I Arktis lever mange flotte og unike dyr. Norge planlegger å åpne for gruvedrift på havbunnen – som det første landet i verden. Her er fem fascinerende arter som kan bli påvirket av mineralutvinning på havbunnen i Arktis.
1. Dumboblekksprut
Den søte dumboblekkspruten har fått navnet sitt etter Disney-karakteren Dumbo, elefanten med de store ørene. Ørene er egentlig finner som den bruker til å svømme med.
De fleste artene i slekten lever i dypet, helt ned til 4000 meter. Dumbo-blekksprutene er dermed blant de blekksprutene som lever aller dypest. Slekten Dumboblekkspruter består av rundt 17 arter, så vidt vi vet. De fleste artene lever i dypet – og det finnes trolig enda flere arter som ikke er oppdaget.
Dumboblekkspruten lever også i det norske dyphavet. I 2023 fant begeistrede forskere en “dansende” dumboblekksprut på 3500 meters dyp i dyphavssletten Molloydjupet, vest for Svalbard. Molloydjupet er et av de “fem dypene” – de dypeste punktene i hvert verdenshav.
Video av dumboblekkspruten
2. Sjøengel
Sjøengelen, også kalt skalløs vingesnegl, er en liten snegle som finnes langs norskekysten og i hele Nord-Atlanteren. Den trives i kalde vannmasser fra overflaten og helt ned på 500 meters dyp. Når den svømmer med sine grasiøse bevegelser, kan den todelte foten se ut som et par vinger.
Sjøengelen spiller en viktig rolle i havets økosystemer i polare strøk. De lever av mindre snegler og plankton, og er selv et viktig byttedyr for marine pattedyr og fisk. Dermed kobler sjøengelen, og andre småkryp i vannsøylen, livet på dypet sammen med livet på overflaten.
Sneglen er tvekjønnet og kan overleve ett år uten mat. Men sjøengelen er ikke så barmhjertig som navnet skulle tilsi. Når den først skal spise, skyter den ut et par kroker som den bruker til å dra byttet sitt ut av skallet for å sluke det.
LES OGSÅ: Alt du må vite om gruvedrift på havbunnen
3. Nebbhval
Nebbhvalen er en bemerkelsesverdig hval kjent for sitt særegne utseende, og finnes bare i Nord-Atlanteren. Dens store, svulmende panne hjelper til med kommunikasjon og ekkolokalisering. Nebbhvalen bor på dypt vann og kan dykke i lengre perioder. Den er avhengig av dyphavet for mat og jakter primært på blekksprut nær havbunnen.
Lyd er avgjørende for nebbhvalen. De kommuniserer gjennom et komplekst utvalg av lyder og bruker ekkolokaliseringsklikk for navigering og jakt. Dessverre er nebbhvalens bestandsstatus fortsatt usikker. Bestandener historisk preget av hvalfangst, og trues nå av forurensning og menneskeskapt støy.
Studier viser at nebbhvalen er svært følsom for lyd og undervannsstøy fra aktiviteter som militære sonarer og seismiske tester for olje- og gassboring. Det er observert massestranding av nebbhval etter militærøvelser der sonarer med mildere og lave frekvenser er brukt. Undersøkelser tyder på at undervannsstøy kan forstyrre og endre nebbhvalens normale dykkeadferd i så stor grad at de får symptomer som ligner dykkersyke, altså gassbobler i blodet. Dette kan gjøre dyrene så forvirret og desorientert at det resulterer i stranding og død.
Vi mangler fortsatt kunnskap om hvordan nebbhvalen bruker de ulike områdene i Nord-Atlanteren, men hvalen har særlig blitt observert i nærheten av Jan Mayen. Havforskningsinstituttet har anbefalt å holde områder nær Jan Mayen fri for lydforurensning som seismikkskyting, på grunn av den ekstreme følsomheten til nebbhvalen.
Leting etter havbunnsmineraler innebærer blant annet seismikkskyting. I tillegg vil både leting og mulig utvinning av mineraler på havbunnen føre til økt skipstrafikk i området, som også er en stor bidragsyter til undervannsstøy. Dersom gruveindustrien starter aktivitet på havbunnen, vil det medføre støy og lysforurensing fra maskinene som brukes. Gruvedrift på havbunnen i Arktis kan få katastrofale følger for den lydavhengige nebbhvalen.
Vi må stoppe gruvedrift på havbunnen. Vi er allerede flere hundre tusen mennesker som står sammen mot den nye skadelige industrien. Bli med, signer oppropet.
4. Spermhval
Spermhvalen får navnet sitt fra det unike stoffet kalt spermaceti, som finnes i det store, firkantede hodet. Dette vokslignende stoffet, som en gang ble brukt i stearinlys og kosmetikk, hjelper hvalen å skape oppdrift og tåle trykket når den dykker dypt. Spermhvalen vekker både frykt og ærefrykt, og i populærkulturen er den kanskje mest kjente spermhvalen Moby Dick i boka med samme navn.
Spermhvalen har den største hjernen av noe dyr på jorden og er i stand til å dykke dypere enn nesten alle andre skapninger. Den er avhengig av dyphavet for mat og er svært følsom for lyd.
I havets mørke dyp bruker den kraftige klikkelyder for ekkolokalisering for å søke etter mat, navigere og for å kommunisere med andre. Spermhvalen lager mange ulike klikk, som sammen utgjør en avansert og sammensatt kommunikasjonsform. Ulike spermhvalgrupper har unike kommunikasjonsstiler og til og med regionale aksenter.
