Norsk oljeindustri og norske politikere kommer stadig med faktafeil om hvor lønnsom og miljøvennlig norsk olje er. Her har vi samlet noen av de vanligste mytene om olje i Norge og norsk oljeproduksjon.
Ti myter om norsk olje- og oljeproduksjon
Klikk på en påstand for å gå direkte til den.
Hvorfor grønn og miljøvennlig norsk olje er en falsk historie
Forbrenningen av fossile energikilder som kull, olje og gass er hovedårsaken til klimaendringene i verden. Både FNs klimapanel og Det internasjonale energibyrået (IEA) sier at det ikke er rom for noen nye olje- og gassfelt om vi skal greie 1,5-gradersmålet.
I Norge er utvinningen av olje og gass den største kilden til CO2-utslipp. Norge planlegger for økt olje- og gassutvinning de neste årene. Flere av feltene vil produsere olje og gass lenge etter 2050, da verdens utslipp må være netto null.
Norske oljeselskaper og politikere rettferdiggjør den stadige letingen etter mer olje og gass blant annet med påstander at Norge har renere olje enn andre land, og at elektrifisering av sokkelen vil gjøre norsk olje grønn og bærekraftig. Under svarer vi på ti vanlige myter om norsk oljeproduksjon og olje i Norge og deler faktaen du burde kjenne til.
Hvor mye forurenser norsk olje?
Olje- og gassutvinning er den største kilden til utslipp i Norge, med 11,6 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2023. Olje og gass står for omtrent en firedel av utslippene i Norge. Samtidig er CO2-utslippene fra oljen og gassen som eksporteres og brukes i utlandet, omtrent ti ganger så høye som alle norske utslipp innenlands totalt.
LES OGSÅ: CO2-utslipp i Norge: Dette må du vite
Myter om olje i Norge og norsk oljeproduksjon
1. Det er bedre at vi i Norge produserer olje, enn at land som Saudi-Arabia gjør det
Svar: Norges har ikke «verdens reneste olje»
Hvorfor påstanden ikke stemmer: Klimaforskerne er krystallklare på at bruken av olje, kull og gass må reduseres i et raskt tempo for å nå klimamålene. Olje fra Norge er på ingen måte renere enn olje fra andre land. Det er selve bruken av oljen som fører til klimaendringer. Produksjonen står kun for omkring 2 prosent av de totale utslippene. Det er ikke nok å produsere fossil energi med lavere utslipp fra produksjon.
Norsk oljelobby mener Norge burde produsere de siste dråpene verden trenger, fordi Norge har den «reneste» oljeproduksjonen i verden. Men det er ikke slått fast at norsk oljeproduksjon har verdens laveste utslipp. For eksempel finnes det statistikk som viser at oljeprodusentene i Midtøsten gjennomsnittlig har lavere utslipp enn Norge. Men det norsk oljeindustri uansett sjelden snakker om, er at nesten alle utslipp kommer fra selve forbrenningen av olje.
Norsk olje er heller ikke oljen med lavest avtrykk på naturen. I 2019 slapp oljenæringa ut ca. 190 000 tonn kjemikalier i havet. De årlige utslippene har ikke blitt lavere på flere år. Mye av dette er i særlig sårbare økosystemer, som allerede er presset av klimaendringene og andre trusler.
Nylig viste en rapport fra FNs miljøprogram at Norge er det oljeproduserende landet som er best egnet i hele verden til å fase ut sin oljenæring. Dette fordi vi har en stor økonomi utenom oljenæringen, mye penger på bok og en velutdannet befolkning. Saudi-Arabia burde også kutte ut sin olje. Men vi må kunne forvente mer av et rikt, velutdannet og demokratisk land som Norge.
