I slutten av november 2023 skal verdens land samles til klimatoppmøtet COP28 i Dubai for å forhandle om klimatilpasning og løsninger på klimaendringene. Her får du svar på vanlige spørsmål om klimatoppmøtet.
Hva er klimatoppmøtet?
Hvert år avholdes det et klimatoppmøte der land samles for å forhandle om klimatilpasning og løsninger på klimakrisa. FNs klimatoppmøte er en møteplass hvor land fra hele verden samler seg for å samarbeide om klimatilpasning. Mye står på spill når toppledere fra hele verden skal møtes for klimaforhandlinger på tvers av landegrenser.
Klimatoppmøtene arrangeres for alle parter som har signert klimakonvensjonen. FNs klimakonvensjon er en internasjonal og folkerettslig bindende avtale med formålet å hindre farlige menneskeskapte klimaendringer. Det er et slags årsmøte hvor man diskuterer hvordan vi best kan begrense global oppvarming – en trussel som vil påvirke hele menneskeheten.
Hvem deltar på klimatoppmøtet?
197 land, de som har signert klimakonvensjonen, deltar på klimatoppmøtet. Representanter og statsoverhoder fra regjeringer over hele verden deltar, sammen med representanter fra sivilsamfunnet.
Hvor ofte er det klimatoppmøte?
Det avholdes klimatoppmøter hvert år.
Hva står COP28 for?
COP står for Conference of the Parties og består av partslandene til FNs klimakonvensjon (UNFCCC) fra 1992. COP28 er FNs 28. klimatoppmøte, som denne gangen skal foregå i Dubai i 2023. Det årlige møtet er en anledning for verdens land å forhandle planene sine og forplikte seg til nye ambisjoner for å håndtere klimaendringene i tråd med Parisavtalens mål.
Hvilke datoer foregår COP28?
Klimatoppmøtet COP28 varer fra torsdag 30. november til tirsdag 12. desember 2023.
Hva er forventningene til COP28?
Som for alle COP-møter er det store forventninger til at verdenssamfunnet skal klare å bli enige om hvordan verden skal kutte klimagassutslipp for å nå målet om å stabilisere temperaturen rundt 1,5 graders økning innen utgangen av dette århundret. Utgangspunktet er avtalen fra Paris i 2015, hvor alle landene ble enige om et veikart for å kutte alle klimagassutslipp innen 2050.
Det krever et enormt arbeid i alle land, men det største ansvaret ligger hos de rike landene som står for de største utslippene, og som må gå foran. Landene i sør, «det globale sør», som de kalles, kan ikke ilegges det samme ansvaret som de vestlige industrialiserte landene, som både står for de historiske utslippene og har større økonomiske muskler til å finansiere utfasingen av fossile energikilder.
Norges spesielle rolle på COP28
Utfasingen av fossile brensler forventes å være hovedtema på årets COP28, noe som gir Norge en helt spesiell rolle. Presset øker mot fossilproduserende land som Norge for en reell og rettferdig grønn omstilling.
På toppmøtet for klimaambisjoner i New York i september kom FNs generalsekretær António Guterres med en klar oppfordring til verdens ledere. Han ba landene om å øke ambisjonene sine og komme med troverdige omstillingsplaner for energi, som inkluderer forpliktelser slutt på ny kull, olje og gass ved toppmøtet. Norge ble nektet en plass på talerstolen. Det var et tydelig budskap om at Norge ikke blir sett på som en troverdig klimaaktør så lenge vi fortsetter å lete etter mer olje og gass.
Klimatoppmøtet er en unik mulighet for Norge til å vise klimalederskap. Vi mener at Norge er nødt til å stoppe ny utvinning av olje og gass her hjemme, samt stoppe vårt statseide oljeselskap Equinors nye olje- og gassprosjekter i utlandet.
Hvilke beslutninger skal tas på klimatoppmøtet i Dubai?
På klimatoppmøtet i Dubai er det en lang rekke utestående problemstillinger som må løses.
Finansiering av grønn omstilling i det globale sør
En av de viktigste er hvordan omstillingen til fossilfrie samfunn skal finansieres i det globale sør. Under COP15 i København i 2009 ble landene enige om å overføre 100 milliarder amerikanske dollar hvert år fra 2020 fra de rike landene til land i det globale sør. Men de ble ikke enige om hvordan pengene skulle overføres.
Landene i det globale sør, som allerede opplever store skader på grunn av klimaendringer, ønsker at pengene skal brukes til å dekke utgiftene de må betale for skadene. Det er de rike landene motvillige til. De mener det er vanskelig å bevise hva som skyldes klimaendringer og andre årsaker. Så skal landene forhandle om det årlige beløpet fra 2030 – som antakelig vil bli flere titalls ganger så høyt som det forrige.
Investeringer i klimaprosjekter i det globale sør
Knyttet til pengeoverføringen er forhandlingene om artikkel 6 i Parisavtalen. Her åpnes det for at rike land investerer i klimaprosjekter i det globale sør – og får godskrevet disse som kutt i egne land – og som en del av de årlige overføringene. Her er det mange vanskelige temaer, som hvordan prosjektene skal godkjennes, og hvor og hvordan man skal måle utslippsreduksjonene.
