Klær og klesindustrien

Internasjonale «fast fashion»-selskaper produserer mer klær enn planeten kan håndtere, og vi ser at klesindustrien har et enormt klima- og naturfotavtrykk. Å kjøpe færre nye klær og unngå syntetiske materialer er en viktig del av løsningen.

Klær på kleshengere. Bilde fra et second hand-arrangement i Amsterdam.

Problemet

•

Hva vi gjør

•

Hva du kan gjøre

•

Nyheter

Tekstil- og plastavfall på deponiet Dandora i Nairobi.

Problemet med klær og klesindustrien

Klesbransjen er en av de mest forurensende industriene i verden. Internasjonale «fast fashion»-selskaper produserer mer klær enn planeten kan håndtere. Dagens trender er morgendagens søppel, og klærne produseres billig og kastes fort. I Norge kjøper vi nå dobbelt så mye klær som i 1990.

Klesindustrien bidrar til både store klimagassutslipp og negativ påvirkning på miljøet. Faktisk står tekstilindustrien for 8 prosent av verdens klimagassutslipp. Klær av lav kvalitet masseproduseres og selges billig. Og fordi motebildet utvikler seg så fort er det masse klær som aldri blir solgt. Tall viser at så mye som 30 prosent av klærne som produseres ikke selges, men går rett i søpla.

Dette er mulig blant annet på grunn av billige fibre som er laget av plast, og dårlige arbeidsforhold, lave lønninger og utnyttelse av arbeidere som produserer klærne i fattige land. Klesproduksjon fører til utslipp av miljøgiftige kjemikalier og mikroplast og forurensning av land, elver og hav, i tillegg til at det krever store mengder vann.

Hva vi gjør med klær og klesindustrien

Vi gransker og legger press på tekstilindustrien for at de skal produsere klær på en mer bærekraftig måte og slutte å forurense miljøet. Vi krever at selskaper forplikter seg til å stoppe utslipp av kjemikalier i elver, innsjøer, hav og landområder.

Gjennom Detox My Fashion-kampanjen har vi krevd at store klesmerker slutter å forurense elver og hav med giftige kjemikalier. Ti års arbeid med Detox-kampanjen, inkludert undersøkelser, rapporter, aksjoner og underskriftskampanjer, har ført til at 80 Detox-forpliktede selskaper er på god vei mot å eliminere alle farlige kjemikalier fra leverandørkjedene sine.

Greenpeace-frivillige har brukt snøspray til å skrive «Detox» på vinduene til en Zara-butikk i Berlin.

Lær mer om sakene

Tekstildeponi i Atacama-ørkenen i Chile.
View of used clothes discarded in the Atacama desert, in Alto Hospicio, Iquique. Chile. Clothing Dump Desert Chile
Overforbruk
Økologisk mat i Istanbul.
Ecological farmers in Gümüşdere village (Sarıyer-İstanbul-Turkey).
Mat

Utforsk andre temaer

Tørke i Kina.
Greenpeace staff asses the dry ground, cracked due to the severe drought in Maojiacun Reservoir, Huize County. © Lu Guang / Greenpeace
Klimaendringer
Gassfelt i Nordsjøen.
The sun sets behind Total’s Culzean Platforms located in the Culzean Field. Culzean is a gas condensate field located in the British North Sea, 230 kilometres off the coast of Aberdeen. Die Sonne geht hinter den von Total betriebenen Culzean-Plattformen unter. Die Plattformen stehen im Culzean Feld, einem Gaskondensatfeld in der britischen Nordsee, etwa 230 Kilometer vor der Küste von Aberdeen entfernt.
Energi
Ugle i Estland.
Juvenile Ural owl, (Strix uralensis) on a summer evening; Pärnu county, Central Estonia. Documentation of logging in Estonian forests. The production of wood pellets for biomass energy is destroying large areas of the ancient forest and habitat of wildlife. The pellets are exported to European countries, e.g. Germany, Italy, UK and the Netherlands.
Natur
Hval utenfor Elefantøya nordvest for Antarktishalvøya.
Humpback Whales swim in the waters off Elephant Island. Greenpeace is back in the Antarctic on the last stage of the Pole to Pole Expedition. We have teamed up with a group of scientists to investigate and document the impacts the climate crisis is already having in this area. *This picture was taken in 2020 during the Antarctic leg of the Pole to Pole expedition under the Dutch permit number RWS-2019/40813.
© Abbie Trayler-Smith / Greenpeace
Hav
Avskoging på Karipuna-urfolkets territorium i Brasil.
The destruction of the rainforest is a huge threat to the existence of the Karipuna indigenous people, since the forest is a life giving force for the community. The Karipuna Indigenous Land, located in the municipalities of Nova Mamoré and Porto Velho, in Rondônia state, has been rapidly destroyed by the ostensive invasion of loggers and grileiros (land grabbers). Although it was recognized as an Indigenous Land by Brazilian government in 1988, over 11,000 hectares of the Amazon forest have already been destroyed; 80% in the last three years alone. Even the sale of lots has been carried out by the invaders. The Karipuna are a indigenous people of recent contact with surrounding society, and were almost extinct in the 1970s. Currently, the Karipuna population totals 58 people. A destruição da floresta é uma enorme ameaça à existência do povo Karipuna, já que a própria floresta é uma força vital para a comunidade. A Terra Indígena Karipuna, localizada nos municípios de Nova Mamoré e Porto Velho (RO), vem sendo rapidamente destruída pela ostensiva invasão de madeireiros e grileiros. Apesar de ter sido homologada pela Presidência da República em 1988, mais de 11 mil hectares de floresta amazônica já foram destruídos, sendo 80% apenas nos últimos três anos. Até mesmo a venda de lotes vem sendo realizada pelos invasores. Povo de recente contato com a sociedade envolvente, os Karipuna quase foram extintos na década de 1970. Atualmente, a população Karipuna totaliza 58 pessoas.
Skog og landbruk