Blant alle energikildene er fornybar energi den soleklart mest miljøvennlige. Vi må sørge for at overgangen til et samfunn uten klimagassutslipp skjer i tråd med miljøet.
Problemet med fossil energi
Av all energien som brukes i verden i dag kommer 80 prosent fra fossile kilder. Olje, kull og gass er fossile ressurser – energi som var i planter og natur for millioner av år siden, som siden den gang har ligget begravet under jord- og havoverflaten, og som vi mennesker har lært å hente opp og utnytte til energi.
Siden den industrielle revolusjonen for 200 år siden, har fossil energi sørget for store framskritt. Men fossile brensler har også ført til enorm forurensning. I 2015 markerte vi en sørgelig merkestein. For første gang passerte vi en én grad varmere klode på grunn av klimaendringer. I 2020 passerte vi 1,1 grad, og vi er på full fart mot en 3 eller 4 grader varmere verden dersom vi ikke handler raskt for å få utslippene ned. En 3-4 grader varmere verden vil være katastrofalt for mennesker og natur.
Heldigvis finnes det bedre måter å produsere energi på. Solenergi, vindkraft, vannkraft og andre fornybare energikilder er langt mer miljøvennlige enn fossil energi. I dag utgjør vind- og solkraft bare 2 prosent av verdens energiproduksjon, mens vannkraft utgjør 2,5 prosent. Heldigvis har solenergi og vindkraft et enormt potensial, og er blant de kildene som vokser mest. Men de vokser ikke raskt nok til å dekke verdens energibehov.
Resten av verdens energiproduksjon består av atomkraft (5 prosent) og bioenergi (10 prosent). Atomkraft har store utfordringer knyttet til avfallshåndtering, at restprodukter kan brukes i atomvåpen og at ulykkespotensialet er stort. Bioenergi har utfordringer knyttet til avskogning, og at det legger beslag på matjord.
En tredjedel av energien vi bruker i Norge er forurensende
Norge er et av verdens rikeste land, og et av de landene som er best stilt i møte med klimakrisen. Nesten all elektrisiteten (98 prosent) som produseres på fastlandet i Norge, er fornybar, og kommer særlig fra vannkraft. Strøm som brukes i Norge er, i motsetning til i mange andre land, utslippsfri å produsere.Men selv om strømmen vår i stor grad er fornybar, kommer bare litt over halvparten av energien som brukes i Norge i form av strøm.
Om vi regner på all energien som brukes, kommer rundt en tredjedel fra forurensende kull, olje og gass. Energi er ikke bare strømmen i støpselet hjemme, men også energien som brukes i industriovner, bilmotorer og til oppvarming. Det holder ikke bare at strømmen vår er fornybar, all energien vi bruker må være utslippsfri. Norge har altså fremdeles et stykke igjen på veien mot å bli et fornybarsamfunn – et samfunn hvor energiforbruket vårt ikke forurenser kloden.
Det gjenspeiles også i klimagassutslippene, som har vokst siden 1990-tallet, og som i motsetning til de fleste EU-land ikke har begynt å synke markant etter hvert som klimakrisen har satt inn. De norske utslippene av klimagassen CO2 har økt med om lag 25 prosent mellom 1990 og 2018.
Norge er også en del av et Europa som trenger samordning og energisolidaritet i omstillingen til et lavutslippssamfunn. Det krever at vi reduserer vårt energiforbruk gjennom energieffektivisering og -sparing. I tillegg bør vi også bidra med den fornybare energien vi kan, for eksempel ved energiutveksling med andre land gjennom kraftkabler.
Fornybar energi i Norge
Norge har en lang historie med utslippsfri energi. Siden starten av 1900-tallet har norske elver og vassdrag bidratt med strøm til norske hjem. Men det har også kommet med en kostnad for naturen, og Greenpeace mener det ikke burde bygges ut ny vannkraft i norsk natur. Mange av de store vassdragene er bygget ut, og resten er vernet, til naturens beste.
Norge har et stort potensial for å spare og effektivisere måten vi bruker energi på. Det å gå over til elbiler, istedenfor fossilbiler, er en måte å gjøre dette på. En elbil kan kjøre opp mot 5 ganger så langt på samme energimengde som en fossilbil. Det er også stort potensial for å isolere norske hus og næringsbygg bedre og noe potensial for oppgradere og øke kapasiteten i eksisterende vannkraftanlegg uten store nye inngrep.
Likevel kommer vi ikke unna at en strategi som bare lener seg på å spare og effektivisere er en strategi som
1) Satser alt på ett kort, istedenfor å bruke hele spekteret av tiltak for å få ned klimagassutslippene
2) Ikke er nok dersom verdens utslipp skal til null eller nært null
Dersom Norge, Europa og verden skal nå målene om å redusere klimagassutslippene for å unngå farlige klimaendringer, må også Norge bidra med fornybar energi, på en måte som best mulig tar vare på vår viktige natur.
Norge er et av landene i Europa som ligger mest værutsatt, og hvor det blåser mest. Vi har derfor et godt utgangspunkt for å bruke vinden til å lage fornybar energi, som kan brukes til å erstatte fossil energi. I tillegg ligger det et stort potensial i solenergi i Norge.
De siste årene har også kostnadene ved ny fornybar energi har sunket betydelig. Dette gjelder særlig solenergi, hvor prisen har stupt til en fjerdedel av det den var i 2009, og fremdeles synker. Prisen på vindkraft har ikke gått ned like mye, men har blitt redusert med rundt en tredjedel samme periode. Dette gjør at vindkraft nå konkurrerer med fossil energi, også uten støtteordninger.
LES OGSÅ: «Norsk olje er miljøvennlig» og ni andre oljemyter
Norge har et ansvar for å ta vare på naturen
Norge har ikke bare en forpliktelse til å redusere klimagassutslippene, men også en forpliktelse til å ta vare på naturen. FNs naturpanel har slått fast at menneskelig aktivitet truer eksistensen til én million arter, og en av hovedkildene til dette er tap av leveområder for de artene som er truet. En annen betydelig årsak til artsutryddelse er forurensning og et klima i rask endring. Tapet av arter, leveområder og klimaendringer henger tett sammen.
I Norge har vi flere truede dyr, fugler og planter. Den majestetiske hubroen er for eksempel «sterkt truet» av miljømyndighetene, blant annet på grunn av reduksjon i leveområder.
Noen områder har blitt vernet for å ta vare på artsmangfoldet som lever der, eller fordi de har en spesielt stor verdi for økosystemene i naturen. Andre områder er foreslått vernet, men myndighetene er ikke raske nok med å få vernet denne naturen. Verneområder og foreslåtte verneområder må respekteres. Vi trenger mer vern av sårbar og verdifull natur, ikke mindre.
Derfor er ikke all vindkraft god vindkraft. Les mer om hva vi mener om vindkraft og havvind her.
Oppsummering om fornybar energi
Skal verden ha en sjanse til å unngå en enda mer omfattende klimakrise enn den vi allerede står i, må verdens utslipp av klimagasser ned. En del av dette må skje gjennom redusert energibruk, men noe må også skje ved at fornybar energi erstatter fossil energi. Dette krever at alle land deltar i den fornybare energidugnaden, og det må også Norge. For å få ned egne klimagassutslipp, og for å bidra til å redusere Europas utslipp.
Få nyheter, oppdateringer og tips om klima og miljø på e-post. Du kan vente deg oppdateringer fra oss noen ganger i måneden, og kan melde deg av når som helst.