Økning av utslippskuttene
Sist, men ikke minst, er det et ønske at alle landene skal bli enige om å øke utslippskuttene. Dermed er det viktig å holde presset oppe slik at landene leverer på utslippsambisjonene de har forpliktet seg til – men også øker ambisjonsnivået fram mot 2050 og 2060.
Hva har klimatoppmøtet med Parisavtalen å gjøre?
Parisavtalen er en internasjonal avtale om klimapolitikk. Den ble vedtatt som en juridisk forpliktende avtale under rammeavtalen Klimakonvensjonen på klimatoppmøtet i Paris i 2015 (COP21). Det årlige klimatoppmøtet er en anledning for verdens land å forhandle planene sine og forplikte seg til nye ambisjoner for å håndtere klimaendringene i tråd med Parisavtalens mål.
Mål fra Parisavtalen:
- Å stoppe at den globale gjennomsnittstemperaturen øker med mer enn to grader, eller aller helst 1,5 grader.
- Å tilpasse seg for å bekjempe klimaendringene.
- Å lage planer for å håndtere tap og skader fra klimakatastrofer.
- At rike land bidrar med økonomisk hjelp og ny teknologi til fattigere og mer sårbare land, for å hjelpe dem å håndtere klimaendringene.
Hvordan ligger vi an med målene i Parisavtalen?
Ifølge FNs klimapanels siste klimarapport fra 2023 fører dagens tiltak oss mot 2,2–3,5 graders oppvarming. Det er langt over det 1,5-gradersmålet som verdens land forpliktet seg til i Parisavtalen – men med hastetiltak er 1,5-gradersmålet i Parisavtalen fortsatt innen rekkevidde, ifølge FNs klimapanel.
Hva ble de enige om under COP27?
Under forrige klimatoppmøte, COP27 i Egypt i 2022, hadde fossilindustrien flere representanter på klimatoppmøtet enn de ti landene som påvirkes mest av klimaendringene hadde til sammen. Derfor fikk mange meningsfulle forslag og initiativer som ville faktisk bidratt til å nå klimamålene, stort tilbakeslag.
Til tross for dette ble det i siste liten etablert et fond for tap og skade for de landene som er minst ansvarlige for og mest påvirket av klimaendringene. På et ellers svært skuffende klimatoppmøte var dette et skritt i riktig retning. En stor del av jobben gjenstår: Å fylle fondet med penger.
Les også: Høydepunktene fra klimatoppmøtet COP27 i Egypt
Hva kan Norge bidra med under årets COP28?
Norge er et av rundt 190 land som deltar i forhandlingene. Norge har alltid hatt en ledende rolle i selve forhandlingene, helt siden COP1 i Rio de Janeiro i 1991, hvor Gro Harlem Brundtland spilte en viktig rolle. Under alle COP-møter blir Norge bedt av FNs klimaansvarlig om å lede forhandlingene på ett av de mange forhandlingsområdene, alltid sammen med et land fra det globale sør.
Siden COP26 i Glasgow i 2021 har Norge hatt ansvaret for å forhandle fram en løsning på spørsmålene knyttet til artikkel 6 i Parisavtalen, som handler om samarbeid mellom land og global handel med klimakvoter. Det er spesielt viktig for Norge. Vi vil være avhengig av å kunne benytte oss av denne mekanismen for å møte klimaforpliktelsene våre, det vil si å kutte 55 prosent av klimagassutslippene våre ut fra nivået i 1991, innen 2030.
LES OGSÅ: CO2-utslipp i Norge: Hva forurenser mest?
Hvilken rolle spiller oljeindustrien under klimatoppmøtet?
Fossilindustrien har hatt en økende tilstedeværelse på klimatoppmøtene. Under COP27 var mer enn 630 lobbyister for fossile brensler registrert. De forente arabiske emirater, verten for COP28, hadde flere lobbyister for fossile brensler i delegasjonen sin enn i noe annet land.
På COP28 vil blant andre Equinor, Norges største olje- og gasselskap som fortsatt produserer over 99 prosent fossil energi, være en del av Norges næringslivsdelegasjon. De er ikke offisielt en del av den norske delegasjonen, men standen på COP28 er koordinert av Innovasjon Norge på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet. Målet er at «den norske næringslivsdelegasjonen vil vise fram Norges løsninger på klimaendringene, og posisjonere oss som en pioner og pålitelig forretningspartner innen grønn teknologi og bærekraft».
Fossilindustrien må ikke få lov til å undergrave de globale klimaforhandlingene og svekke den globale responsen på klimaendringene. Greenpeace mener FNs klimakonvensjon (UNFCCC) snarest må etablere et ansvarlighetsrammeverk, inkludert retningslinjer for interessekonflikter, som gjør at offentligheten ikke mister mer tillit til FN.
Les også: Dette er problemet med olje og gass
Er det problematisk at klimatoppmøtet skal foregå i Dubai?
