Er du forvirret over de mange søksmålene Greenpeace og andre miljøorganisasjoner har på gang? Det er ikke så rart, og det kan absolutt være overveldende, men samtidig er det et godt tegn. I fravær av handling fra myndighetene, tar organisasjoner og individer saken i egne hender og forsøker å spille med makthavernes spilleregler – loven. Her kan du lese kort om de viktigste miljø- og klimasøksmålene mot den norske staten.
Klimasøksmål Arktis
Hvem: Greenpeace Norden og Natur og Ungdom v. Staten (Olje- og energidepartementet)
Hvor: Oslo tingrett, Borgarting lagmannsrett, Høyesterett
Når: 2016–2020
Status: Ferdig dømt
I 2016 delte den norske regjeringen ut ti nye oljeutvinningstillatelser i sårbare naturområder i Arktis gjennom 23. konsesjonsrunde, lengre nord enn noensinne før. Grunnlovens § 112 gir enhver rett til et levelig miljø for nåværende og kommende generasjoner, dette innebærer også et levelig klima. I 2016 gikk dermed Greenpeace og Natur og Ungdom til sak mot staten, et søksmål som gikk helt til Høyesterett. Høyesterettsdommen i 2020 sa at tildelingen av letelisenser ikke strider med Grunnloven, og i opplesningen av dommen sa Høyesterett at Grunnlovens miljøparagraf ikke kan tolkes på den måten miljøorganisasjonene gikk til sak på. Det norske rettssystemet var ikke på lag med klima og miljø, men dommen gjorde det likevel mulig for oss å kreve mer klimahandling fra staten.
Les mer om Klimasøksmål Arktis her.
Klimaklagen i EMD i Strasbourg
Hvem: Greenpeace Norden, Natur og Ungdom og seks unge aktivister v. Staten
Hvor: Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg (EMD)
Når: 2021–
Status: Pågående
Ettersom vi ikke fikk medhold i Høyesterett, har vi sammen med Natur og Ungdom og seks unge klimaaktivister klaget inn norsk oljeboring i Barentshavet til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Vi mener at det strider med grunnleggende menneskerettigheter å åpne for ny oljeboring midt i en klimakrise. Her klager vi på bakgrunn av Menneskerettighetskonvensjonens artikkel 2, som sikrer retten til liv og artikkel 8 som sikrer retten til privatliv. EMD har tidligere besluttet at retten til liv og privatliv også kan omfatte retten til å ikke bli utsatt for miljøskade, men dette er første gangen en klage om oljeutvinning blir behandlet av domstolen i Strasbourg.
Klimaklagen er nå under behandling hos EMD, men har blitt utsatt i påvente av tre andre klimasaker som skal behandles først, da disse blir utslagsgivende for vår sak. De tre andre klimasakene kommer fra Sveits, Portugal og Frankrike.
Les mer om klimaklagen i EMD her.
Det nye klimasøksmålet
Hvem: Greenpeace og Natur og Ungdom v. Staten (Energidepartamentet)
Hvor: Oslo tingrett
Når: 29. juni 2023–18. januar 2024
Status: Ferdig dømt (Staten kan fortsatt anke)
Greenpeace og Natur og Ungdom utfordrer gyldigheten av godkjennelsen av tre oljeprosjekter gitt etter at dommen i Høyesterett falt i Klimasøksmål Arktis i 2020. Selv om vi tapte saken i Høyesterett, vant vi en viktig delseier: retten slo fast at nye oljeprosjekter må utrede og vurdere globale klimavirkninger, altså hvor store klimagassutslipp oljen vil føre til når den forbrennes i utlandet. Vi saksøker staten for godkjennelsen av tre olje- og gassfelt i Nordsjøen, Tyrving, Yggdrasil og Breidablikk, fordi en slik konsekvensutredning er enten ikke gjort eller har blitt gjort på en utilstrekkelig måte.
