Parisavtalen er en global klimaavtale og fungerer som et rammeverk for internasjonal klimapolitikk. Avtalen skal styrke en samlet global respons for å kjempe mot klimaendringer. Men hva handler avtalen egentlig om? Hvem gjelder den for? Og kommer vi til å nå målene som er satt? Vi svarer på ni spørsmål om Parisavtalen.
1. Hva er Parisavtalen, enkelt forklart?
Parisavtalen er en internasjonal klimaavtale som handler om hvordan verdens land skal takle klimakrisen fremover. Avtalen ble vedtatt i 2015 under FNs klimatoppmøte i Paris, og er juridisk bindende. Det vil si at alle land som har signert er forpliktet til å følge avtalens bestemmelser. Parisavtalen skiller seg dermed fra tidligere miljøavtaler, slik som for eksempel Kyotoprotokollen fra 1997, som ikke var juridisk bindende. FN mener dette skal bidra til å styrke den globale responsen mot menneskeskapte klimaforandringer.
LES OGSÅ: Stoppe klimakrisen: 4 ting vi kan gjøre
2. Hvor mange land er med i Parisavtalen?
194 av verdens land og EU har signert Parisavtalen og er dermed forpliktet til ambisiøse klimamål. Det er praktisk talt alle FNs medlemsland utenom Iran, Jemen og Libya. Norge signerte avtalen i 2016.
3. Hva er Parisavtalens mål?
Parisavtalens mål er at verden skal bli klimanøytral før neste århundre. Å være klimanøytral betyr at vi ikke kan slippe ut mer karbon enn naturen kan ta opp av seg selv. For at vi skal oppnå dette, må utslippene av klimagasser kraftig reduseres fremover.
Parisavtalen gjelder for de som har signert, og alle land er forpliktet til å ta grep. Men ikke det samme forventes av alle. Rike land må hjelpe utviklingsland med finansiering av klimatiltak. Norge ga blant annet 6,3 milliarder kroner til lavinntektsland i 2019. At rike land skal bidra med mer økonomisk bistand enn utviklingsland er nytt fra Parisavtalen. Dette blir kalt klimarettferdighet, og er innført fordi industriland har høyere utslipp enn utviklingsland. Og det er sistnevnte som til nå har fått kjenne klimaendringene mest på kroppen. Derfor må rike land bidra med mer ressurser for klimatilpasning.
4. Hva er 1,5-gradersmålet?
Parisavtalens viktigste mål er at den globale gjennomsnittstemperaturen ikke må øke med mer enn 2 grader, og helst ikke overstige 1,5 grader sammenlignet med førindustrielt nivå. Dette blir ofte kalt 1,5-gradersmålet og skal hjelpe til med å begrense global oppvarming. 1,5 grader er valgt som øvre grense for global oppvarming da en større økning utover dette vil få katastrofale følger for klima og miljø. Om temperaturen stiger med mer enn 2 grader vil for eksempel havnivåene stige så mye at millioner av mennesker mister hjemmene sine og det blir mer ekstremvær som har negative påvirkninger på både dyr og matproduksjon.
For at 1,5-gradersmålet skal bli nådd må hvert land, ifølge Parisavtalen, utarbeide en plan med konkrete tiltak. Planene vurderes hvert femte år og skal deretter fornyes med mer ambisiøse mål.
5. Hva er COP28, og hvordan er COP relatert til Parisavtalen?
Hvert år samles statsledere, klimaforskere, myndigheter og interesseorganisasjoner, blant annet Greenpeace, for å delta i et klimatoppmøte arrangert av FNs klimakonvensjon. Møtet heter COP, forkortelse for “conference of the parties”. Her diskuteres global klimapolitikk og strategier hvordan verden skal begrense global oppvarming i tråd med Parisavtalens bestemmelser, som 1,5-gradersmålet. I år er det Dubai som er vertsby. COP28 avholdes i november og desember 2023.
Finn ut av hva Norges rolle vil være under årets COP28
6. Når skal Parisavtalens mål nås, og hva skjer om vi ikke når dem?
Parisavtalen sier at vi må nå målene om klimanøytralitet før det neste århundre, altså innen år 2100. Vi vet ikke alle konsekvenser av global oppvarming, men vi vet at det på lang nok sikt kommer til å føre til uopprettelige skader på natur, miljø, planter, dyr og mennesker. Verden vil bli varmere, polene vil smelte, mennesker vil måtte flykte og mange dyr og planter står i fare for å bli utryddet. Ved en økning på opp til 4 grader vil vi også kunne oppleve hungersnød og helsekriser. Dette kan altså skje i de neste århundrene om temperaturen fortsetter å stige, og ingenting blir gjort med økende utslipp av klimagass i atmosfæren.
7. Ligger verden an til å nå Parisavtalens mål?
Ifølge FN ligger vi ikke godt an til å nå Parisavtalens mål. Mens noen land har klart å redusere utslipp, øker klimagassutslipp på verdensbasis. Samtidig fortsetter den globale temperaturen å stige. Gjennomsnittstemperaturen har allerede steget med 1,1 grader. Og vi kan heller ikke se noen tegn til at dette kommer til å snu i nærmeste fremtid. Men ifølge FNs klimapanel er 1,5-gradersmålet fortsatt mulig, om vi tar i bruk hastetiltak.
8. Hva er Norges mål under Parisavtalen, og hvordan ligger vi an til å nå dem?
Da Norge inngikk avtalen, forpliktet vi oss til å redusere alle klimagassutslipp med 50–55 prosent innen 2030.
Norge har iverksatt tiltak slik som økt avgift på CO2 og reduserte avgifter på for eksempel elbiler for å begrense utslipp. Dette er positive tiltak, men det er imidlertid olje- og gassindustrien som bidrar til at Norge er langt unna målene satt i Parisavtalen. Ved å eksportere norsk olje og gass til Europa bidrar Norge ikke bare til nasjonale utslipp, men også internasjonalt. Dette er også et stort hinder om vi skal nå målene om å halvere alle CO2-utslipp innen 2030. Å sørge for en rettferdig grønn omstilling av norsk petroleumsindustri, bort fra olje og gass og over til fornybar energi, er derfor det tiltaket som kan bidra mest til at Norge kan nå klimamålene.
LES OGSÅ: Problemet med olje og gass
9. Kommer Norge til å nå målene?
Norge ligger langt bakpå, og kraftigere tiltak må til. Vi har forpliktet oss til å kutte 50 prosent av utslippene våre, men vi har bare kuttet 5 prosent – og det er kun seks år til 2030. Til tross for dette er det liten vilje hos regjeringen i å komme med konkrete tiltak som monner, samtidig som de stadig øker investeringene i olje- og gassektoren. Dette er svært frustrerende å se, og forteller oss at regjeringens prioriteringer ligger andre steder enn å bidra til å kollektivt takle klimakrisen vi står overfor.