Skepsis til oljedirektør som COP-president
Alles øyne er rettet mot elefanten i rommet: fossilindustrien. Det faktum at COP-presidenten, Sultan Al Jaber, er administrerende direktør for den statlige oljegiganten Abu Dhabi National Oil Company (ADNOC), betyr at presidentskapet har en åpenbar dobbeltrolle som ikke er forenlig med effektive klimatiltak. Når verden samler seg til COP, er det behov for ekstra årvåkenhet rundt disse interessekonfliktene.
Utnevnelsen av Dr. Sultan al-Jaber som møteleder ble møtt med stor skepsis og bekymring. Al-Jaber kan imøtegå denne skepsisen ved å vise ekte lederskap i de globale klimaforhandlingene og sikre at COP28 resulterer i en avtale om en rettferdig omstilling vekk fra alle fossile brensler – olje, gass og kull.
De forente arabiske emirater kan ikke handle ut fra nasjonal egeninteresse
Formannskapet i vertslandet spiller en viktig rolle i å lede de globale klimasamtalene og sikre at møtet resulterer i høyere ambisjoner og faktisk handling. Som vert har De forente arabiske emirater nå ansvaret for å drive ekte klimatiltak for å sikre at COP28 blir enige om en rettferdig utfasing av alle fossile brensler – kull, olje og gass – over til fornybar energi, og å holde den globale temperaturøkningen under 1,5 grader.
En omstilling bort fra fossile brensler – som er hovedtemaet for COP28 – er utfordrende for Gulf-landene. Økonomien deres har i stor grad vært avhengig av olje og gass i flere tiår og fortsetter å være det. Men klimaendringene utgjør en eksistensiell trussel for mange land i regionen. Blant Gulf-landene er De forente arabiske emirater i en ideell posisjon til å gå i spissen for omstillingen i regionen.
Som alle andre COP-presidentskap kan De forente arabiske emirater derfor ikke handle ut fra nasjonal egeninteresse. Som leder for COP28 må emiratene sende en klar beskjed om at Dubai-toppmøtet ikke bare vil være et grønnvaskingsarrangement for olje- og gassindustrien.
Alle land som er med i FNs klimakonvensjon og som har forpliktet seg til målene i Parisavtalen, kan være vertskap for FNs årlige klimakonferanser. Valget av De forente arabiske emirater som vert for COP28 kom fra Asia-Stillehavsregionen. Greenpeace respekterer Asia-Stillehavsgruppens rett til å gå inn for et vertsland for klimaforhandlingene og oppfordrer De forente arabiske emirater til å jobbe for et vellykket resultat.
FN må innføre retningslinjer for COP
Greenpeace mener at FN på sin side snarest må fastsette retningslinjer for interessekonflikter og ansvar for å sikre at Klimakonvensjonen er et troverdig rom for å håndtere klimakrisen.
Dette krever Greenpeace
Vi i Greenpeace krever:
- Ingen ny utvikling av fossile brensler
- En forpliktelse til rask og rettferdig utfasing av alle fossile brensler
- At forurensere betaler for ødeleggelsene og skadene de har forårsaket
Det viktigste for Greenpeace er først og fremst at landene lever opp til målene de har forpliktet seg til i Parisavtalen. Det er fortsatt mange land som ikke har sendt inn sine nasjonale klimakuttplaner, slik de har lovet.
Deretter er det viktig at FN og forhandlingslederne klarer å holde momentumet i forhandlingene oppe, slik at landene går med på å øke utslippsnivåene fram mot 2050. Artikkel 6 i Parisavtalen, som handler om samarbeid mellom land og global handel med klimakvoter, er også viktig for å overføre penger til land i det globale sør. Men det er viktig at kriteriene som handler om rike land kan kjøpe seg fri ved å investere i andre land, ikke er for svake.
Vi mener at Norge, som en stor olje- og gassnasjon, er nødt til å stoppe ny utvinning av olje og gass her hjemme, samt stoppe vårt statseide oljeselskap Equinors nye olje- og gassprosjekter i utlandet.
Støtt arbeidet vårt for å beskytte klima og natur mot klimaendringene.
Hva skjer om klimatoppmøtet feiler?
Klimatoppmøter har feilet før. Klimatoppmøtet i København i 2009 var en stor skuffelse – selv om man kom fram til prinsippet om å nå målet om 2 graders klimaendringer innen utgangen av århundret. Men landene kom ikke fram til noen politisk eller juridisk bindende avtale, slik Kyoto-avtalen fra 1996 var.
Det er få som tror at COP28 i stor grad vil lykkes. Både fordi det ledes av en representant fra et oljeselskap, og fordi det ikke er noen viktige tidsfrister, utenom behovet for å gjøre generelle framskritt og behovet for å heve ambisjonsnivået. Det er større forventninger til COP30 i Brasil i 2025, som skal markere tiårsjubileet for Parisavtalen.
Løsninger for å bremse den globale oppvarmingen og tap av natur eksisterer allerede. Nå må verdens ledere handle. Fremtiden avgjøres nå – krev klimahandling!
