Ekstremvær som flommer, rekordtemperaturer og branner blir stadig vanligere og voldsommere. Hvor mye av dette været kan egentlig knyttes til klimaendringer? Vi svarer på dette og andre spørsmål om ekstremvær.
Oppdatert i august 2023
Hva er ekstremvær?
Klima og vær er to forskjellige, men nært beslektede, fenomener. Enkelt forklart er vær det du opplever dag til dag: sol, regn, vind eller snø. Du ser været når du kikker ut gjennom vinduet ditt. Været er relativt uforutsigbart og har store lokale variasjoner. Klima er det langsiktige gjennomsnittet av været i en spesifikk region over en lang tidsperiode – vanligvis 30 år eller mer. Klimaendringer viser til langsiktige værforandringer som skjer over flere tiår.
Ekstremvær kan defineres som sjeldent vær som fører til stor fare for liv og verdier. Det kan for eksempel være sterk vind, uvanlig kraftig styrtregn eller hetebølger, ifølge Meteorologisk institutt.
Kriteriet for å kunne kalle en værsituasjon for ekstremvær er streng hos en varslingsmeteorolog: Været må høyst sannsynlig føre til svært store skader eller ekstraordinær fare for liv og verdier i et landområde av vesentlig størrelse, skriver Meteorologisk Institutt.
I klimaperspektiv regnes en værsituasjon som ekstremvær dersom den er sjelden og i ytterkanten av historiske observasjoner.
LES OGSÅ: Konsekvenser av klimaendringer
Global oppvarming og ekstremvær
Det kan være vanskelig å knytte spesifikke episoder av ekstremvær til klimaendringer. Men klimaforskere slår fast at klimaendringer fører til at ekstremvær som hetebølger, tørke, brann, styrtregn og flom rammer oftere og blir mer intense. FNs klimapanel skriver i den sjette hovedrapporten sin at det nærmest er sikkert at varmeekstremer, inkludert hetebølger, har skjedd oftere og blitt mer intense i de fleste landområder siden 1950, mens dramatiske kuldehendelser har blitt sjeldnere og mindre alvorlige.
Menneskeskapte klimaendringer er med høy sikkerhet hovedårsaken til disse endringene, ifølge FNs klimapanel. Flere av hetebølgene verden har opplevd det siste tiåret, ville ifølge klimapanelet være ekstremt usannsynlige uten menneskelig påvirkning.
En rapport fra Carbon Brief har gjennomgått 400 fagfellevurderte artikler om ekstremvær, og konkludert med at 71 prosent av 504 nylige ekstreme værhendelser skyldes, eller ble forverret av klimaendringene.
Klimaendringer og global oppvarming vil ifølge FN føre til at:
- Hetebølger, tørke, brann, styrtregn, flom og orkaner vil ramme verden stadig oftere.
- Store deler av Norge og Nord-Europa vil oppleve mer ekstremnedbør.
- Risikoen øker for at flere typer ekstremvær kan oppstå samtidig. For eksempel kan tørke, varme og vind øke faren for skogbrann.
LES OGSÅ: FNs klimarapport forklart
Ekstremvær i Norge i framtiden
I Norge opplever vi allerede konsekvenser av klimaendringene: mer nedbør og kortere snøsesong, isbreer som krymper, flere flommer og skred og at havet stiger.
Effektene av klimaendringene det er mest sannsynlig at vi vil oppleve i Norge framover, er kraftigere nedbør, flere og større regnflommer, stigende havnivå og flere jord-, flom- og sørpeskred. Det sier en rapport fra Cicero og Vestlandsforskning fra 2018 som handler om konsekvenser av klimaendringer i Norge. Mer usikre endringer er for eksempel økt fare for sommertørke, redusert fare for tørrsnøskred, økt fare for våtsnøskred, flere vinterisganger og flere kvikkleireskred.
Ifølge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), som utgir risikoanalyser for en rekke hendelser, påvirkes hyppigheten og størrelsen av noen naturhendelser av klimaendringer. Her er naturhendelser de har vurdert som kan påvirkes i større eller mindre grad av klimaendringer i Norge:
- ekstremnedbør
- ekstremvær
- flom
- skred
- skogbrann
Ekstremværet kan true menneskeliv og helse, materiell og sentrale samfunnsfunksjoner. Av hendelser med store skadevirkninger som skyldes klimaendringer, rangerer DSB flom i by forårsaket av ekstremnedbør som den mest sannsynlige.
