I Norge har vi et stort potensial for vindkraft, samtidig som vi må ta vare på naturen vår. Greenpeace mener særlig at det må satses på å bygge vindkraft til havs. Her finner fakta om vindkraft og fordeler og ulemper ved å bygge ut vindkraft i Norge, og mer om Greenpeace sitt synspunkt.
For å unngå de mest dramatiske klimaendringene trenger verden å erstatte fossile brensler. Da må vi både bruke energien mer effektivt og produsere mer fornybar energi.
Les mer om fornybar energi og hvorfor vi trenger det her.
Problemer med vindkraft
Mange lurer på om vindkraft er miljøvennlig. Noen kraftselskaper søker om å få bygge ut vindkraft i sårbare naturområder, for eksempel i hekkeområder for truede fuglearter, slik som hubroen. Andre søker om å få bygge i natur som er urørt, og ligger langt fra eksisterende veier og infrastruktur. Og noen steder foreslås det å bygge vindkraftverk som ligger nært opp til eksisterende eller foreslåtte verneområder. Vindkraftverk vi vet kommer til å føre til store tap av vernet og verneverdig natur, bør ikke bygges.
Norge har ikke bare en forpliktelse til å redusere klimagassutslippene, men også en forpliktelse til å ta vare på naturen. FNs naturpanel har slått fast at menneskelig aktivitet truer eksistensen til én million arter, og en av hovedkildene til dette er tap av leveområder for de artene som er truet. En annen betydelig årsak til artsutryddelse er et klima i rask endring, og forurensning. Tapet av arter, leveområder og klimaendringer henger tett sammen. Derfor må verneområder og foreslåtte verneområder respekteres.
I tillegg vet vi for lite om naturen vår. Dersom vi ikke vet hvor det finnes naturverdier, er vi ikke i stand til å gjøre den riktige avveiningen mellom å ta vare på naturen og å bidra til den europeiske klimadugnaden med fornybar energi.
Greenpeace krever, sammen med en rekke andre organisasjoner og sammenslutninger, et kunnskapsløft for norsk natur. Når man vurderer å bygge ut fornybar energi, er det viktig å gå grundig og kunnskapsmessig fram. Dersom ny fornybar energi har store negative konsekvenser for naturen, må myndighetene si nei til utbygging.
Hvorfor skal vi satse på vindkraft i Norge?
Vindkraft i Norge er ikke et enten-eller-spørsmål. Ikke alle foreslåtte vindkraftverk bør bygges. Men ikke alle bør avslås heller. Med gode nok prosesser og utredninger vil det være mulig å bygge vind, både på land og til havs, med akseptable konsekvenser for naturen og eventuelle naboer, og i tråd med urfolks rettigheter. Det vil også være nødvendig om Norge skal klare å få opp fornybarandelen i energiforbruket, få ned klimagassutslippene og unngå klimakatastrofe.
Greenpeace krever grundige utredninger i forkant av alle inngrep i norsk natur enten de kommer fra vindkraft, hyttebygging, oppdrettsanlegg, motorveier eller skogsdrift. Myndighetene må si nei dersom et foreslått prosjekt bryter med vår forpliktelse til å ta vare på sårbare arter.
LES OGSÅ: Menneskerettighetsbruddene mot samene på Fosen må stanses
Myter og fakta om vindkraft
Det finnes mange myter om vindkraft. Nettstedet Faktisk.no har laget en gjennomgang av de vanligste mytene, og det finnes mange feilaktige oppfatninger om vindkraft. Noen av disse er:
Fører det til mer klimagassutslipp å bygge vindturbiner enn de produserer?
Det britiske nettstedet FullFact har sett på denne påstanden, og viser blant annet til en livsløpsanalyse der forskere ser på de totale utslippene fra produksjon og drift av to ulike typer vindturbiner. Ifølge analysen gikk begge vindturbintypene i pluss etter syv måneder i drift. Gjennomsnittlig levetid for en vindturbin er om lag 20 år.
Fører vindkraft til store utslipp av mikroplast?