LES OGSÅ: Ny rapport: Norsk olje og gass forverrer klimakrisen
2. Hvis Norge produserer mindre olje, vil bare noen andre produsere mer
Svar: Forskning viser at redusert norsk oljeproduksjon vil gi lavere CO2-utslipp globalt
Hvorfor påstanden ikke stemmer: Det er ingen forskning som viser at kutt i norsk oljeproduksjon vil taes helt over av produksjon i andre land. Tvert imot viser forskning på området at norsk oljestopp vil ha mer å si for klima enn om vi kuttet alle andre utslipp i hele Norge.
En studie fra SSB i 2013 viste at globale klimagassutslipp vil reduseres med om lag 1 mill. tonn CO2 for hver prosent vi kutter i oljeproduksjonen. Det tilsvarer 2 prosent av alle utslipp i Norge. Den mye omtalte Rystad-rapporten fra valgkampen i 2021 konkluderer også med at redusert norsk oljeproduksjon vil gi lavere CO2-utslipp globalt.
Forskning fra andre land (f.eks. USA ) viser det samme: Kutt i oljeproduksjon gjør olje dyrere, og dermed fornybar energi og lavere forbruk mer attraktivt (kilde: Her, her, her, her og her, for å nevne noen).
Når oljelobbyen sier at Norge har verdens reneste olje (som altså ikke er sant, se forrige myte), er det fordi de mener Norge har lavere gjennomsnittlige utslipp fra produksjon av olje. Men produksjonen av olje står bare for nærmere 2 prosent av utslippene fra olje. De resterende 98 prosentene kommer fra bruk av oljen, og den er det lite å gjøre med. For klimaet spiller det en mye større rolle hvor mye olje som pumpes opp, enn hvilken olje som pumpes opp.
3. Uten olje i Norge vil velferdsstaten kollapse
Svar: Det vil gå helt fint med Norge om vi faser ut oljen
Hvorfor påstanden ikke stemmer: En rapport fra SSB høsten 2020 viser at utfasing av norsk olje- og gassproduksjon vil ha relativt liten effekt på økonomien. Veksten i Norges bruttonasjonalprodukt (verdien av norsk økonomi) vil fram mot 2050 reduseres med 0,5-1 prosent i det mest radikale scenarioet i rapporten. Der er utgangspunktet i at det ikke blir gitt ut nye oljelisenser etter 2022, og at de svært gunstige skatteordningene for oljeindustrien fjernes fra 2025.
Mange bekymrer seg for hva som vil skje hvis Norge slutter med olje. Men rapporten viser at oljekutt vil ha en kostnad, men at den ikke er i nærheten av så stor som oljelobbyen varsler om. Andre analyser viser et lignende bilde. Det forklarer hvordan Finland, Sverige og Danmark alle har fungerende velferdssamfunn uten en massiv fossilnæring.
LES OGSÅ: Hva skal vi leve av etter oljen?
4. Oljeboring i nye områder vil være lønnsom langt inn i framtiden
Svar: Det er tvilsomt at det vil lønne seg med oljeboring flere tiår inn i framtiden
Hvorfor påstanden ikke stemmer: Oljeboring har vært uvurderlig for norsk økonomi og arbeidsliv i femti år. Men det er tvilsomt at det vil lønne seg med oljeboring flere tiår inn i framtiden, slik regjeringa har planlagt.
Dersom verden når klimamålet, vil naturligvis etterspørselen etter olje og gass reduseres drastisk. «Klimarisikoutvalget», som ble satt ned av regjeringen i 2018, advarte mot at oljeinvesteringer kunne ende som økonomiske tapsprosjekter for staten, og foreslo at investeringene «stresstestes» opp mot klimamålene. Flere samfunnsøkonomer har advart mot at staten kan ende opp med å tape penger på oljeboring i framtiden, særlig i Barentshavet, hvor det er langt til land og eksisterende infrastruktur.
Det eneste oljefeltet i produksjon i Barentshavet er Goliatfeltet. I tillegg til å være gjenstand for utallige sikkerhetsbrudd og utslipp av store mengder kjemikalier, er det knyttet stor usikkerhet ved om det noen gang vil bli et lønnsomt felt. Ifølge beregninger fra NMBU har feltet en samlet samfunnsøkonomisk lønnsomhet på minus 12 mrd. kroner.
