“Blått hydrogen” er oljelobbyens nyeste forsøk på å grønnvaske forurensende olje- og gassproduksjon. Greenpeace krever et reelt grønt skifte.
Etter mange år med press fra miljøbevegelsen, har Det internasjonale energibyrået (IEA) endelig laget et energiscenario som når Parisavtalens mål om å begrense global oppvarming til 1,5 grader. Analysen viser klokkeklart at alle nye lisenser til kull, olje og gass strider direkte mot klimamålet. Med det har IEA gått fra å være oljelobbyens beste venn og mentor, til å si det samme som klimaforskerne har sagt i årevis: Det er funnet mer fossil energi enn det kloden tåler at vi brenner.
Likevel vil ikke oljelobbyister og favorittpolitikerne deres ha Norge med på noe olje- og gasskutt. Siden rapportlanseringen har blant annet lobbyorgansisasjonen Norsk olje og gass, politikere fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, samt LO og NHO sagt at Norge kan produsere mer gass enn det rapporten legger opp til, fordi vi kan omgjøre gassen til såkalt “blått hydrogen”. Problemet er bare at IEA-rapporten allerede inneholder betydelige mengder gass til bruk i blått hydrogen, i tillegg til at blått hydrogen ikke er en noen god klimaløsning.
Men hva er egentlig blått hydrogen, og hvorfor er det ikke en god klimaløsning?
Hva er (blått) hydrogen?
Hydrogen er en såkalt “energibærer”: Som en nykokt potet holder på varme, er det mulig å skape hydrogen som holder på energi til å brukes senere. Det kan ha mange fordeler i det grønne skiftet. Først og fremst er hydrogen viktig for å fase ut fossil energi i enkeltsektorer som er veldig vanskelig å elektrifisere. Hydrogen kan holde på mye energi uten å være tungt og stort. Derfor kan det være en god løsning for store fraktskip, som måtte trengt et gigantisk batteri for å bli elektrifisert. Hydrogen kan også erstatte fossil energi i industrien.
Men all hydrogen er ikke skapt på samme måte. Mesteparten av hydrogenet som skapes i dag er produsert med fossil energi, og medfører store klimagassutslipp. Dette kalles ofte for grått hydrogen. I likhet med grått hydrogen, blir blått hydrogen også fremstilt med fossil energi, nærmere bestemt gass. Forskjellen er at blått hydrogen også innebærer karbonfangst og lagring av utslippene, altså at utslippene blir fanget og lagret under bakken. Men betyr det at blått hydrogen er en nullutslippsløsning?
Det finnes bare noen få fabrikker som produserer blått hydrogen i dag, og de som gjør det fanger bare opp deler av utslippene. Slik vil det sannsynligvis også være hvis blått hydrogen tar av i en større skala. Kostnaden av å fange opp utslippene øker jo større andel som fanges opp. Å fange alt er veldig kostbart og teknisk vanskelig.
Derfor er blått hydrogen en dårlig klimaløsning
I 2006 vedtok den rødgrønne regjeringen å bygge det forurensende gasskraftverk Mongstad, med betingelsen om at CO2en fra anlegget skulle fanges og lagres. Men CO2-fangsten fikk de aldri til, og i 2017 ble det vedtatt at anlegget skulle legges ned. Da hadde det blitt sluppet ut 3,8 millioner tonn CO2. Vi må passe oss for politikere som sier tut og kjør i olje- og gasspolitikken, med lovnader om at teknologien vil fikse problemet. Blått hydrogen krever fortsettelsen av gassindustrien, og vi har ingen garanti på at karbonfangsten vil virke.
Selv hvis karbonfangsten er vellykket, vil det sannsynligvis bare være snakk om en andel av utslippene, siden det å fange opp alt er dyrt og vanskelig. I tillegg er det knyttet betydelige helse- og forurensningsproblemer til blått hydrogen. Med andre ord innebærer blått hydrogen uansett store klimagassutslipp og en forurensende fossilnæring.
EU og IEA tror heller på fornybar energi
Til tross for dette legger den ferske IEA-rapporten opp til vekst i blått hydrogen fram mot 2050. Likevel finner de at det er planlagt å hente opp nok gass til å dekke behovet. Det trengs ikke mer. Spesielt ikke fra dyre, umodne områder langt nord i Barentshavet. Når politikere argumenterer for at Norge ikke trenger å forholde seg til IEA-rapporten, virker det som at de tror IEA har glemt blått hydrogen. Det har de på ingen måte.
Samtidig tror IEA på langt større vekst i hydrogen produsert fra fornybar energi, såkalt grønt hydrogen, som fremstilles gjennom elektrolyse. Det er fordi grønt hydrogen, i motsetning til blått, kan produseres helt uten klimagassutslipp. I tillegg er det mye som tyder på at grønt hydrogen kan bli billigere enn blått.
Det samme mener EU: I deres klassifiseringssystem for hva som er en bærekraftig investering, faller blått hydrogen ut. I følge Europakommisjonen er fossile investeringer ikke i tråd med klimamålet, og kommisjonen anbefaler ansvarlige investorer å heller investere i grønt hydrogen.
Hvorfor velge fossilt når løsningen er soleklar? Når selv IEA sier at nok er nok for det norske oljeeventyret, er det på tide å sette i gang en rettferdig grønn omstilling. Vi må la olja ligge og satse fornybart.
Enig? Skriv under oppropet for at stortingspolitikerne som velges i september må la olja ligge!