På nettet og i sosiale medier sirkulerer det flere tall på hvor mye mikroplast vindturbiner slipper ut. Enkelte viser til at utslippene er så mye som 1,5 tonn mikroplast fra hver vindturbin gjennom turbinens levetid. En gjennomgang av faktisk.no peker på at det er gjort lite forskning på feltet, men basert på det man vet så antar man at en turbin i løpet av levetiden vil slippe ut 6 kg mikroplast. Årlige utslipp fra hver turbin ligger på opptil 200 gram mikroplast. I Norge har vi i overkant av 1400 vindturbiner i drift. Årlige utslipp av mikroplast fra vindkraften blir omtrent 280 kg, eller 0,28 tonn. Til sammenligning ligger Norges samlede mikroplastutslipp fra landbaserte kilder et sted mellom 9000-33 000 tonn i året. Mikroplast fra vindkraft utgjør altså et lite problem, men det betyr selvsagt ikke at vindkraftbransjen ikke skal ta ansvar for å redusere disse utslippene.
Fører vindturbiner til utslipp av Bisfenol A?
Bisfenol A er et industriframstilt kjemisk stoff, og brukes blant annet til produksjonen av plastmaterialet polykarbonat. Det er et stoff som vil være hormonforstyrrende for både mennesker og livet i naturen. På Folkehelseinstituttets sider kan du lese mer om stoffet. I en del vindturbinder brukes polykarbonat. Når turbinene står i vær og vind slites det av små mengder mikroplast som du kan lese om over. Det har fått flere til å spørre om vindkraft vil spre bisfenol A i naturen. Til Faktisk.no sier Miljødirektoratet «at det er svært sjeldent at slitasjen på vindturbinene blir så store at det slippes ut BPA (Bisfenol A)».
Har alle vindkraftanlegg i Norge bidratt til å ødelegge uberørt natur?
Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE) har sammen med blant annet Miljødirektoratet laget et kunnskapsgrunnlag om virkningene fra vindkraft på land. En gjennomgang av de vindturbinene som har blitt bygget i Norge viser at 385 kvadratkilometer med uberørt natur har blitt lagt beslag på. Det er for mye, og understreker bare at det finnes vindkraftverk som ikke burde fått tillatelse. Samtidig viser kunnskapsgrunnlagte at halvparten av de utbygde vindparkene ikke har lagt beslag på uberørt natur. Det viser at det er mulig å bygge vindkraft uten å ødelegge uberørt natur. Så må utbygging av vindkraft også ta hensyn til urfolks rettigheter og truede arter på rødlista (selv om det ikke bygges i uberørt natur, kan vindkraft komme i konflikt med truede arter).
Er vindkraft dyrere enn andre typer energi?
En gjennomgang av kostnadene ved ulike former for energiproduksjon, gjort av rådgivningsselskapet Lazard, viser at vindkraft er blant de billigere formene for energiproduksjon, at det er billigere enn atomkraft, og at vindkraft på land er billigere enn kullkraft og gasskraft. Prisen på vindkraft og solkraft har i tillegg falt betydelig de siste årene, noe som gjør at vindkraft i dag er konkurransedyktig med fossil energi uten subsidier på steder med gode vindforhold.
Hvor farlig er vindkraft for fugle- og dyreliv?
Vindkraft påvirker naturen i området der anlegget bygges, og det er viktig å ta hensyn til sårbare og truede dyre- og fuglearter når nye inngrep i naturen gjøres. Påvirkningen på fugle- og dyrearter kommer både fra støy og arealinngrep, og mange fugler dør når de kolliderer med vindturbinbladene. Det er derimot ikke sikkert at vindkraft fører til mer dødelighet for fugler enn andre energityper.
I en studie publisert i tidsskriftet Renewable energy i 2012 påpeker forfatterne at atomkraftverk fører til rundt dobbelt så høy dødelighet for fugl per energienhet, og at kullkraftverk fører til rundt 20 ganger så høy dødelighet per energienhet. Dette omtales som et foreløpig resultat, men viser at det er grunn til å se konsekvensene for fuglelivet i sammenheng med andre trusler og utbyggingsprosjekter, og med hvor levedyktige bestandene og artene i området hvor man vurderer utbygging er.