LES OGSÅ: Ni spørsmål og svar om Parisavtalen
5. Oljenæringa i Norge er ikke subsidiert
Svar: Feil! Det norske skattesystemet stimulerer til investeringer i olje
Hvorfor påstanden ikke stemmer: Grønn skattekommisjon, Scheelutvalget, Ekspertutvalg for grønn konkurransekraft og Norges eget Finansdepartement har alle påpekt at skattesystemet for petroleumsnæringen ikke er «investeringsnøytralt». Det vil si at skattesystemet stimulerer til oljeinvesteringer – i en tid der økonomien burde omstilles vekk fra fossil energi.
Dette er bakgrunnen for at flere samfunnsøkonomer mener oljeboring kan bli ulønnsom for Norge – særlig hvis verden når klimamålene. Det er fordi vi har et skattesystem hvor staten tar mesteparten av inntektene, men også den økonomiske risikoen for oljeboring. På grunn av disse skattereglene risikerer vi at oljeboring i Barentshavet er lønnsom for selskapene, men et økonomisk tap for samfunnet og skattebetalerne.
6. Norsk olje og gass vil hjelpe de fattigste i verden
Svar: Redusert norsk oljeproduksjon vil bety lite for energisituasjonen for verdens fattige
Hvorfor påstanden ikke stemmer: Med noen veldig få unntak eksporterer ikke Norge olje og gass til utviklingsland. Dermed vil redusert norsk oljeproduksjon ha liten betydning for energisituasjon for verdens fattige. Om lag 770 millioner mennesker mangler i dag tilgang til elektrisitet. Det haster at disse får tilgang til fornybar energi, som også er billigere enn fossil energi.
Klimaendringene rammer de som har minst, hardest. Hvis vi vil hjelpe de fattigste i verden, burde vi kompensere for klimaskaden vi har påført, og bidra til klimatilpasning i lavinntektsland. Det kalles klimarettferdighet.
7. Norsk oljebransje skal bli utslippsfri innen 2050
Svar: Elektrifisering av sokkelen gjør ikke norsk olje utslippsfri
Hvorfor påstanden ikke stemmer: Det stemmer at deler av norsk oljebransje har gått sammen med LO og NHO for å elektrifisere produksjonen av olje og gass. I dag bruker de fleste plattformer gass som energikilde for å produsere olje eller gass, som blir til store C02-utslipp fra norsk sokkel.
Nå vil bransjen elektrifisere produksjonen, blant annet med strøm fra land. Det vil på ingen måte gjøre oljebransjen utslippsfri. CO2-utslipp fra oljeproduksjonen står for bare om lag 2 prosent av utslippene. De resterende 98 prosentene kommer fra bruk. For å bli utslippsfrie holder det ikke å elektrifisere Norges oljeproduksjon. Oljeproduksjonen må fases ut.
LES OGSÅ: Elektrifisering av Melkøya: Ingen tør å snakke sant
8. Hvis ikke Norge tar opp oljen, vil russerne gjøre det
Svar: Det er det ingen grunn til å tro
Hvorfor påstanden ikke stemmer: Det er ingen grunn til å tro at Russland hverken vil eller kan pumpe opp fossile ressurser i norsk økonomisk sone. Det ville vært et tydelig lovbrudd. Enkelte norske politikere har vært bekymret for at det kan ligge ressurser i Barentshavet som overskrider skillelinjen mellom Norge og Russland. I et slikt hypotetisk scenario kan ressursene hentes opp av begge land.
For klimaet har det ingenting å si om det er Norge eller Russland som henter opp oljen, den bidrar til like mye CO2-utslipp uansett hvor den kommer fra. Men historisk har Norge vært langt mer aggressive enn Russland for å bore etter olje og gass i Barentshavet. I 2010 viste en studie fra FNI at Norge har boret dobbelt så mange letebrønner som russerne har på sin side, de siste 15 årene. Ifølge FNI har trenden fortsatt også etter 2010.
