnvasking. Grønnvasking lar bedrifter og selskaper fortsette som før, mens de later som om de tar grep. Det betyr at de fortsetter med klimagassutslipp og naturødeleggelse.

Vi jobber også for en sirkulær økonomi, hvor vi gjenbruker og gjenvinner ressursene. I tillegg jobber vi for et bredt forbud mot fossil reklame. Dette gjelder både for selskapene som utvinner fossil energi, men også for eksempel flyselskaper som er avhengige av fossil energi.

Opprydning og rapportering av plastavfall i regi av Greenpeace på stranden Miramar i Mexico. På skiltet står det Coca-Cola.

Kutt forbruket: Slik stopper du overforbruket

Tiltak for å stoppe overforbruk

  • Kjøp mindre, reparer og kjøp brukt
  • Bruk opp mobiltelefonen, og reparer heller skjermen i stedet for å kjøpe ny modell
  • Bruk handlenett heller enn plasposer på butikken, og bruk termokopp framfor engangskopper
  • Unngå å kaste mat
  • Ta tog eller buss i stedet for fly

Få flere tips til hvordan du kan kutte forbruket i disse artiklene:

Prev
Next

Lær mer om sakene

Økologisk mat i Istanbul.
Ecological farmers in Gümüşdere village (Sarıyer-İstanbul-Turkey).
Mat
Klær på kleshengere. Bilde fra et second hand-arrangement i Amsterdam.
Monthly market for second hand clothes and furniture at the IJ-hallen in Amsterdam. At this location a young group of fashion loving people (among which were a number of Greenpeace volunteers) organizes a photo competition. The challenge is to find and buy a second hand outfit at the market for not more than € 20 and have a «before and after» portrait made by fashion photographer Mandy Brander. All portraits are put on the Facebook site of “Fashion against Toxics” and an award given for the best looking outfit. With the «Detox» campaign, Greenpeace demands fashion brands commit to zero discharge of all hazardous chemicals by 2020, and require their suppliers to disclose all releases of toxic chemicals from their facilities to communities at the site of water pollution. This event is organized to draw the attention of young adults to the creative possibilities of second hand clothes.
© Greenpeace / Mandy Brander
Klær og klesindustrien

Utforsk andre temaer

Tørke i Kina.
Greenpeace staff asses the dry ground, cracked due to the severe drought in Maojiacun Reservoir, Huize County. © Lu Guang / Greenpeace
Klimaendringer
Gassfelt i Nordsjøen.
The sun sets behind Total’s Culzean Platforms located in the Culzean Field. Culzean is a gas condensate field located in the British North Sea, 230 kilometres off the coast of Aberdeen. Die Sonne geht hinter den von Total betriebenen Culzean-Plattformen unter. Die Plattformen stehen im Culzean Feld, einem Gaskondensatfeld in der britischen Nordsee, etwa 230 Kilometer vor der Küste von Aberdeen entfernt.
Energi
Ugle i Estland.
Juvenile Ural owl, (Strix uralensis) on a summer evening; Pärnu county, Central Estonia. Documentation of logging in Estonian forests. The production of wood pellets for biomass energy is destroying large areas of the ancient forest and habitat of wildlife. The pellets are exported to European countries, e.g. Germany, Italy, UK and the Netherlands.
Natur
Hval utenfor Elefantøya nordvest for Antarktishalvøya.
Humpback Whales swim in the waters off Elephant Island. Greenpeace is back in the Antarctic on the last stage of the Pole to Pole Expedition. We have teamed up with a group of scientists to investigate and document the impacts the climate crisis is already having in this area. *This picture was taken in 2020 during the Antarctic leg of the Pole to Pole expedition under the Dutch permit number RWS-2019/40813.
© Abbie Trayler-Smith / Greenpeace
Hav
Avskoging på Karipuna-urfolkets territorium i Brasil.
The destruction of the rainforest is a huge threat to the existence of the Karipuna indigenous people, since the forest is a life giving force for the community. The Karipuna Indigenous Land, located in the municipalities of Nova Mamoré and Porto Velho, in Rondônia state, has been rapidly destroyed by the ostensive invasion of loggers and grileiros (land grabbers). Although it was recognized as an Indigenous Land by Brazilian government in 1988, over 11,000 hectares of the Amazon forest have already been destroyed; 80% in the last three years alone. Even the sale of lots has been carried out by the invaders. The Karipuna are a indigenous people of recent contact with surrounding society, and were almost extinct in the 1970s. Currently, the Karipuna population totals 58 people. A destruição da floresta é uma enorme ameaça à existência do povo Karipuna, já que a própria floresta é uma força vital para a comunidade. A Terra Indígena Karipuna, localizada nos municípios de Nova Mamoré e Porto Velho (RO), vem sendo rapidamente destruída pela ostensiva invasão de madeireiros e grileiros. Apesar de ter sido homologada pela Presidência da República em 1988, mais de 11 mil hectares de floresta amazônica já foram destruídos, sendo 80% apenas nos últimos três anos. Até mesmo a venda de lotes vem sendo realizada pelos invasores. Povo de recente contato com a sociedade envolvente, os Karipuna quase foram extintos na década de 1970. Atualmente, a população Karipuna totaliza 58 pessoas.
Skog og landbruk