Den dypdykkende spermhvalen finnes i alle verdenshavene, fra Arktis til Antarktis. Hunnene og unge voksne bor i tempererte og tropiske farvann, mens hannene foretrekker polare vann og migrerer til varmere vann i paringssesongen. Spermhvalen har en spesiell forsvarsmekanisme mot rovdyr – den samme som spekkhoggeren og haien: Hvalene danner en «vognhjul»-formasjon, med hodene mot hverandre og halene utstrakt, og med sårbare kalver beskyttet i midten.
I norske farvann ble det drevet fangst av spermhval fra 1912 til 1971. I dag er arten totalfredet i Norge, men populasjonene har ennå ikke kommet seg helt. Fremdeles trues spermhvalen av menneskelige aktiviteter. De kan kollidere med skip, sette seg fast i fiskenett, og rammes av plastforurensning og støy. Spermhvalen er ansett som sårbar globalt og truet i Middelhavet.
LES OGSÅ: Hvor mye vet du om hvaler?
Video: Vi så en spermhval!
Sommeren 2024 reiste Greenpeace og et team med hvalforskere på ekspedisjon i området norske myndigheter har åpnet for gruvedrift på havbunnen. Målet er å kartlegge hvilke havpattedyr som kan bli berørt av mineralutvinning på havbunnen.
Etter første dag med undersøkelser observerte de det som trolig var fire ulike grupper spermhvaler i et av de foreslåtte lisensområdene. Langs den intrikate topografien på Mohnsryggen og Knipovichryggen gjorde teamet også svært mange ytterligere observasjoner, både gjennom akustiske og visuelle data. Også disse områdene er inkludert i regjeringens forslag til lisensområder for mineralutvinning på havbunnen.
Arktis: Se forskernes observasjonene av spermhval og andre arter på kartet
5. Knølhval
Knølhvalen er blant de mest kjente og kjære hvalene i verden. Den har karakteristiske ujevnheter på hodet, folder langs kjevene og er kjent for sin spesielle sangstemme og spektakulære akrobatikk. Knølhvalen kan sees på lang avstand i havoverflaten når den for eksempel klasker med halen. Hvert år reiser knølhvalen på den lengste migrasjonen av alle pattedyr på planeten.
Knølhvalen lager et bredt spekter av lyder, inkludert stønn, rop og til og med snorking, som kombineres for å lage «sanger». Forskere undersøker fortsatt hvordan disse sangene endrer seg gjennom tid og på tvers av populasjoner. Mange samtaler antas å spille en rolle i paringen, mens andre lyder er samtaler mellom mødre og kalver.
Knølhvalen har også fascinerende strategier for å fange mat. En slik teknikk går ut på å lage en “boblegardin”, der hvalen blåser bobler for å lage en gardin eller nett som fanger fiskestimer. Etter hvert blir gardinen trangere og trangere, og til slutt går hvalene rett gjennom stimen og tar seg en munnfull fisk.
Knølhvaler bor i alle hav og vandrer over lange avstander mellom sommerforingsplassene nær Arktis og Antarktis og de varmere paringsområdene i tropene som de besøker om vinteren. Før de migrerer, må de spise intensivt for å bygge opp energireserver.
Som mange andre hvalarter ble knølhval jaktet på for kommersielle formål, noe som førte til en drastisk nedgang i bestanden. Siden forbudet mot kommersiell hvalfangst har imidlertid mange knølhvalbestander kommet seg betydelig.
Andre dyr i Arktis
Noen andre dyr som trues av gruvedrift på havbunnen i Norge, er:
- skjelettkreps
- fisk
- børstemarker
- svamper
- maneter
Hvordan mineralutvinning på havbunnen truer dyr i Arktis
I dag vet vi mindre om havbunnen og dyphavene i verden enn vi gjør om månens overflate. Forskere oppdager hele tiden nye arter og økosystemer på havbunnen, også i dyphavsområdene utenfor norskekysten. Det lille vi vet, er at disse økosystemene er sårbare. Dyphavene er noen av de siste uberørte økosystemene vi har igjen. Gruvedrift på havbunnen vil være en direkte trussel mot disse skjøre økosystemenes overlevelse.
Tre grunner til at gruvedrift på havbunnen truer miljø og klima
- Maskinene som brukes til mineralutvinning på havbunnen, ødelegger dyphavshabitater som er hjemmet til arter som ikke finnes noe annet sted i verden.
- Støy og lysforurensing fra maskinene forstyrrer og forvirrer dyrelivet i havet. Støyen kan være spesielt skadelig for sjøpattedyr som hvaler og delfiner.
- Når havbunnen pløyes opp, kan CO2 som er lagret på havbunnen virvles opp. Når den slippes ut i vannet, forstyrres havets biokjemiske balanse og bidrar til økt havforsuring. Klimakrisen forverres også av at de naturlige karbonlagrene i havet ødelegges.
Vi burde sende forskere ned i havdypet – ikke gruveselskaper og gruvemaskiner.
LES OGSÅ: Oppdagelsen av “mørkt oksygen” bør sette en stopper for gruvedrift på havbunnen
Hva du kan gjøre for å beskytte dyrene i Arktis mot gruvedrift på havbunnen
Her er fire ting du kan gjøre for å bli med og beskytte dyrelivet i Arktis mot mineralutvinning på havbunnen:
- Del innhold om gruvedrift på havbunnen med venner og kjente. Du finner flere poster om temaet på vår Instagram, Facebook og X.
- Signer oppropet vårt for å stoppe gruvedrift på havbunnen.
- Send en e-post til regjeringen.
- Støtt arbeidet for å beskytte det dyrebare livet i Arktis, og motta et flott bærenett med en art fra havdypet.
Se flere ting du kan gjøre for å stoppe gruvedrift på havbunnen her.
