Karbonfangst og -lagring: en falsk løsning
Skal vi begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader, må vi gå bort fra fossile energikilder som olje, kull og gass. Vi forklarer hvorfor karbonfangst og -lagring (CCS) ikke er framtiden – men et sidespor som kan gjøre veien til nullutslipp vanskeligere.
Klimakrisen er vår tids største utfordring. Skal vi unngå de verste effektene av klimakrisen, må vi begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader. Klimaforskerne har laget flere scenarioer for hvordan vi kan få til dette. De fleste scenarioene forutsetter utstrakt bruk av karbonfangst og -lagring (også kjent som CCS) og i mange tilfeller også negative utslipp.
Les Climate Action Networks fullstendige posisjon på CCS, som Greenpeace støtter
Til tross for flere tiår med dyr forskning på CCS har vi ennå ikke nådd et steg i utviklingen der vi har fått prøvd ut teknologien i større kommersielle prosjekter. Samtidig har prisen på fornybar energi rast de siste årene, og er nå den billigste energikilden i to tredjedeler av verden. Dette viser at vi heldigvis kan stanse klimakrisen uten å være avhengige av CCS, noe også enkelte av klimaforskernes scenarioer viser.
Hva er karbonfangst?
Store norske leksikon beskriver karbonfangst og -lagring slik:
«Karbonfangst og -lagring, også omtalt som CO₂-håndtering, er et tiltak for å skille ut karbondioksid (CO₂) fra en gasstrøm med etterfølgende oppbevaring av karbondioksidet på en permanent måte. Hensikten er å motvirke uønskede klimaendringer ved å redusere utslippet av karbondioksid til atmosfæren. Karbonlagring kan også skje naturlig via Jordens karbonkretsløp.»
Karbonfangst og -lagring omfatter flere forskjellige metoder og teknologier som er foreslått å bli tatt i bruk. Det er en måte å redusere utslippet av karbondioksid på, samtidig som en fortsetter å bruke fossilt brennstoff. Store norske leksikon skriver at karbonfangst og -lagring fortsatt er på utviklingsstadiet og så langt ikke har fått noen stor utbredelse i verden.
Karbonfangst og lagring av CO2 er en falsk løsning: Dette er hvorfor
Uprøvd teknologi
At karbonfangst og-lagring er en uprøvd teknologi, er et stort problem. Om verden låser seg til store klimagassutslipp framover, for eksempel ved å dele ut nye oljelisenser, er vi avhengige av at man i framtiden lykkes med CCS. Regningen for klimakuttene dyttes dermed over på framtidige generasjoner, som ikke har noe annet valg enn å finne en måte å lykkes på. Alternativet vil være at klimakrisen løper løpsk. Dette viser klart og tydelig at CCS ikke er et argument for å fortsette å lete etter mer olje og gass. Verden har allerede funnet mer enn klimaet tåler.
Svært energikrevende
Et annet problem med karbonfangst og-lagring er at fangst og lagring av CO2 er svært energikrevende. Studier viser at karbonfangst og-lagring vil øke energibehovet med 15-25 prosent. I en verden hvor millioner av mennesker ikke har tilgang på energi er dette en kjempeutfordring.
Lagringen av CO2 er et problem
Skal karbonfangst og-lagring redde oss fra klimakrisen, er vi avhengige av at den lagrede gassen ikke plutselig slipper ut igjen. Det finnes steder som er godt egnet for lagring, hvor risikoen for CO2-lekkasjer er lav. Men med økt utbredelse av teknologien vil man kunne få et press for å lagre CO2 i reservoarer med større risiko for lekkasjer. En annen utfordring knyttet til lagringen er hvem som har ansvaret for vedlikehold av lagringssteder. CO2-en må lagres permanent, og det er vanskelig å se for seg at selskaper som i dag tar betalt for å lagre CO2 kan garantere for vedlikeholdet på lang sikt.
Konkurrerer ikke på pris
Prisfallet på fornybar energi gjør også at bruken av karbonfangst og-lagring på kull- eller gasskraftverk ikke kan konkurrere på pris med lavutslippsløsninger. I andre CO2-intensive industrier, for eksempel sementproduksjon, er også alternativer på frammarsj. Da blir spørsmålet om man skal bruke penger på å forske videre på karbonfangst og-lagring, eller på å utvikle alternativer som gjør at man ikke trenger CCS.
Alternativet til karbonfangst
Skal vi stanse de verste effektene av klimakrisen, sier forskerne at verden må være i netto nullutslipp innen 2050, altså at det ikke slippes ut mer CO2 enn det tas opp i naturen. En fremgangsmåte kan da være å fortsette å brenne kull, olje og gass, og satse på å lagre klimagassutslippene i stedet for å slippe de ut i atmosfæren med bruk av CCS, selv om teknologien ikke er ferdigutviklet. Alternativt kan vi gjennomføre en storstilt avkarbonisering av økonomien vår, ta problemet ved roten, og slutte å forbrenne fossil energi en gang for alle.
Med en rettferdig omstilling fra fossilt til fornybart kan verden nå klimamålene. I tillegg til en overgang til 100 prosent fornybare energikilder, trenger vi tiltak både for å spare på energien og for å bruke den mer effektivt.
Noen mener at vi trenger CCS for å hanskes med utslipp fra forbrenning av avfall. I Oslo er det for eksempel en pågående debatt om å ta i bruk CCS på avfallsforbrenningsanlegget på Klemetsrud. En mer bærekraftig løsning på disse utslippene er å redusere forbruket vårt, minimere avfallsmengdene og oppnå en sirkulær økonomi der alle ressurser utnyttes best mulig over tid.
Les også: CO2-utslipp i Norge: Dette må du vite
Oljeindustrien lener seg på negative utslipp
Oljeindustrien i Norge lener seg på at vi får til negative utslipp i framtiden. En nevnt måte å gjøre dette på er å forbrenne biomasse, for så å fange og lagre CO2-en fra prosessen. Problemet med denne teknologien er at vi ikke har nok land å dyrke biomasse på. Om man skal få til negative utslipp i tråd med enkelte av klimascenarioene, må opptil halvparten av all dyrkbar mark brukes til dette formålet. Det er uakseptabelt, siden vi vet at verden må fø flere mennesker enn vi klarer i dag. En annen måte å få til negative utslipp på, er ved å suge CO2 ut av atmosfæren. Dette er en energikrevende prosess som fortsatt ikke har blitt utviklet i kommersiell skala.
Løsningen for å kutte C02-utslipp
Skal vi klare å innfri klimamålene verden har samlet seg om, må vi avkarbonisere økonomien vår. Vi må få til en rettferdig omstilling fra fossilt til fornybart, hvor det satses hardt på energieffektivisering og -sparing. I stedet for å forske på og utvikle en teknologi som brukes som påskudd for å forlenge fossilalderen, må verden forske på utslippsfrie alternativer og investere i de grønne løsningene som allerede kutter utslipp. Om vi begynner i dag, har vi fortsatt muligheten til å begrense klimakrisen.