Utbygging av vindkraft har konsekvenser for villrein, og også for reindrift. Greenpeace støtter urfolks rett til tradisjonsbasert liv i tråd med FNs konvensjon om urfolks rettigheter, og støtter prinsippene om “free, prior and informed consent” ved utbygginger og inngrep. Hensynet til reindrift og samiske forhold må tas med i betraktningene når et vindkraftverk vurderes for utbygging. Det er ikke gitt at et prosjekt som vurderes i et område som er viktig for tradisjonell samisk livsførsel er et godt prosjekt, selv om de øvrige miljøkonsekvensene skulle være små.
LES OGSÅ: «Norsk olje er miljøvennlig» og ni andre oljemyter
Fordeler ved å bygge ut vindkraft i Norge
Vindkraft er en lønnsom klimaløsning
De siste årene har kostnadene ved ny fornybar energi sunket betydelig. Dette gjelder særlig solenergi, hvor prisen har stupt til en fjerdedel av det den var i 2009, og fremdeles synker. Prisen på vindkraft har ikke gått ned like mye, men har blitt redusert med rundt en tredjedel samme periode. Dette gjør at vindkraft nå konkurrerer med fossil energi, også uten støtteordninger.
Dette er også en viktig en viktig grunn til at vindkraft er på fremmarsj i Europa. I 2019 stod vindkraft for én syvendedel av elektrisitetsproduksjonen i Europa, og det gjøres stadig fremskritt for å produsere klimavennlig energi mer effektivt og renere for planeten. Utenfor østkysten av USA planlegges det store vindkraftverk til havs som skal forsyne de store byene med ren strøm, og offshore vindkraft er ventet å levere hele 10 prosent av Storbritannias samlede elektrisitetsbehov i 2020.
Vindkraft til havs en unik mulighet for Norge
Selv om vindkastene oftere er hardere til sjøs, produseres den aller meste fornybare energien i dag på landjorda. Dette er derimot i ferd med å endre seg, noe eksemplene over også viser.
Det internasjonale energibyrået (IEA), som er kjent for å være konservative når det gjelder fornybar energi, anslår at mengden strøm som leveres av offshore vindkraft i verden vil firedobles i løpet av de kommende ti årene, med en vekst på over 30 prosent i året de siste årene siden 2010. Dette skjer fordi kostnadene reduseres, og vindkraftverkene blir mer effektive.
Også for vindkraftverk til havs er det viktig at myndighetene legger strenge miljøstandarder til grunn. I likhet med vindkraft på land kan vindkraft til havs ha konsekvenser for sårbare fuglearter, og dersom vindkraft til havs bygges med faste fundamenter i havbunnen, kan det ha konsekvenser for livet på havbunnen i utbyggingsfasen. Det er derfor viktig at man undersøker trekkruter for truede fuglearter og sikrer at utbygginger ikke skjer i sårbare områder for bunndyr og fisk.
Dagens havvindprosjekter er stort sett bygget på fundamenter som sitter fast i havbunnen. En annen mulighet er å produsere vindkraft ved hjelp av flytende turbiner, som kun er ankret opp i havbunnen. Norge har nå godkjent bygging av vår først flytende havvindpark – Hywind Tampen. Norge har gode forutsetninger for å utvikle teknologi knyttet til flytende vindkraft, ettersom vi har en leverandørnæring med erfaring fra norsk oljeindustri. Ifølge en Menon-rapport er det et potensial for 128 000 årsverk knyttet til offshore havvind i Norge. Dette er en stor industrimulighet for Norge, som krever ytterligere forskning og investering.
Oppsummering om vindkraft
Det er fordeler og ulemper ved vindkraft, som med alle andre former for energi. Et viktig argument for vindkraft er at verden trenger mer fornybar energi, og det finnes et stort potensial i vindkraft. Når Norge bygger ut vindkraft på land, må det skje på en måte som veier positive og negative effekter for miljøet. Inngrep som går ut over sårbare arter og økosystemer som står på rødlista, eller som truer urfolks rettigheter, må ikke tillates. Norge har ansvar for og mulighet til å satse på og utvikle ny teknologi for vindkraft til havs.
Få nyheter, oppdateringer og tips om klima og miljø på e-post. Du kan vente deg oppdateringer fra oss noen ganger i måneden, og kan melde deg av når som helst.