Hva er grønnvasking, eller greenwashing? Her får du svar på vanlige spørsmål om grønnvasking, tips til hvordan du kan gjenkjenne grønnvasking, og eksempler på bedrifter som er tatt for å grønnvaske.
Klima- og naturkrisa, menneskehetens største utfordring, gjør at vi står overfor en nødvendig og enorm omstilling fra fossilt til fornybart. Skal vi lykkes, krever det at alle tar grep – vi trenger systemendring, bort fra den fossile kapitalismen og til en grønn hverdag med mindre forbruk.
Heldigvis er det en voksende bevegelse av mennesker som tar grep og kutter utslipp og forbruk. Flere selskaper følger også etter.
Hva er grønnvasking?
Mange selskaper bruker ressurser på å late som om de er med på den grønne omstillingen, i stedet for å innføre tiltak som kutter utslipp og forbruk. Dette gjør de fordi de ser at det er god butikk å late som om de bryr seg om klima og natur, uten at de faktisk gjennomfører effektive klimakutt. Det er kort forklart grønnvasking, eller greenwashing.
Bli med: Test det nye Instagram-filteret vårt og bli med og avslør Equinors grønnvasking
Definisjon av grønnvasking
Om man vil ha en fullstendig definisjon på grønnvasking, finner man det i Grønnvaskingsplakaten: Grønnvasking er en form for misledende markedsføring der et produkt eller en virksomhet fremstilles som bedre enn den faktisk er i forhold til innvirkning på klima, natur, dyr og mennesker.
Begrepet grønnvasking oppstod allerede på 1980-tallet, men fenomenet grønnvasking fantes også før dette. I takt med at flere folk har blitt klima- og miljøbevisste, har selskapene sett sjansen til å grønnvaske seg for å henvende seg til dem. Derfor har vi sett mer og mer grønnvasking det siste tiåret.
LES OGSÅ: Hva er sportsvasking? Vi forklarer, med eksempler
Se hvordan oljebransjen bedriver grønnvasking på daglig basis
Eksempler på grønnvasking
Grønnvasking kan ha flere forskjellige uttrykk. Her er noen av dem:
Bedrifter som ikke har grønn dokumentasjon
Tenk deg at du vil kjøpe en ny mobiltelefon, men du har litt dårlig miljøsamvittighet, fordi den mobilen du har fortsatt funker bra. Så kommer du over en reklame, som sier at du kan bytte inn den gamle mobilen din i en splitter ny, og at det er bra for miljøet. Du slår til og kjøper deg den nye mobilen med god samvittighet. Så viser det seg at selskapet ikke kan dokumentere miljøeffekten. Eksempelet er tatt fra virkeligheten. Telenor brukte denne påstanden aktivt i flere reklamer, men stoppet etter at Naturvernforbundet klaget inn reklamen til Forbrukertilsynet, siden Telenor ikke hadde dokumentasjon for påstanden.
Grønn markedsføring på detaljnivå
Det kan for eksempel være en fastfood-kjede som markedsfører seg som bærekraftig fordi de har kuttet ut plastsugerør, mens de fortsetter selge store mengder kjøtt, med det klima- og naturfotavtrykket det fører med seg. Eller det kan være en kleskjede som markedsfører at noen av klærne er laget av økologisk bomull eller resirkulert polyester, mens kjeden egentlig fokuserer på å selge fast fashion. Små ting fremheves, mens det store bildet fremdeles er lite bærekraftig.
Bedrifter med grønne mål uten troverdig plan
Selskaper og bedrifter kan henvise til klimamål langt fram i tid, uten en troverdig plan for å nå dem. Det gjelder for eksempel det norske selskapet Equinor, som sier de støtter et mål om nullutslipp i 2050, samtidig som de investerer i nye olje- og gassfelt som vil være i drift lenge etter 2050. Equinors klimaplan har også blitt utsatt for kraftig kritikk fra flere av selskapets investorer, nettopp fordi den ikke er ambisiøs nok.
LES OGSÅ: Fire Equinor-reklamer fulle av grønnvasking
Bruk av grønne buzzwords og bilder
Om du ser selskaper som markedsfører produktet sitt som bærekraftig, “bra for naturen”, naturlig, ikke-giftig eller lignende, er det gode sjanser for at det er grønnvasking.
Kjøp av klimakvoter i stedet for å kutte utslipp
Flere selskaper prøver å gjøre opp for klimautslipp ved å kjøpe klimakvoter, i stedet for å kutte det faktiske utslippet. Flere klimakvoter har vist seg å bli telt dobbelt eller ikke ha noen effekt i det hele tatt. Dette gjelder typisk for flyselskaper, som tilbyr kvotekjøp så du skal slippe dårlig samvittighet for å fly.