LES OGSÅ: – Equinor må ta regninga for ekstremvær
Ekstremvær i verden: nylige eksempler
Branner på Hawaii i 2023
Dødstallet i den historiske byen Lahaina på Hawaii-øya Maui har i skrivende stund steget til 93. Skogbrannen er dermed den dødeligste som er registrert i USA på over hundre år. Myndighetene anslår at rundt 80 prosent av byen brant ned. Orkanen Dora sør for Hawaii førte til kraftig vind som gjorde at flammene spredte seg raskt.
Skogbranner i Canada i 2023
Temperaturer over det normale og stadig tørrere forhold har ført til utbrudd av skogbranner over hele Canada siden mai 2023. Kanadiske skogbrannmyndigheter har uttalt at skogbrannsesongen i 2023 er den verste som noen gang er registrert.
Flommer i Sør-Korea i 2023
Oversvømmelser og flere jordskred i Sør-Korea førte til at 50 mennesker er savnet eller har mistet livet. Styrtregn førte til flom og oversvømmelse i deler av Sør-Korea, Japan, India og Kina. Flere millioner mennesker ble rammet av ekstremværet som forårsaket jordskred, strømbrudd og flom.
Den tropiske syklonen Freddy i Øst-Afrika i 2023
En urovekkende verdensrekord ble satt med den tropiske syklonen Freddy: Det var den mest langvarige tropiske syklonen noen gang målt, ifølge The Weather Channel. Den pågikk i over fem uker i februar og mars 2023, og fikk størst konsekvenser da den traff deler av Madagaskar, Mosambik, Zimbabwe og Malawi. Minst 400 døde og flere hundretusener mistet hjemmet sitt.
Flommer i Pakistan i 2022
Det er anslått at mer enn 33 millioner mennesker ble berørt og over 1700 mennesker døde av flommene som feide over Pakistan høsten 2022. Flomkatastrofen ble forsterket av et endret monsunregn og smeltevann fra isbreer.
Ekstremvær i Norge: eksempler
Ekstremværet Hans i 2003
Hans, som rammet Norge sommeren 2023, er et eksempel på et ekstremvær i Norge. Ekstremværet førte til storflom, jordskred og oversvømmelser. Særlig Innlandet og Viken ble hardt rammet. Hans førte til store skader i flere land, med store skader på eiendom og infrastruktur i Norge.
Gudrun, Hårek og Inga i 2005
Et av de mest omfattende uværene som har rammet landet var de tre ekstremværene Gudrun, Hårek og Inga, som kom på løpende bånd i januar 2005. De ga vind opptil sterk storm langs kysten. Områdene helt fra Østfold til Nordland ble rammet i denne uværsperioden, og det ble rapportert 4306 skader for totalt 160 millioner kroner.
Nyttårsorkanen i 1992
Nyttårsorkanen i 1992 var den sterkeste orkanen som har rammet Norge i historisk tid, og det dyreste uværet. Det ble registrert 33 000 skader og utbetalt erstatninger på totalt cirka 1,3 milliarder kroner, eller 2,3 milliarder 2023-kroner når man justerer for inflasjon.
Galnemåndagen i 1822
Orkanen rammet Vestlandet 12. mars 1822 og krevde minst 170 menneskeliv, kanskje over 300. I tillegg til den voldsomme vinden skyldtes katastrofens omfang at et eventyrlig sildefiske hadde lokket mange fiskere ut mot havgapet i grålysningen.
Storofsen i 1789
I juli 1789 førte langvarig og kraftig regn til Norges mest dødbringende flommer. Flomkatastrofen rammet flere dalfører i Sør-Norge. Store arealer med åker, eng og skog ble ødelagt, tusenvis av husdyr druknet, og 63 mennesker omkom under flommen.
Hva gjør vi for å bremse klimaendringene?
Ekstremvær kan og vil ha katastrofale følger for dyr, mennesker og natur. Brann, oversvømmelser, tørke, stormer og andre naturkatastrofer er uløselig knyttet til økende temperaturer.
Nå som klimakrisen har blitt mer og mer tydelig, og ekstremværet rammer verden stadig oftere og kraftigere, er det viktig at vi gjør det vi kan for å stanse den globale oppvarmingen. Greenpeace jobber for en grønn omstilling som skal fase ut fossile brennstoff og erstatte det med fornybar energi. Det er nå vi bestemmer hvilken planet vi vil overlevere til neste generasjon, og det er nå vi må samle krefter for å få igjennom forandringene som kreves for å redde vår felles framtid.
Løsninger for å bremse den globale oppvarmingen og tap av natur eksisterer allerede. Nå må verdens ledere handle. Fremtiden avgjøres nå – krev klimahandling!