18. januar kom tingrettsdommen, og Greenpeace og Natur og Ungdom vant på alle punkter. Dommen slår fast at alle tre tillatelser til utbygging og drift i de tre olje- og gassfeltene er ugyldige. Vi fikk også medhold for kravet for forføyning vi leverte, og dermed forventer vi at utvinning og drift fra feltene nå stanses umiddelbart.
Les mer om seieren i det nye klimasøksmålet her.
Staten dømmes til å betale en erstatning og saksomkostninger for 3.260.000 kroner til Greenpeace og Natur og Ungdom.
Staten har så langt sagt den er uenige i tingrettsdommen og at den vurderer å anke. Vi vet ikke sikkert enda om den kommer til å anke.
Les mer om det nye klimasøksmålet her.
Fjordsøksmålet for Førdefjorden
Hvem: Naturvernforbundet og Natur og Ungdom v. Staten (Klima- og miljødepartementet)
Hvor: Oslo tingrett
Når: 2023–2024
Status: Ferdig dømt
Naturvernforbundet og Natur og Ungdom mener at Klima- og miljødepartementets tillatelse til å dumpe opptil 170 millioner tonn gruveavfall i Førdefjorden er et klart brudd med forurensningsloven og EUs mineralavfallsdirektiv, og at både utslippstillatelsen (2015) og driftskonsesjonen (2020) som er gitt, er ugyldig. Ifølge lovverket skal det lages en plan for tilstrekkelig avfallshåndtering, og minimering av avfall skal være en integrert del av prosessen. Da utslippstillatelsen ble gitt i 2015 forelå det ingen slik plan. Det var først etter at Naturvernforbundet og Natur og Ungdom sendte varsel om søksmål til Klima- og miljødepartementet i mai 2022 at Miljødirektoratet bestilte planen fra gruveselskapet. Saken behandles i Oslo tingrett fra 18. september 2023.
Tingrettsdommen kom i januar 2024. Staten frifinnes og får dermed tillatelse til å dumpe mange millioner tonn gruveavfall i Førdefjorden. Miljøorganisasjonene tapte på alle punkter. Dette var en knusende dom for naturen og viser oss også også hvor svakt rettsvern naturen vår har.
Unge portugisere mot 32 land i EMD
Hvem: Duarte Agostinho v. Portugal og 31 land (inkludert Norge)
Hvor: Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD)
Når: Høring i Storkammer 27. september 2023
Status: Pågående
Seks unge portugisere har klaget inn 32 land, inkludert Norge, til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD). Også disse mener at myndighetenes mangel på ambisiøse klimatiltak krenker menneskerettighetene deres og legger en uforholdsmessig byrde på de yngre generasjonene. Saken behandles i Storkammer den 27. september.
Avgjørelsen i denne saken, sammen med de to andre som ble behandlet før sommeren vil ha stor betydning for vår egen klimaklage i EMD. Alle disse sakene dreier seg om i hvilken grad stater har iverksatt nødvendige og passende tiltak for å beskytte rettighetene etter Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) i klimakrisen.
Klimasøksmål fører til endring
En ny rapport fra FNs miljøprogram (UNEP), Sabin Center for Climate Change Law ved Columbia University og Center for Climate Change and Economics ved London School of Economics (LSE) sier at rettssaker skaper presedens for klimatiltak over hele verden, også utenfor området eller landet søksmålet skjer.
Fellesrapporten analyserte 2341 klimasøksmål i verden. Sakene handler om alt fra regjeringers mål om CO2-kutt til selskapers passivitet og feilinformasjon. Nesten 200 av sakene er blitt behandlet de siste 12 månedene. Vi ser at denne trenden øker hvert år.
Rapporten viser at rundt 55 prosent av de 549 sakene der domstolene hadde truffet en avgjørelse, hadde “resultater som er gunstige for klimatiltak”. Selv om det er vanskelig å måle hvilken effekt kjennelsene har hatt, sier forskerne at det ser ut som at mange bedrifter og finansinstitusjoner oppfatter det som et alvorlig problem å bli saksøkt.
LES OGSÅ: Sju klimasøksmål du bør kjenne til
Lær mer om klimasøksmål her