Liste med bedrifter som er tatt for grønnvasking
Equinor
I Norge står oljeindustrien bak mye av grønnvaskingen. Equinor er det største oljeselskapet her til lands. Og man skulle tro at bytte av navn betød en ny retning for selskapet. Men fortsatt er 99 prosent av Equinors energiproduksjon fossil, og selskapet planlegger å øke oljeproduksjonen i årene framover. For å pynte på dette sponser selskapet blant annet idretts- og kultur-Norge. Det kanskje verste eksempelet er sponsingen av juniorlandslaget på ski og åpningen av verdenscupen i langrenn på Beitostølen. En av de største truslene mot skisporten er klimakrisen og en stadig kortere skisesong. På Bjørnholt i Oslomarka har antall skidager blitt redusert fra 136 til 95 siden 1990. Man ser den samme trenden i resten av landet også – vinteren blir stadig kortere. Den utviklingen vil bare fortsette når Equinor fortsetter å lete etter mer olje og gass. Likevel lar Skiforbundet seg bruke til å grønnvaske Equinors klimafiendtlige oljeboring.
LES OGSÅ: La oss vise hvordan Equinor driver med grønnvasking i det skjulte
Zalando
I 2022 lanserte Forbrukerrådet Grønnvaskingsprisen for å bygge kunnskap om uredelig og uriktig markedsføring av bærekraft. Nettbutikkgiganten Zalando fikk den tvilsomme æren av å motta den første Grønnvaskingsprisen. Klesindustrien har svært negativ innvirkning på både klima og miljø. Zalando, som selger klær, sko og tilbehør på nett, fikk årets Grønnvaskingspris for sorteringsfilteret “bærekraftighet”, som de brukte for å merke klær og varer de selger som mer miljøvennlige. Etter at de fikk prisen, uttalte Zalando at de vil fjerne det misvisende bærekraftsfilteret. Fire av kandidatene som var nominert til Grønnvaskingsprisen (Zalando, KappAhl, Booking.com og Kicks), var der av samme grunn: grønnvasking av produkter og tjenester med “miljø”-filtre i nettbutikken sine.
Lexus
I 2019 konkluderte Forbrukertilsynet med at Lexus drev villedende markedsføring for den fossilladende hybridbilen Lexus NX. I annonsen, som stod på trykk i flere norske aviser, sto det blant annet at Lexus NX er «Hybriden som byr på strømmen», og at «i hybrider fra Lexus koster strømmen alltid det samme: absolutt ingenting». Forbrukertilsynet mente at utsagnene samlet sett var «egnet til å gi forbrukerne inntrykk av at strømmen som tilføres hybridbatteriet er gratis og uten kostnad for forbrukerne.» Tilsynet vurderte at det var villedende å gi inntrykk av at strømmen til hybridbatteriet var kostnadsfri, siden strømmen som produseres av bilen, har forbruk av bensin som en nødvendig forutsetning.
KFC
Hurtigmatkjeden KFC ble i 2022 anklaget for villedende framstilling av kyllingoppdrett. I en video kalt “Behind the Bucket” møter vi YouTube-stjerne Niko Omilana som besøker en gård drevet av kjøttselskapet Moy Park, en av Europas ledende fjærfeprodusenter. Selskapet selger kylling til KFC. I filmen vises fugler i et skur, med frisk halm som dekker gulvet, og tilgang på vagleplasser. Da aktivister fra det veganske matselskapet VFC besøkte gården på et senere tidspunkt, oppdaget de derimot altfor mange kyllinger på liten plass, dårlig halm og syke, halte og døde fugler. VFCs medgründer Matthew Glover uttalte: – Dette er den mest uærlige markedsføringskampanjen vi har sett på lenge. Denne fremstillingen av kyllingoppdrett er fullstendig misvisende og prøver å forsikre publikum om at alt er bra, når ingenting kan være lenger fra sannheten.
Vår Energi
Vår Energi er en av de største olje- og gassprodusentene i Norge. I 2022 kjørte de en reklamekampanjen de kalte to tanker i hodet samtidig. I denne reklamen kalte de olje- og gassproduksjon for bærekraftig, og satte dette opp mot behovet for et grønt skifte. Det er en tydelig villeding av forbrukere, da olje- og gassproduksjon ikke finnes bærekraftig.
LES OGSÅ: Melkøya er et prima eksempel på grønnvasking av Norges klimaregnskap
Slik gjenkjenner og identifiserer du grønnvasking
Det kan være vanskelig å gjenkjenne selskapers grønnvasking. Her er sju tips:
1. Vær kritisk til hvilke klima- eller miljøtiltak bedriften framhever
Vi nevnte tidligere eksempelet med en fastfood-kjede som markedsfører seg som bærekraftig fordi de har kuttet ut plastsugerør, mens de fortsetter å selge store mengder kjøtt. Kjøttproduksjon har store klima- og naturfotavtrykk. Spør deg selv: Er dette tiltak som monner? Er tiltaket knyttet til hovedproduktet som markedsføres?
2. Sjekk hvem som kommer med miljøpåstanden
Er det produsenten selv som hevder at produktet er et godt miljø- eller klimavalg? Eller en troverdig tredjepart? Det beste er om det er en uavhengig og anerkjent tredjepart som står bak påstanden eller sertifiseringen, som offisielle miljømerker.