9. Europa vil trenge norsk olje og gass i uoverskuelig framtid
Svar: Europas behov for olje og gass faller raskt
EU-landene har gjort juridisk bindende vedtak om å fase ut olje og gass fra sine energisystemer. Målene har blitt styrket etter Russlands invasjon av Ukraina. Derfor vil etterspørselen etter både olje og gass synke drastisk fremover.
Selv om EU faser ut all russisk gass og LNG-import (LNG er flytende gass som sendes med skip i stedet for i rørledninger), har ikke EU-landene behov for et eneste nytt olje- eller gassfelt. Det er hovedkonklusjonen i en rapport fra 2024, skrevet av Zero Carbon Analytics på oppdrag fra Greenpeace og andre miljøorganisasjoner.
Rapporten tar utgangspunkt i den vedtatte EU-politikken. Rapporten viser at det vil være overkapasitet av gass i EU i 2034. Dersom EU lykkes med en enda mer ambisiøs klimapolitikk, vil det skje enda tidligere.
EUs to største tilbydere av rørgass, Algerie og Norge, har til sammen nok gassreserver i eksisterende felt til å dekke EUs behov for gass i framtiden. Det er ikke behov for at landene åpner nye felt.
LES OGSÅ: Fornybar energi er framtiden
10. Norsk olje har små miljøkonsekvenser / Norges oljeproduksjon skader ikke naturen
Svar: Mange oljelisenser er i særlig sårbare områder, og vi vet at ulykker kan skje
Hvorfor påstanden ikke stemmer: Mange av oljelisensene, spesielt de som er gitt ut i nyere tid, er i særlig sårbare og verdifulle områder. Det foregår oljeboring i nærheten av koraller og i gytefelt, hvor fisken reproduserer seg. Disse områdene er viktige for det marine økosystemet, og dermed for de naturbaserte næringene vi skal leve av i framtiden.
En større ulykke vil være katastrofal for fiskerinæringen, viser forskning fra Havforskningsinstituttet. Vi vet at ulykker kan skje. Som Equinors tidligere landsjef i USA skrev om oljeulykkene der: “Ingen industriell virksomhet er helt risikofri”.
LES OGSÅ: Equinor og bærekraft: Seks ting du bør vite
Også mindre utslipp bidrar til å presse økosystemet, og utgjør dermed en trussel mot fiskerinæringen. For egg av fiskearten hyse skal det for eksempel bare små doser oljesøl til før fisken ikke vokser opp. Nylig delte regjeringen ut oljelisenser i den sårbare iskantsonen, som er hjemmet til tusenvis av arter. Blant annet krepsdyr, polartorsk, torsk og lodde lever her.
Forskning fra Havforskningsinstituttet viser at selv små mengder olje er svært skadelige for polartorsken, som er en nøkkelart i det arktiske økosystemet. Oljeboring i områder som iskantsonen fortrenger livet i havet, og dermed grønne, havbaserte næringer.
LES OGSÅ: Grønnvasking: 11 ting Equinor ikke vil du skal vite
Oppsummering om norsk olje og oljeproduksjon
Det finnes mange myter om norsk olje, ofte presentert av oljebransjen selv og oljevennlige politikere. I denne artikkelen har vi tilbakevist noen av de vanligste mytene om norsk olje, som at Norge har «verdens reneste olje», og at elektrifisering av norsk sokkel vil gjøre oljen vår bærekraftig.
Hvorfor Norge bør slutte å lete etter olje
Olje og gass er Norges største forurenser og kilde til CO2-utslipp. På grunn av olje- og gasseksporten vår er Norge faktisk også landet i verden som eksporterer nest mest CO2 per innbygger, kun bak Qatar. For å ta vare på klima er Norge derfor nødt til å fase ut olje og gass og satse på mer fornybar energi.
Få nyheter, oppdateringer og tips om klima og miljø på e-post. Du kan vente deg oppdateringer fra oss noen ganger i måneden, og kan melde deg av når som helst.
Vær med
