Fotavtrykk på strand i Sydney. Bildet symboliserer klimaavtrykk, eller klimafotavtrykk. © Conrad Wegener / Greenpeace
Fotavtrykk og søppel på en strand i Sydney i Australia. © Conrad Wegener / Greenpeace

Forbruket vårt fører til klimaendringer. Klimaavtrykk, eller klimafotavtrykk, måler hvor mye klimagasser eller CO2 som ulike menneskelige aktiviteter fører til. Lær mer om klimaavtrykk og få svar på vanlige spørsmål om begrepet.

Hva er klimaavtrykk? Definisjon

Det finnes ulike definisjoner av begrepet klimaavtrykk. Med klimaavtrykk, eller klimafotavtrykk, menes den totale mengde klimagasser eller CO2 som direkte eller indirekte slippes ut på grunn av menneskelige aktiviteter. Klimaavtrykk er er vanligvis uttrykt som tonn CO2-ekvivalenter, som er en enhet som brukes i klimagassregnskap.

For eksempel gir klimamerking av matvarer en indikasjon på hvor stort klimaavtrykk matvaren har – altså hvor mange klimagasser som er sluppet ut for å produsere maten. Grønnsaker, frukt og korn har gjennomgående lavere klimaavtrykk enn kjøtt og animalske produkter.

Hvor stort klimaavtrykk har folk i Norge?

I 2024 publiserte Miljødirektoratet for første gang estimater for forbruksbaserte utslipp, eller klimaavtrykk, i Norge. Her er noen fakta om nordmenns klimaavtrykk:

  • Forbruket av varer og tjenester i norske husholdninger, privat næringsliv og offentlig sektor sto for et samlet klimagassutslipp på 70 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2020.
  • Klimaavtrykket per innbygger i Norge er 13 tonn.
  • Mat og transport står for størstedelen av norske husholdningers klimaavtrykk.
  • I overkant av 60 prosent av nordmenns klimaavtrykk finner sted i andre land, gjennom at vi kjøper varer og tjenester produsert i utlandet.

I klimaavtrykket inngår utslippene fra det norske forbruket uavhengig av hvor i verden utslippene skjer. I tillegg til utslippene fra ulike typer aktiviteter, som bilkjøring og oppvarming, er utslippene fra produksjon og transport av varer og tjenester med.

LES OGSÅ: CO2-utslipp i Norge: Hva forurenser mest?

Hvor kommer begrepet klimaavtrykk fra?

Oljeselskapet British Petrolium (BP) lyktes med å popularisere begrepet klimaavtrykk, eller klimafotavtrykk. Her er en av reklamefilmene deres.

Ideen om klimaavtrykk, eller klimafotavtrykk, har eksistert i hvert fall siden 90-tallet. I 1999 ble begrepet brukt i magasinet BBC Vegetarian Good Food. Men det skal ha vært en reklamekampanje fra fossilselskapet British Petroleum (BP) som gjorde begrepet populært.

PB hyret inn reklamebyrået Ogilvy & Mather for å fremme ideen om at klimaendringer ikke er fossilselskapenes feil, og legge ansvaret over på enkeltmennesker. Fossilselskapet lyktes med å popularisere begrepet «carbon footprint», eller klimaavtrykk på norsk. Selskapet lanserte en klimaavtrykkskalkulator i 2004. Slik kunne folk måle hvordan daglige aktiviteter, som å gå på jobb, kjøpe mat og reise, bidrar til global oppvarming.

En studie av Naomi Oreskes og Geoffrey Supran ved Harvard fra 2021 fant at fossilselskapet ExxonMobil siden 1972 konsekvent har brukt «retorikk som handler om å flytte ansvaret for klimaendringer vekk fra seg selv og over på forbrukere».

Dette til tross for at fossil energi er den viktigste årsaken til klimaendringene. 75 prosent av alle klimagassutslipp kommer fra forbrenning av fossil energi – kull, olje og gass.

Les mer om olje- og gasselskapers og andre bedrifters grønnvasking

Kalkulator: Hvordan finner jeg mitt klimaavtrykk?

Hvis du ønsker å finne det samlede klimaavtrykket ditt, kan du prøve en klimakalkulator. Du kan for eksempel prøve Carbonfootprint.com eller NRKs klimakalkulator.

Men husk at i tillegg til å leve mer klima- og miljøvennlig, ligger det enorm verdi i å legge press på myndigheter og selskaper, som sitter på det store ansvaret.

I Greenpeace fokuserer vi mindre på folks private klimaavtrykk og mest på ansvaret politikerne og andre makthavere har for å redusere CO2-utslippene og stoppe klimakrisen.

Klimademonstrasjon
Klimademonstrasjon i Paris i Frankrike.

Her er fire ting du kan gjøre for å bli med og legge press på politikere og selskaper:

  • 1. Vær med i samfunnsdebatten
  • 2. Skriv under på underskriftskampanjer
  • 3. Bli med på klimademonstrasjon
  • 4. Bli med i en miljøorganisasjon

Les mer om hvordan du kan bidra i denne artikkelen.