3. Sjekk om påstanden kan dokumenteres
Kan selskapet dokumentere miljøeffekten? Det produsenten trekker fram som en god miljøegenskap skal kunne dokumenteres, og informasjon om dette skal helst være lett tilgjengelig.
4. Se forbi grønne framtidsvisjoner
Vær kritisk til selskaper og bedrifter som henviser til klimamål langt fram i tid. Det kan være et flyselskap som hevder de forplikter seg til å gjøre flyreiser grønnere i framtiden. Eller et fossilselskap som Equinor, som sier de sikter mot en netto null-framtid. Dette betyr et samfunn hvor det ikke slippes ut mer klimagasser enn det naturen og industrien greier å fange opp og lagre.
Dessverre er det lite som tyder på at Equinors erklærte visjoner er mer enn tomme ord og løfter. Equinors klimaplan er ikke bindende, inneholder svært få konkrete tiltak, og er ikke på vei til å nås. Se etter dokumentasjon på selskapets praksis i dag. For eksempel var kun 0,3 prosent av Equinors energiproduksjon i 2022 fornybar, og selskapet planlegger å øke oljeproduksjonen i årene framover.
5. Se etter grønne buzzwords
Se etter om produktet er markedsført med vage og generelle ord som «miljøvennlig, «grønn», “bra for naturen”, «naturlig» eller lignende. Hvis ikke produsenten gir en forklaring på hvilke konkrete egenskaper ved produktene påstandene relaterer seg til, er det gode sjanser for at dette kan være grønnvasking.
6. Vært obs på bruken av grønne bilder og symboler
På samme måte som buzzwords kan være misvisende, kan selskaper bruke bilder eller symboler som er ment å gi et bilde av et klima- eller miljøvennlig produkt. Overdreven bruk av grønne symboler på produktet, eller bruk av bilder i markedsføringen som viser urørt natur, jordkloden eller noe annet som egentlig ikke har noe med produktet å gjøre, er eksempler på velkjente måter å grønnvaske på, ifølge Svanemerket.
Vær kritisk til fossilselskaper som bruker bilder og videoer av vakker natur, vindmøller og annen fornybar energi i reklamekampanjene sine, selv om mesteparten av energien de produserer er fossil.
7. Vær kritisk til klimakvoter eller klimakompensasjon
Flyselskaper tilbyr gjerne kvotekjøp eller «klimakompenserte reiser». Enkelt forklart handler klimakompensasjon om å betale noen andre for å ikke slippe ut den samme mengden CO₂ som deg, eller lage fornybar energi som erstatter fossil energi. Klimaforskere mener klimakompensasjon kun er billig pynt ment for å lette på vår dårlige klimasamvittighet.
– Uansett hvordan du regner på det, så vil jo ikke utslippene gå ned når du flyr. I beste fall bidrar klimakompensasjon bare til litt bedre konkurransevilkår for fornybar energi, har klimaforsker Glen Peters i Cicero uttalt til NRK.
Hvorfor er grønnvasking er et problem?
Grønnvasking lar bedrifter og selskaper fortsette som før, mens de later som om de tar grep. Det betyr at de fortsetter med klimagassutslipp og naturødeleggelse.
Dette låser oss inn i et skadelig sosialt og økonomisk system som tar mer fra jorden enn vi kan opprettholde. Grønnvasking forsinker eller stopper handlingen vi trenger for å endre dagens system, til et system som er innenfor planetens tålegrenser.
Når selskaper grønnvasker, distraherer de oss. De avleder oppmerksomheten vår. Vi ledes inn i troen på at alt er bra, når det ikke er det. Og de får oss til å tro at miljø- og klimaproblemer blir håndtert eller løst av noen andre, når de ikke blir det.
Slik kan du engasjere deg i kampen mot grønnvasking
Det er flere ting du kan gjøre for å bidra til å avsløre og stoppe grønnvasking:
- Skriv til selskapene du mener grønnvasker. Du kan for eksempel be om dokumentasjon på påstander eller rett og slett be selskaper slutte å grønnvaske.
- Du kan klage på tilfeller av grønnvasking til Forbrukertilsynet, så kan de granske selskapet.
- Du kan skrive under på oppropet vårt for å stanse Equinors sportsvasking i vinteridretten.
Du kan også bli med og avsløre Equinors grønnvasking gjennom å bruke Instagram-filteret vårt, som får Equinors logo til å dryppe olje. - Du kan engasjere deg der du bor, og jobbe for et lokalt forbud mot fossilreklame. Dette har blant annet blitt vedtatt i Stockholm.
- Vi i Greenpeace jobber for å avdekke og stoppe grønnvasking. Du kan støtte oss, så vi får mer ressurser til å jobbe systematisk mot grønnvasking.
Sammen utgjør vi en forskjell for den sårbare planeten vår.
