Klimaforkjemperne Watan Mohammed fra Sudan og Alia Hammad fra Egypt holder et banner for klimarettferdighet, "United for Climate Justice", foran Greenpeace-skipet Rainbow Warrior i Middelhavet, i forkant av klimatoppmøtet i Egypt i 2022.
Klimaforkjemperne Watan Mohammed fra Sudan og Alia Hammad fra Egypt holder et banner foran Greenpeace-skipet Rainbow Warrior i Middelhavet, i forkant av klimatoppmøtet i Egypt i 2022.

De som har bidratt minst til klimakrisen, blir hardest rammet av konsekvensene av klimaendringene. Klimarettferdighet betyr at de som har hatt størst ansvar for klimagassutslippene, også må ta størst ansvar for å kutte dem.

Hva er klimarettferdighet?

En definisjon på klimarettferdighet

De menneskene som kjenner på de mest alvorlige konsekvensene av klimakrisen, er de menneskene som har bidratt minst til utslippene som har forårsaket krisen. Dette er dypt urettferdig.

Klimarettferdighet betyr at det er landene som har størst ansvar for klimagassutslippene, som også må ta størst ansvar for å kutte dem, og for å støtte landene som har minst ansvar for klimaendringene og blir hardest rammet.

Rike har stått for to tredjedeler av utslippene

Over lang tid har rike land sluppet ut enorme mengder klimagasser, mens fattige land har tatt støyten og mistet liv, hjem og levebrød på grunn av klimakrisen.

Den rike delen av verden har stått for rundt to tredjedeler av utslippene av klimagasser i atmosfæren. Mens de rikeste landene i verden, inkludert Norge, tjener seg enda rikere på å være enorme forurensere, betaler verdens mest sårbare prisen for dette. Ekstremvær, fattigdom, mangel på likestilling, psykisk og fysisk sykdom, dårlig infrastruktur og menneskerettighetsforbrytelser forverres av klimakrisen.

Nesten halvparten av verdens befolkning lever i områder som er svært sårbare for klimaendringer, ifølge FNs klimarapport fra 2023. Mellom 2010 og 2020 var menneskelig dødelighet som følge av flom, tørke og stormer 15 ganger høyere i svært sårbare regioner, sammenlignet med regioner med svært lav sårbarhet.

Video: Dette betyr klimarettferdighet

Tre klimaaktivister forklarer hva klimarettferdighet betyr for dem i denne videoen:

Klimarettferdighet i Parisavtalen og FNs klimaforhandlinger

I Parisavtalen gikk 191 land med på å begrense den globale temperaturøkningen til 2. grader, eller aller helst 1,5 grader. I tillegg ble de enige om:

  • Å lage planer for å håndtere tap og skader fra klimakatastrofer.
  • At rike land bidrar med økonomisk hjelp og ny teknologi til fattigere og mer sårbare land, for å hjelpe dem å håndtere klimaendringene

“Forurenser betaler”

Et begrep som ofte dukker opp når vi snakker om klimarettferdighet, er “forurenser betaler”. Det handler om at den som skaper utslipp, selv betaler den kostnaden utslippet påfører samfunnet. Et viktig fordelingsspørsmål i FNs klimaforhandlinger handler om nettopp penger. Utviklingsland som rammes hardt av klimaendringene, mener de rikere landene har et ansvar for å betale for:

  • at de skal kunne tilpasse seg klimaendringene
  • at de skal begrense sine egne utslipp
  • skader og tap klimaendringer fører til for utviklingslandene

Fond for tap og skade

Under klimatoppmøtet COP27 i Egypt i 2022 ble det etablert et fond for tap og skade for de landene som er minst ansvarlige for og mest påvirket av klimaendringene. Dette var et skritt i riktig retning, og et av kravene Greenpeace hadde i forkant av møtet.

Global Climate Strike in Bangkok. © Tadchakorn  Kitchaiphon / Greenpeace
Signer for klimarettferdighet

Klimakrisen truer mennesker, biologisk mangfold og planetens fremtid. Det er på tide at vi krever klimarettferdighet og et verdig liv for alle.

Vær med

Hvordan Greenpeace jobber for klimarettferdighet

I de delene av verden som har størst ansvar for klimagassutslipp, krever vi at utslippene mer enn halveres. I Norge jobber vi for minst 65 prosent kutt innen 2030, da verdens klimagassutslipp må være halvert. Stockholm Environmental Institute (SEI) har regnet ut at Norge må kutte utslipp tilsvarende ti ganger størrelsen på vår egen befolkning. Årsaken er Norges massive oljeutvinning.

Vi krever at internasjonale klimaavtaler som FNs klimakonvensjon og den underliggende Parisavtalen, samt de årlige klimaforhandlingene knyttet til disse må organiseres etter prinsippet om klimarettferdighet. I forkant av og under FNs klimatoppmøter legger vi press på landene og stiller krav, som:

  • Raske og tilstrekkelige økonomiske ressurser og teknisk bistand til de mest berørte landene og lokalsamfunnene. De rike landene som historisk har forurenset mest, må fremme ytterligere økonomiske bidrag til en global finansieringsfasilitet for tap og skade.
  • Støtte til berørte land og samfunn må prioriteres slik at de kan komme seg gjennom klimakatastrofer som allerede har skjedd eller kommer til å skje. 
  • Lavinntektsland må få tilgang til de nødvendige økonomiske ressursene for å forberede seg på virkningene av klimaendringene og for å avkarbonisere økonomien.

Hva du kan gjøre for klimarettferdighet

Signer oppropet vårt for klimarettferdighet.

Samtidig som du kan gjøre mye i hverdagen for å leve mer klimanøytralt, er noe av det viktigste du kan gjøre, å bli med og legge press på politikere og næringsliv. I Greenpeace fokuserer vi aller mest på ansvaret politikerne og andre makthavere har for å redusere CO2-utslippene.

Her kan du lese mer om hvordan du kan bidra til å legge press på politikere og selskaper.